Går fra Digi.no til Altinget

Ansvarlig redaktør Lars West Johnsen i Dagsavisen svarer i et Facebook-innlegg på at Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk mener aviser som ikke trykker en nå mye omtalt MIFF-annonse er «ytringsfrihetens fiender»:

– Nei, vi er anstendighetens forsvarere, skriver West Johnsen.

West Johnsen skriver at han synes MIFF-annonsen som takket Israel for angrep på Iran ble for drøy, og sa nei til å trykke den.

– Det er utøvelse av vår ytringsfrihet. Annonsen jeg sa nei til, var grunnleggende støtende fordi den takket for krig, for vold og død, og for at noen land skal kunne ta seg til rette. Det var en takk for et ulovlig angrep (offisiell norsk linje) og for et attentat mot en statsleder. Det er nok til å si nei, selv om ingen gråter for Khomenei, skriver West Johnsen, som også viser til at annonsen han ble forelagt inneholdt faktiske feil.

– Dagsavisen trykker ikke takksigelser for angrepskrig. Selbekk må kalle meg hva han vil, det sier aller mest om han, legger Dagsavisen-sjefen til.

Han skriver at han forsvarer ytringsfriheten hver dag ved å slippe til et mangfold av stemmer i avisa, og at Dagsavisen har trykket MIFF-annonser før.

– Men jeg står også opp for anstendigheten i offentligheten. Vi hyller ikke krig – det er i lengden det viktigste forsvaret for ytringsfrihet og demokrati.

Den avtroppende generaldirektøren i BBC, Tim Davie, kommer til Nordiske Mediedager i Bergen i mai.

Davie kunngjorde i november at han går av etter flere år som øverste leder i den britiske allmennkringkasteren. Beslutningen kom etter kraftig kritikk mot BBCs dekning av USAs president Donald Trump i en dokumentar i serien Panorama, der redigeringen av et klipp fra en Trump-tale skapte reaksjoner. Davie tok ansvar for feilene og varslet at han ville trekke seg.

Hans siste dag som BBC-sjef er i april. Få uker senere skal han på scenen i Bergen.

– Tim Davie har ledet BBC i en tid preget av politisk press, teknologisk omstilling og hard debatt om tillit til mediene. Vi ser frem til hans refleksjoner om hva som skjedde og hva han tenker fremtiden bringer for allmennkringkastere, sier programredaktør Vivi Stenberg i en pressemelding.

Under konferansen skal Davie blant annet snakke om prosessen bak beslutningen om å gå av, hva som skjedde internt i BBC, og hvordan allmennkringkastere kan bevare publikums tillit i et mer polarisert medielandskap.

Davie har vært generaldirektør i BBC siden september 2020. Før det var han administrerende direktør i BBC Studios, kringkasterens kommersielle produksjons- og distribusjonsselskap, hvor han blant annet ledet sammenslåingen av BBCs produksjonsarm og distribusjonsselskapet BBC Worldwide.

Tidligere i BBC har han også vært direktør for lyd og musikk, med ansvar for blant annet radiosatsingen og digitale tjenester, samt direktør for markedsføring, kommunikasjon og publikumsarbeid. Davie har også vært fungerende generaldirektør i BBC i perioden 2012–2013.

Før han begynte i BBC jobbet Davie blant annet i PepsiCo Europe og Procter & Gamble. Han er utdannet i engelsk fra University of Cambridge og ble i 2018 utnevnt til Commander of the Order of the British Empire (CBE) for sitt arbeid med internasjonal handel.

Nordiske Mediedager arrangeres i Bergen 6.-8. mai 2026.

Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen tok seg tid til et ekstra intervju med en brasiliansk journalist etter en pressekonferanse før Champions League-kampen mot Sporting CP. Det skriver Avisa Nordland.

Da pressekonferansen på Aspmyra var over, oppdaget Knutsen at en journalist ikke hadde fått stilt spørsmålet sitt.

Treneren tok derfor kontakt og ble med journalisten ut på gangen for et kort, eksklusivt intervju, ifølge Avisa Nordland.

Journalisten var José Mariante, Europa-korrespondent for den brasilianske storavisen Folha de São Paulo. Mariante forteller han aldri har opplevd noe lignende i internasjonal fotball, hvor det normalt er vanskelig å få til en-til-en-intervjuer med spillere og trenere.

– Helt utrolig. Jeg har aldri opplevd noe som dette – noen gang. Det var fantastisk, og det var utrolig høflig og oppmerksomt gjort overfor meg, sier Mariante.

Dette er tross alt en Champions League-kamp, legger han til.

– Jeg vet hvordan dette vanligvis fungerer, men den nærheten mellom treneren, pressen og folkene rundt – det er helt utrolig. Det er en utrolig god historie, sier Mariante til Avisa Nordland.

Ifølge journalisten handlet det eksklusive intervjuet blant annet om utviklingen i Bodø/Glimt.

Borgarting lagmannsrett mener TV 2 må utlevere deler av abonnentopplysninger til Økokrim i en pågående etterforskning. TV 2 har nå anket kjennelsen til Høyesterett. Det melder Rett24.

Saken gjelder en anonym e-postadresse knyttet til et TV 2-abonnement. Økokrim ønsker blant annet å få opplyst hvem som har opprettet abonnementet, når det ble opprettet og betalingsinformasjon, samt tilknyttede IP-adresser. Hva etterforskningen gjelder, er klausulert.

Lagmannsretten konkluderer med at utlevering av slike opplysninger er et inngrep i informasjonsfriheten, men mener inngrepet er «klart nødvendig». Samtidig avviser retten at TV 2 må utlevere «all lagret kommunikasjon», fordi dette kan omfatte lesehistorikk og bruk av tjenester.

Et mindretall i retten mener imidlertid at begrepet «brukerinformasjon» er for uklart. «Pålegget etter sin art kan føre til at publikum blir mer tilbakeholdne i sin lesning av redaktørstyrte medier», heter det blant annet i dissensen.

TV 2s prosessfullmektig Jon Wessel-Aas sier til Rett24 at hvis kjennelsen blir stående, vil mediene kunne pålegges tilsvarende utlevering i straffesaker under etterforskning, der politiet har klausulert dokumentene.

– Det vil gjøre det umulig for mediene å vurdere både om pålegget er i strid med pressefriheten, og hva implikasjonene av en eventuell utlevering vil være, for eksempel med hensyn til kildevernet sier han.

Parc Fermé har nå passert 2000 aktive abonnenter, ifølge en pressemelding fra nisjemediet.

Abonnementstallet var et kritisk mål for at bilsportnettstedet skulle kunne fortsette driften.

Nettstedet varslet 29. august 2025 at det måtte få opp både abonnements­massen og omsetningen for å sikre videre drift. I underkant av 200 dager senere er målet nådd, skriver Parc Fermé.

– 2000 abonnenter er fortsatt bare et minimum av hva vi må ligge på dersom det skal være bærekraftig det vi holder på med. Men når vi har brukt så mange år på å ligge og vake rundt 1000 abonnenter, også klarer nesten å doble dette tallet på bare et halvt år ekstra, så er det grunn til å være optimist for framtiden, sier grunnlegger Simen Næss Hagen i pressemeldingen.

Han peker på tydeligere kampanjer og lavere terskel for å tegne abonnement som viktige grep.

Parc Fermé opplyser også at de har fått økt synlighet i sosiale medier, vunnet Fagpressens markeds- og utviklingspris og inngått samarbeid med VG om Rally-VM-dekning.

Næss Hagen understreker samtidig at 2000 abonnenter bare er en kortsiktig milepæl. Ambisjonen videre er å stabilisere abonnementsmassen og på sikt styrke bemanningen.

– Vi har ikke snudd, sier Vårt Land-redaktør Bjørn K. Bore om at den omstridte MIFF-annonsen nå skal gå i trykken fredag.

Mandag omtalte Journalisten at Vårt Land, Klassekampen og Dagsavisen ikke ville trykke annonsen med tittelen «Takk Israel!».

Endringen som gjør at Vårt Land nå vil trykke annonsen er tittelen, opplyser Bore til Journalisten.

– Det var tittelen vi reagerte på. Jeg tror ikke den var ment som feirende, men kunne fremstå som feirende. Det syns jeg er umusikalsk i en kristen avis, når mange mennesker dør.

Tittelen i annonsen er nå endret til «Vi støtter Israel».

Vårt Land har hatt en god dialog med MIFF hele veien, som også har annonsert hos avisa i mange år, sier Bore.

– Det har også vært mange kontroversielle annonser. Men i en kristen avis ønsker ikke jeg et feirende uttrykk, når mange mennesker dør. Det er min soleklare rett som redaktør å utøve min ytringsfrihet til å redigere slik jeg mener er riktig ut ifra avisens profil, sier han.

Bore legger enda en gang til at de har hatt samme linje hele tiden, at de ikke har snudd, men at de nå har fått endringene de ba om forrige uke.

En mann i 20-årene er i Romerike og Glåmdal tingrett dømt til fengsel i syv måneder, blant annet for alvorlig personforfølgelse av Altaposten-journalist Anastasiya Witte-Strifeldt og for trusler sendt journalistens ektemann.

Mannen sendte ifølge tiltalen meldinger mens han var idømt kontaktforbud mot journalisten, og etter at han ble pålagt besøksforbud mot ektemannen hennes, og ble også dømt for dette.

Mannen ble frifunnet på ett tiltalepunkt, da retten var enig i at en melding til ektemannens bedrift ikke utgjorde brudd på kontaktforbud overfor journalisten.

Mannen erkjente skyld på flere punkter da saken gikk for retten. Under sin forklaring presiserte han at han ikke mente han hadde gjort seg skyldig i alvorlig personforfølgelse.

Retten konkluderte med at det var tale om «vedvarende og systematisk forfølgelse» i alle deler av Altaposten-journalistens liv, og la vekt på at meldinger ble sendt i flere kanaler, at det var snakk om et betydelig antall og at flere av meldingene hadde hensynsløst og støtende innhold.

«Retten vil påpeke at straffebestemmelsens ordlyd lister opp ulike metoder som kan benyttes for å ‘forfølge’ en annen person. Uttrykket ‘personforfølgelse’ kan ut fra disse metodene ikke anses for å være begrenset til fysisk forfølgelse. Det omfatter et bredere spekter av tilfeller hvor en fornærmet utsettes for uønsket kontakt, inkludert digital forfølgelse som i foreliggende sak», heter det i dommen.

Mannen er også idømt kontaktforbud overfor journalisten på fem år, og overfor ektemannen på to år, regnet fra rettskraftig dom. Det første året av kontaktforbudsperiodene skal gjennomføres med elektronisk kontroll for visse koordinater, fastsetter dommen.

Et krav om oppreisningserstatning, fremmet av de fornærmedes bistandsadvokat, ble nektet behandlet av retten fordi det ble fremsatt etter fristen.

Advokatfullmektig Frida Helen Åsdahl, som forsvarte mannen i retten, opplyser onsdag at hun hittil ikke har gjennomgått dommen med sin klient og foreløpig ikke har kommentar til innholdet eller eventuell anke.

DN Media Group har besluttet å avvikle nettstedet Kystens Næringsliv. Det opplyser konsernet i en pressemelding.

Nettstedet ble etablert i 2022 som et initiativ i Fiskeribladet, med mål om å dekke kystnæringene i Norge. Nå velger konsernet å konsentrere ressursene rundt færre satsinger i porteføljen.

– Kystens Næringsliv har blitt en viktig nyhetsdestinasjon for mange personer i den maritime næringen og det er derfor med tungt hjerte at nettstedet avvikles. Vi ser dessverre at veksten for Kystens Næringsliv ikke har blitt slik vi håpet og at vi ikke kan forvente en bærekraftig, økonomisk drift av dette nettstedet i nær fremtid, sier konsernsjef Baard Haugen i DN Media Group i pressemeldingen.

Nedleggelsen skjer samtidig som konsernet øker satsingen på norsk og internasjonal sjømatnæring gjennom publikasjonene Fiskeribladet og IntraFish.

– Alle involverte har vist dedikasjon og engasjement, og de har bygget en redaksjonell merkevare vi er stolte av, sier sjefredaktør i Fiskeribladet og Kystens Næringsliv, Øystein Hage, i pressemeldingen.

Den tidligere NRK-profilen Tore Strømøy gjør comeback med podkasten «Sterke historier med Tore Strømøy», skriver Nettavisen.

Podkasten lanseres torsdag hos Bauer Media.

Strømøy står selv for research, opptak og redigering, og skal reise rundt og intervjue mennesker med historier han mener fortjener å bli hørt

– Jeg håper det engasjerer og skaper debatt. Hvis det jeg lager ikke engasjerer folk, da har jeg på en måte tapt, sier Strømøy til Nettavisen.

65-åringen var lenge sykmeldt etter at NRK sa opp kontrakten med ham i kjølevannet etter kontroversen rundt dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt».

Den nye podkasten lages foreløpig med enkle midler, og prosjektet gir foreløpig ingen inntekter.

– Foreløpig tjener jeg jo ikke noe penger. Jeg er jo nesten arbeidsledig, så jeg holder på med dette og håper at det er noe jeg kan fortsette med, sier Strømøy.

Story House Egmont relanserer magasinet Foreldre & Barn i løssalg. Det opplyser selskapet i en pressemelding.

Magasinet får et fornyet redaksjonelt konsept og skal igjen være tilgjengelig i norske bladhyller fra 13. mars. Ifølge utgiveren er målet å tilby et redaktørstyrt og faktabasert magasin for barnefamilier.

– Det å være en barnefamilie i dag er komplekst. Foreldre & Barn er et journalistisk innspill som gjør deg klokere og inspirerer. Vi har derfor økt fokuset på innhold som virkelig kommer barnefamiliene til gode, sier sjefredaktør Christina B. Kjeldsen i pressemeldingen.

Magasinet skal blant annet publisere saker basert på ekspertkilder om livet med barn, i tillegg til stoff om aktiviteter og mat for familier. Det redaksjonelle samarbeidet med det danske søstermagasinet Vores Børn skal også styrkes.

Story House Egmont planlegger også en ny utgivelse rettet mot målgruppen. Et «Gravid»-bookazin, med råd og tips til vordende foreldre, skal etter planen lanseres 24. april, opplyser selskapet.

Podkastplattformen Podme har passert 200.000 betalende abonnenter i Norge. Det opplyser selskapet i en pressemelding.

– Det har vært en utrolig utvikling siden vi startet denne satsingen for snart fem år siden, og det at vi nå passerer 200.000 betalende abonnenter i Norge er en stor milepæl for oss, sier daglig leder Kristin Ward Heimdal i Podme Norge i pressemeldingen.

Ifølge selskapet spiller abonnentene i snitt av mellom syv og åtte podkastepisoder i uken. Over 60 prosent av lytterne bruker også plattformen til nyhets- og aktualitetsinnhold hver måned.

Podme distribuerer eksklusive podkaster fra flere av Schibsteds mediehus, i tillegg til underholdningspodkaster. Plattformen har den siste tiden blant annet lansert nye samarbeid med VGTVs Spårtsklubben og nye podkastprosjekter fra VG og Aftenposten.

Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes sier i pressemeldingen at utviklingen viser at konsernets satsing på lyd treffer publikum.

– Lyd er et område vi har stor tro på også fremover, og som vi vil fortsette å investere i, sier hun.

Kasper Wikestad blir en del av NRK når kringkasteren skal følge Norge under fotball- VM i USA, Canada og Mexico til sommeren. Det kommer frem i en pressemelding.

– I mitt yrke er det aller største å kommentere Norge i et mesterskap. Dette er en drøm jeg har hatt siden jeg var liten og jeg gleder meg helt enormt. Det er tross alt en fantastisk tid vi lever i. Landslaget har noen av de største stjernene i verden og klubbfotballen her hjemme herjer som aldri før. Jeg skal gjøre det jeg kan for å formidle dette på best mulig måte til det norske folk. Dette blir noen av de største øyeblikkene i norsk idrettshistorie. Jeg er utrolig takknemlig for at Viaplay også gir meg denne muligheten. Dette blir tidenes sommerjobb, sier Wikestad, ifølge NRK.

Han skal i hovedsak kommentere Norges VM-kamper på NRK og være en del av teamet som følger landslaget og mesterskapet tett, heter det i meldingen.

– Vi er veldig glade for å få en kapasitet som Kasper Wikestad med på laget. Nå er vi i ferd med å få på plass et ordentlig stjerne-lag til VM, og det hjelper veldig å få med en av Norges mest profilerte og anerkjente kommentatorer. Vi vil samtidig rette en stor takk til Viaplay og den rausheten de viser. Dette er nok et eksempel på det gode samarbeidet mellom NRK og kommersielle mediehus, sier NRKs sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt.

NOKUT er i gang med å gjennomføre en nasjonal evaluering av journalistikkutdanningene i Norge. Arbeidet startet høsten 2025, og sluttrapporten skal publiseres i desember 2027, opplyser NOKUT.

Formålet med evalueringen er å skaffe kunnskap om kvaliteten i utdanningene og bidra til videre utvikling av fagene. Ifølge NOKUT skal evalueringen blant annet legge til rette for erfaringsutveksling, kartlegge utfordringer og gi råd om tiltak for kvalitetsutvikling.

Til sammen ti studieprogrammer ved sju institusjoner inngår i evalueringen. Blant disse er journalistikkutdanningene ved Universitetet i Bergen, Høgskulen i Volda, Nord universitet, OsloMet, NLA Høgskolen, Høyskolen Kristiania og Universitetet i Stavanger.

Vurderingsarbeidet skal gjennomføres av en sakkyndig komité ledet av professor i journalistikk ved OsloMet, Steen Steensen. I komiteen sitter også redaksjonssjef i Bergens Tidende, Liv Skotheim, og journalistikkdosent Hilde Kristin Dahlstrøm ved NLA Høgskolen, instituttleder for Institutt for Journalistikk ved Danmarks Medie- og Journalisthøgskole, Henrik Berggren, dosent i journalistikk ved Göteborgs universitet og ved Tammerfors universitet, Maarit Jaakkola, og studentsakkyndig i komitéen, Ingrid Larsen Rossvang.

Datagrunnlaget for evalueringen vil blant annet bestå av institusjonenes selvevalueringer, digitale institusjonsbesøk, registerdata og resultater fra Studiebarometeret.

Ifølge NOKUT gjennomfører de nå en stor studentundersøkelse, og institusjonene skal i gang med å skrive sine selvevalueringer som skal leveres denne våren.

Da tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad tirsdag åpnet rettsdagen i saken der Marius Borg Høiby står tiltalt, fortalte han at han hadde registrert at pressen mandag samlet seg til et møte etter referatforbud-feilene som ble begått i forrige uke.

En journalist fra VG, og en fra Se og Hør, ble i forrige uke bortvist fra saken etter at nyhetsmeldinger de skrev inneholdt fornavnet på en av de fornærmede i saken.

Presseorganisasjoner gikk sammen om å kalle inn til et digitalt møte, der blant andre redaktørforeningens generalsekretær, Reidun Kjelling Nybø, tok ordet. Hun uttalte at hennes klare inntrykk var at nye feil betød risiko for at hele redaksjoner kunne miste akkreditering til saken.

– Jeg synes det er tillitsvekkende at pressen tar en fot i bakken på den måten, sa dommer Efjestad.

NRKs talentprogram for journalister med flerkulturell kompetanse, FleRe, har fått rekordstor interesse. I år har 377 personer søkt plass i programmet, opplyser NRK i en pressemelding.

– At vi har 377 søkere i år er helt fantastisk. Det viser at det finnes mange med flerkulturell kompetanse der ute som vil inn i bransjen. Det er et skrikende behov for mer flerkulturell kompetanse i redaksjonene, sier fungerende leder for NRK FleRe, Kristine Hirsti, i pressemeldingen.

Hvert år tas rundt seks deltakere opp i programmet. De får opplæring i blant annet journalistikk, historiefortelling og presseetikk, før de går ut i praksis i redaksjoner i NRK eller hos samarbeidende mediehus.

Ifølge NRK jobber 44 prosent av dem som har deltatt i programmet siden oppstarten i 2008 i NRK i dag, mens 78 prosent fortsatt er i mediebransjen.

Årets kull starter opplæringen i august. Fire av deltakerne skal ha praksis i NRK, mens Dagbladet og Aftenposten tar imot ett talent hver, ifølge pressemeldingen.

Sun Heidi Sæbø, ansvarlig redaktør i Morgenbladet, er kåret til Årets redaktør i Oslo og Akershus. Prisen ble delt ut under Oslo Redaktørforenings årsmøte på Rebel mandag kveld.

I tillegg gikk hedersprisen til tidligere Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen. Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i Minerva, ble kåret til Årets meningsbærer, mens Marte Spurkland, redaktør i H Magasin, fikk prisen som Årets nyskaper.

Juryen trekker frem Sæbøs redaktørledelse i en krevende medietid.

«2025 var nok et år der redaktørrollen ble presset fra flere kanter samtidig», heter det i juryens begrunnelse – og juryen peker blant annet på hennes arbeid med å utvikle Morgenbladets redaksjon og satsingen på nye formater som lyd.

Ifølge juryen har hun «dyrket en redaksjon som leverer med høy standard over tid».

Hedersprisen til Ulf André Andersen begrunnes blant annet med hans rolle som tydelig redaktørstemme i offentligheten.

Juryen skriver at han «står for egne etiske avgjørelser, og forklarer uten å være skråsikker», og fremhever også arbeidet med kritisk journalistikk i Se og Hør.

Om Nils August Andresen skriver juryen at han har revitalisert Minerva og bidratt til å utvide rommet for offentlig debatt.

«Som kommentator er han velinformert, reflektert og nesten alltid litt for lang. Men han er alltid svært relevant», heter det i begrunnelsen.

Marte Spurkland får prisen som Årets nyskaper for arbeidet med å bygge opp H Magasin.

Juryen peker på at hun har skapt et nytt redaktørstyrt produkt uten et stort konsern i ryggen, og beskriver magasinet som et prosjekt som satser på «dybde, verdispørsmål og lange tekster» i en mediehverdag preget av stor konkurranse om oppmerksomheten.

Prisene deles årlig ut av Oslo Redaktørforening for å hedre redaktører i Oslo og Akershus som har utmerket seg gjennom redaktørledelse, meningsjournalistikk, nyskaping eller et langt liv i bransjen.

Til opplysning: Ansvarlig redaktør Roger Aarli-Grøndalen er medlem av Oslo Redaktørforening.

Dagsavisen har ansatt Maja Sojtaric og Helle Lyng Svendsen som nye kommentatorer, skriver avisen i en pressemelding.

Sjefredaktør Lars West Johnsen sier at de to ansettelsene skal styrke avisens satsing på meningsjournalistikk.

– Vi lette egentlig etter én sterk kvinne, men vi fant to, sier han.

Sojtaric (45) kommer fra stillingen som politisk redaktør i Nordlys. Hun tiltrer 1. april og skal blant annet bidra med analyser av sikkerhetspolitikk, nordområdene og det nasjonale ordskiftet.

– Vi er midt i et infernalsk og overveldende informasjonskaos. Derfor er det nødvendig at vi har aviser med ambisjoner om å opplyse offentligheten gjennom debatt. Demokratiet står og faller på det. Dagsavisen har slike ambisjoner og ønsker å sette dagsorden gjennom kommentarjournalistikk. Det har jeg lyst å bidra til, energisk og uten filter, sier Sojtaric i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Jeg kommer til jobben med et utenfrablikk og en kvass tunge. Det er en befriende posisjon, som definitivt blir med på flyttelasset sørover. Jeg gleder meg til å breie meg ut i hovedstaden.

Svendsen (28) kommer fra Nettavisen, der hun har jobbet som reporter de siste fire årene, blant annet i økonomiredaksjonen og som USA-korrespondent under det forrige presidentvalget

– Å skrive med mål om å nå flere unge lesere, blir et privilegium. Utfordringene for unge fortsetter å hope seg opp. Arbeidslivet er også i endring. Vår oppgave er å passe på at politikerne våre ikke glemmer de som holder hjulene i gang: arbeidsfolk over hele landet. Samtidig er ytre høyre og deres fjerne og oppsiktsvekkende virkelighetsoppfatning fått fotfeste i Norge. Samme retorikk som er brukt i USA for å splitte samfunnet, brukes nå over hele Europa, sier Svendsen.

– Nye feil kan få store konsekvenser. Tålmodigheten til dommeren begynner å bli slitt, fastslo Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, da medieorganisasjonene i dag inviterte til et digitalt «krisemøte» for å diskutere medienes dekning av straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Bakgrunnen for møtet var feilene mediene har gjort.

– Mitt klare inntrykk er at hvis medier som allerede har gjort feil, gjør nye feil, risikerer de å miste akkrediteringen til hele redaksjonen, fortsatte Nybø – og la til:

– Vi tåler ikke flere feil.

Så langt i rettssaken har dommeren slått ned på fem feil. Tre brudd på fotoforbudet, gjort av henholdsvis NRK, Dagbladet og Aftenposten – og to gjengivelser av fornavnet på en av de fornærmede i saken, overtredelser gjort av Se og Hør og VG.

Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk Presseforbund, oppfordret mediene til å legge inn sikkerhetsmarginer på det man gjør – ikke minst knyttet til live-dekningen – og se på rutinene sine på nytt.

Ina Lindal Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, la til:

– Grunnen til at disse interne rutinene er så viktige nå, er at mangelfulle rutiner i verste fall kan få betydning for hvordan retten fremover velger å praktisere åpenhet i saken, og hvilke reaksjoner eller sanksjoner som eventuelt ilegges.

Krimkommentator i TV 2, Olav Rønneberg, som også er en av to oppnevnte talspersoner fra norske redaktørstyrte medier overfor retten, understrekte i møtet alvoret:

– Jeg opplever også at vi nærmer oss kanten av et stup hva angår strengere restriksjoner for alle.

Flere redaksjoner delte også på møtet ulike tiltak de hadde satt i verk. Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2, fortalte blant annet at de har bestemt at det ikke er viktig for dem å være først i livestudioet.

Hun fortalte også at de har internt navneforbud i TV 2, sånn at ingen skal venne seg til å si navnene på de fornærmede. Unntaket er Nora Haukland, som mediene har lov til å navngi.

Solbrække understrekte også at de har forbud mot å kopiere tekst fra transkripsjonsløsningen som mediene har tilgang til.

NTB fortalte i møtet at nyhetsbyrået har en fast stab av journalister og en nyhetssjef som fungerer som redaktør til stede i tinghuset for hele tiden å sikre løpende gjennomlesing og kontroll.

Etter flere brudd på referatforbud under dekning av rettssaken mot Marius Borg Høiby kaller presseorganisasjonene og pressens talspersoner i tingretten inn til møte for journalister og redaktører som jobber med saken.

I forrige uke ble både en VG-journalist og en Se og Hør-journalist forvist fra rettssaken, begge etter å ha skrevet fornavnet på en av de fornærmede i saken i nyhetsmeldinger som ble publisert.

Møtet holdes digitalt mandag 9. mars kl 11.00.

– Tanken er å bidra til en felles forståelse for rammene for referatforbudet, og hvordan man best mulig kan unngå nye brudd i arbeidet videre, sier Norsk Presseforbund-rådgiver Sindre Granly Meldalen, som skal ordstyre møtet.

Meldalen understreker at ingen av presseorganisasjonene skal eller ønsker å gi instrukser, men at det blant annet handler om å dele hva man kan gjøre for å sikre gode nok sikkerhetsmarginer i publiseringsprosessen.

– Kan man kalle det et krisemøte, da?

– Jeg skal ikke instruere noen av deres overskrifter, men det er ikke sånn at vi skal gå gjennom noen av de tidligere tilfellene. Vi skal snakke om hva man kan gjøre for å sørge for at innspurten av saken skjer på best mulig måte.