Bezos om abonnentflukt i Washington Post: – Jeg bryr meg ikke

Den britiske mediekonsernet Reach plc mener BBC svekker det lokale nyhetsmarkedet gjennom en kraftig satsing på digitale lokalnyheter.

Kritikken kommer i Reachs høringssvar til myndighetenes gjennomgang av BBCs kongelige styringsdokument (royal charter), skriver Press Gazette.

Selskapet hevder BBC driver en «aggressiv ekspansjon i digitale tekstsaker» som konkurrerer direkte med kommersielle lokalaviser som allerede sliter økonomisk.

Ifølge Reach gjør BBCs posisjon det vanskeligere for kommersielle medier å nå publikum og skaffe abonnenter. Selskapet trekker fram tall fra Ofcom som viser at BBCs andel av sidevisninger for lokalnyheter økte fra 20 prosent i 2022 til 34 prosent i 2025.

Reach hevder også at BBC har konkurransefortrinn andre aktører ikke har. I høringssvaret heter det blant annet at BBC bruker sin «dominerende markedsposisjon til å forvrenge det lokale nyhetsøkosystemet».

Selskapet peker blant annet på BBCs sterke synlighet i Google-søk, og mener kringkasteren ofte gjenskaper saker som allerede er publisert av lokale medier.

BBC avviser kritikken. En talsperson sier til Press Gazette at kringkasteren er «forpliktet til å støtte lokal journalistikk», og viser blant annet til ordningen Local Democracy Reporting Service, som siden 2018 har finansiert lokaljournalistikk i samarbeid med over 230 kommersielle mediehus.

USAs president Donald Trump mottar i økende grad telefonhenvendelser direkte på sin private mobil fra journalister. Ifølge Semafor har presidenten gjennomført mer enn 30 korte mobilintervjuer de siste to ukene, blant annet om militæroperasjonen mot Iran.

Nummeret til Trump har blitt en ettertraktet form for tilgang i Washington. Journalister fra medier som New York Times og ABC News ringer presidenten direkte for korte kommentarer.

Å få tak i Trumps nummer viser seg også være veldig enkelt. Semafor-journalist Max Tani skriver at han fikk tak i nummeret etter bare noen få telefoner til kolleger i Washington. En politisk journalist delte nummeret etter to minutters samtale uten at Tani hadde spurt direkte, mens en annen reporter også ga det videre – mot løfte om ikke å spre det ytterligere.

Tilgangen har likevel en egen tiltrekningskraft i journalistmiljøet.

– Jeg føler meg som Frodo med ringen. Jeg vet det er farlig, men den fortsetter å lokke meg, sier en Washington-journalist til Semafor med henvisning til Ringenes herre-trilogien.

Praksisen med å ringe Trump har samtidig fått kritikk. Flere journalister mener de korte telefonsamtalene sjelden gir ny innsikt. En tidligere rådgiver i Det hvite hus under Barack Obama sier til Semafor at mange av sakene i praksis bare videreformidler presidentens egne utsagn uten særlig kildekritikk.

Når NRK gjør videoopptak som resten av pressen kan bruke fra neste ukes sluttprosedyrer i Høiby-saken, tar de flere grep, forteller redaktør Kathrine Hammerstad i NRK Nyhetsdivisjonen til Journalisten.

Ett av grepene er å innføre minst fem minutters forsinkelse på videomaterialet som sendes ut, for å sikre at innholdet ikke bryter med verken foto- eller referatforbud.

– Det er heller ikke sikkert opptakene blir sendt ut i kronologisk rekkefølge. Vi bruker den tiden det tar, og sender ut bolkvis. Overføringen blir altså ikke tilnærmet direkte, som det var første rettsdag. sier Hammerstad.

Hun forteller at NRK forventer «stor detaljrikdom» i betydelige deler av det som skal overføres neste uke, og mye som kan omfattes av referatforbudet i saken.

– Vi mener det ikke er gjennomførbart med 90 sekunders forsinkelse, ut fra det vi har sett i rettssaken til nå. Derfor gjør vi endringer som gir oss tid til å foreta all nødvendig fjerning av lyd og eventuelt bilder, og deretter kvalitetssikre arbeidet før det distribueres til pool-mottakere og publiseres i våre flater, sier redaktøren.

Grepene kommer etter at overføringen fra rettssakens innledning ikke gikk som planlagt for NRK, som da videresendte til andre medier med fast 90 sekunders forsinkelse. Både bilder av to fornærmede i saken som passerte foran NRKs kamera, og lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, ble med i materialet som ble sendt ut.

Aktor har bedt retten utstede rettergangsbot på 400.000 kroner til NRK, men dette er hittil ikke avgjort.

Supportergruppen Kjernen har klaget Adresseavisen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Bakgrunnen er en artikkel om avgangen til et tidligere styremedlem i Rosenborg, der hets og sjikane fra RBK-supportere ble omtalt. Det skriver VG.

Klagen er sendt av tidligere Kjernen-leder Bjørn Skar på vegne av supportergruppen.

Ifølge klagen mener Kjernen at avisen har fremmet «alvorlige og generaliserende anklager» uten at de fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. De viser også til at omtalen etter deres syn er ensidig og bidrar til stigmatisering av en identifiserbar gruppe.

Saken springer ut av en Adresseavisen-artikkel fra februar, der tidligere RBK-styremedlem Ingvild Farstad forklarte hvorfor hun trakk seg.

«Det oppleves som at en fraksjon av RBK-supporterne kan tillate seg hva som helst av hets og mobbing», sa Farstad til avisen, ifølge VG.

Nyhetsredaktør Erlend Hansen Juvik i Adresseavisen avviser at avisen har brutt god presseskikk.

– I denne artikkelen er det ikke rettet noen anklager mot Kjernen. Vi mener derfor at samtidig imøtegåelse ikke var påkrevd, sier Juvik til VG.

PFU har besluttet at klagen skal tas opp til full behandling.

Norske journalister kan få mulighet til å reise til Ukraina gjennom et nytt samarbeidsprosjekt mellom norske og ukrainske journalistmiljøer.

Prosjektet «Felles frontlinjer og demokrati: Styrking av Ukraina-kompetanse og samarbeid i norsk journalistikk og -utdanning» har fått støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjennom Program for Ukraina-kompetanse. Prosjektet ledes av professor Kristin Skare Orgeret ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.

Som en del av prosjektet skal norske journalister reise til Ukraina og delta på mediekonferansen Lviv Media Forum. Derfra vil de også få mulighet til å reise videre i landet for å møte ukrainske journalister og representanter for sivilsamfunnet.

– Målet er at de skal få innsikt i situasjonen i Ukraina, og vi håper de vil skrive artikler for norske medier i etterkant, sier Orgeret til OsloMets nettside.

Prosjektet skal også styrke samarbeidet mellom norske og ukrainske journalistmiljøer og bidra til mer kunnskap om Ukraina i Norge. Ifølge prosjektlederne er kampen mot desinformasjon en viktig felles utfordring.

– Selv om ukrainske og norske journalister jobber i svært ulike kontekster, er den felles frontlinjen kampen mot feilinformasjon og svekket tillit til medier, sier Orgeret.

I tillegg til studieturer til Ukraina skal prosjektet arrangere åpne seminarer i Norge med ukrainske journalister og utvikle et gratis digitalt kurs om hvordan man kan identifisere propaganda og falske nyheter.

– Uavhengig journalistikk er avgjørende for å holde det ukrainske demokratiet i live – både under og etter krigen, sier stipendiat Oleksandra Hrybenko, som er koordinator for prosjektet.

Hun er selv fra Ukraina og skriver doktoravhandlingen sin om journalistikk under krigen i Ukraina.

Prosjektet går fram til 2027 og involverer blant annet OsloMet, Høgskulen i Volda, Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og organisasjonen Internasjonal Reporter.

«Det er avgjørende at vi i pressen reflekterer grundig over den jobben vi har gjort. Da bør diskusjonen også handle om volumet og detaljeringsgraden. Interessen for saken er like voldsom som dekningen. Men vi må også stille spørsmål om hva som er nødvendig å publisere for å opplyse saken», skriver Bergens Tidendes sjefredaktør, Trond Olav Skrunes, i et personlig nyhetsbrev fredag.

Skrunes har tidligere denne uka også skrevet kommentar om pressens feilskjær i dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby.

«Et for høyt tempo, for massiv dekning og ikke god nok kompetanse kan være årsaken til feilskjærene. Det kan godt finnes andre forklaringer på svikten, men jeg synes ikke det holder med å vise til 'menneskelig svikt'. Når andre mektige aktører gjør feil, er vi i mediene raske med å stille spørsmål om systemsvikt. For alle vet at mennesker ikke er ufeilbarlige. Det er rutiner, sjekklister og kontroll som gjør at disse feilene kan fanges opp», skriver Skrunes.

Det er avgjørende med grundig refleksjon i pressen om jobben som er gjort, også med tanke på en eventuell ny rettsrunde i Høiby-saken, mener BT-sjefen.

Per-Ivar Nikolaisen slutter som redaktør i Shifter i juni. Han blir dermed den siste av gründerne som forlater avisen, skriver Medier24.

Nikolaisen startet næringslivsavisen sammen med Lucas Weldeghebriel i 2016. Året etter kom Aslaug Ingeborgrud Syvertsen inn som medgründer.

Begge forlot selskapet ved nyttår etter å ha tatt sluttpakke i forbindelse med oppkjøpet av Shifter Media og nedbemanning i selskapet.

– Jeg har møtt og intervjuet mange tusen gründere og entreprenører i min tid i Shifter. Da går man rundt og tenker på ideer hele tiden, sier Nikolaisen til Medier24.

Han forteller at han flere ganger vurderte å bli værende, blant annet fordi mange sentrale personer i prosjektet sluttet samtidig.

– Det sender et fryktelig dårlig signal, det vet både folk i mediebransjen og startup-bransjen. Hvis hele ledergruppa går, ser det ikke bra ut, sier han.

Shifter ble i høst kjøpt av Watch Media. Samtidig ble det besluttet å legge ned søsteravisen Bankshift og flytte ressursene over til Shifter. Nikolaisen sier til Medier24 at han vil bruke de siste månedene før avgangen til å bidra til å bygge opp «det nye Shifter».

Ifølge en pressemelding omsatte TV 2-konsernet for 7,7 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på 300 millioner kroner sammenlignet med året før. Samtidig steg det justerte driftsresultatet fra 425 til 531 millioner kroner.

Konsernet inkluderer TV 2 Gruppen AS, TV 2 AS, Vimond Media Solutions AS, RiksTV AS, Aventia Media AS, Screen Story AS, TV 2 Invest AS, Broom.no AS, TV 2 Skole AS og Electric Friends AS.

Ifølge pressemeldingen skyldes utviklingen blant annet økte resultatbidrag fra RiksTV og andre datterselskaper, samt vekst for strømmetjenesten TV 2 Play og et godt reklamemarked.

– Jeg er glad for at vi i 2025 klarer å levere som allmennkringkaster i et krevende mediemarked. Strategien vår fungerer. Vi investerer i innhold som samler det norske folk, vi vokser på TV 2 Play – samtidig tar vi også nødvendige grep for å sikre et robust TV 2, sier sjefredaktør og administrerende direktør Olav T. Sandnes i pressemeldingen.

TV 2 trekker også frem at konsernet i 2025 mottok både Den store journalistprisen og SKUP-prisen for graveprosjektet «Russerhyttene». Ifølge selskapet nådde flere programmer og serier høye seertall, samtidig som TV 2 Play hadde vekst i både bruk og abonnenter.

Samtidig peker Sandnes på at mediebransjen er i en krevende omstilling med sterk konkurranse fra globale aktører og teknologiselskaper.

– Vi opererer i et marked der tek-gigantene tar en stadig større bit av det norske annonsemarkedet og der kunstig intelligens endrer medieøkonomien raskt. Da blir det bare enda viktigere å bygge sterke norske mediehus med norsk innhold, journalistisk kraft og en tett relasjon til publikum, sier han i pressemeldingen.

Egmont leverte et driftsresultat (EBIT) på 1,049 milliarder danske kroner i 2025. Det er en tydelig økning fra 761 millioner kroner året før, ifølge en pressemelding fra det danske mediekonsernet.

Driftsresultatet før renter og avskrivninger (EBITDA) endte på 2,327 milliarder kroner. Samtidig var konsernets samlede omsetning på 16,4 milliarder kroner, omtrent på nivå med året før justert for salg av virksomheter.

Ifølge pressemeldingen ble resultatene drevet av økte annonse- og abonnementsinntekter i TV 2, vekst i kinobesøk hos Nordisk Film og forbedringer i Story House Egmonts magasin- og byråvirksomhet.

– Jeg er fornøyd med Egmonts resultater. Sterkt nordisk medieinnhold, utvidede abonnementsplattformer og et vedvarende søkelys på effektivitet gjennom bruk av teknologi gjør at vi presterer godt i utfordrende markedsforhold og global konkurranse, sier konsernsjef Steffen Kragh i pressemeldingen.

Egmont er organisert som en kommersiell stiftelse i Danmark. I 2025 brukte konsernet 111 millioner danske kroner på veldedige aktiviteter rettet mot barn og unge i utsatte situasjoner, opplyses det i pressemeldingen.

Eirik Haugen skal ha takket ja til jobben som ny sjefredaktør og daglig leder i Varden, melder både Telemarksavisa og Porsgrunns Dagblad torsdag kveld.

Stillingen ble ledig etter at mangeårig sjefredaktør Tom Erik Thorsen varslet at han slutter. Thorsen har vært sjefredaktør i avisen siden 2014 og går videre til en stilling som utviklingsredaktør i Polaris Media Sør.

Haugen (56) har de siste seks årene har han vært ansvarlig redaktør og daglig leder i Østlands-Posten i Larvik. Han har tidligere vært nyhetredaktør i Varden.

Verken Haugen eller Varden hadde torsdag kveld bekreftet ansettelsen offentlig, skriver både TA og PD.

Stiftelsen Fritt Ord har ansatt Ammal Ahmed Haj Mohamed, Ståle Grut og Tellef Solbakk Raabe som nye prosjektledere, skriver stiftelsen i en pressemelding.

De tre tiltrer faste stillinger i løpet av våren. Ansettelsene skjer samtidig som Fritt Ord justerer strategien og vil styrke arbeidet med blant annet ytringsfrihet og teknologi, unges ytringsfrihet og internasjonale samarbeidsprosjekter.

– Truslene mot ytringsfriheten er helt annerledes og mye større enn for ti år siden. Derfor prioriterer vi i Fritt Ord nå en del av midlene våre på nye måter, sier direktør Knut Olav Åmås i pressemeldingen.

Ammal Ahmed Haj Mohamed kommer fra en prosjektlederstilling i Norsk PEN, der hun har arbeidet med dialogarbeid rettet mot unge.

– Flere unge opplever utfordringer og barrierer i møte med dagens ytringsklima og ytringskultur, til tross for at ytringsfriheten står sterkt i Norge. Mange unge kvier seg for å ytre sine meninger, sier hun i pressemeldingen.

Ståle Grut kommer fra Universitetet i Oslo, der han nylig leverte en doktorgrad om undersøkende journalistikk.

– Utfordringene knyttet til ytringsfrihet handler i økende grad om den teknologiske infrastrukturen der informasjon skapes, filtreres og formidles, sier Gurt

Tellef Solbakk Raabe har bakgrunn fra tenketanken Langsikt og som forsker ved SNF ved Norges Handelshøyskole, og har de siste årene etablert seg som en av Norges ledende medieforskere.

– Ytringsfrihet og demokrati avhenger av sterke medier, uavhengig forskning, et levende sivilsamfunn og en offentlighet der ulike stemmer faktisk kan nå frem, fastslår Raabe.

Marianne Gjessing går fra stilling i Digi.no til Altinget, der hun skal tre inn som nisjeredaktør for Altinget Digital mens Anne Sofie Lid Bergvall er ute i foreldrepermisjon.

Det melder Altinget selv.

Gjessing har fem år bak seg i Digi.no, og har tidligere jobbet med IT-ledelse og digitalisering i offentlig sektor, både i Statens pensjonskasse, Ruter og Utlendingsnemnda.

– Dette er en stjernesignering, og vi er virkelig heldige som har fått Gjessing med oss i denne viktige fasen av Altinget Digitals oppbygging. Vi har på kort tid etablert en fagpolitisk nisje som siteres og blir lest, og nå er jeg trygg på at nisjen er i de beste hender. Gjessing er en av landets fremste digital-journalister. Og det trenger dette politikkområdet i en tid der digital suverenitet, offentlig innovasjon, datasentre og digital oppvekst virkelig er på den politiske agendaen, sier Veslemøy Østrem, sjefredaktør i Altinget, i artikkelen.

Ansvarlig redaktør Lars West Johnsen i Dagsavisen svarer i et Facebook-innlegg på at Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk mener aviser som ikke trykker en nå mye omtalt MIFF-annonse er «ytringsfrihetens fiender»:

– Nei, vi er anstendighetens forsvarere, skriver West Johnsen.

West Johnsen skriver at han synes MIFF-annonsen som takket Israel for angrep på Iran ble for drøy, og sa nei til å trykke den.

– Det er utøvelse av vår ytringsfrihet. Annonsen jeg sa nei til, var grunnleggende støtende fordi den takket for krig, for vold og død, og for at noen land skal kunne ta seg til rette. Det var en takk for et ulovlig angrep (offisiell norsk linje) og for et attentat mot en statsleder. Det er nok til å si nei, selv om ingen gråter for Khomenei, skriver West Johnsen, som også viser til at annonsen han ble forelagt inneholdt faktiske feil.

– Dagsavisen trykker ikke takksigelser for angrepskrig. Selbekk må kalle meg hva han vil, det sier aller mest om han, legger Dagsavisen-sjefen til.

Han skriver at han forsvarer ytringsfriheten hver dag ved å slippe til et mangfold av stemmer i avisa, og at Dagsavisen har trykket MIFF-annonser før.

– Men jeg står også opp for anstendigheten i offentligheten. Vi hyller ikke krig – det er i lengden det viktigste forsvaret for ytringsfrihet og demokrati.

Den avtroppende generaldirektøren i BBC, Tim Davie, kommer til Nordiske Mediedager i Bergen i mai.

Davie kunngjorde i november at han går av etter flere år som øverste leder i den britiske allmennkringkasteren. Beslutningen kom etter kraftig kritikk mot BBCs dekning av USAs president Donald Trump i en dokumentar i serien Panorama, der redigeringen av et klipp fra en Trump-tale skapte reaksjoner. Davie tok ansvar for feilene og varslet at han ville trekke seg.

Hans siste dag som BBC-sjef er i april. Få uker senere skal han på scenen i Bergen.

– Tim Davie har ledet BBC i en tid preget av politisk press, teknologisk omstilling og hard debatt om tillit til mediene. Vi ser frem til hans refleksjoner om hva som skjedde og hva han tenker fremtiden bringer for allmennkringkastere, sier programredaktør Vivi Stenberg i en pressemelding.

Under konferansen skal Davie blant annet snakke om prosessen bak beslutningen om å gå av, hva som skjedde internt i BBC, og hvordan allmennkringkastere kan bevare publikums tillit i et mer polarisert medielandskap.

Davie har vært generaldirektør i BBC siden september 2020. Før det var han administrerende direktør i BBC Studios, kringkasterens kommersielle produksjons- og distribusjonsselskap, hvor han blant annet ledet sammenslåingen av BBCs produksjonsarm og distribusjonsselskapet BBC Worldwide.

Tidligere i BBC har han også vært direktør for lyd og musikk, med ansvar for blant annet radiosatsingen og digitale tjenester, samt direktør for markedsføring, kommunikasjon og publikumsarbeid. Davie har også vært fungerende generaldirektør i BBC i perioden 2012–2013.

Før han begynte i BBC jobbet Davie blant annet i PepsiCo Europe og Procter & Gamble. Han er utdannet i engelsk fra University of Cambridge og ble i 2018 utnevnt til Commander of the Order of the British Empire (CBE) for sitt arbeid med internasjonal handel.

Nordiske Mediedager arrangeres i Bergen 6.-8. mai 2026.

Bodø/Glimt-trener Kjetil Knutsen tok seg tid til et ekstra intervju med en brasiliansk journalist etter en pressekonferanse før Champions League-kampen mot Sporting CP. Det skriver Avisa Nordland.

Da pressekonferansen på Aspmyra var over, oppdaget Knutsen at en journalist ikke hadde fått stilt spørsmålet sitt.

Treneren tok derfor kontakt og ble med journalisten ut på gangen for et kort, eksklusivt intervju, ifølge Avisa Nordland.

Journalisten var José Mariante, Europa-korrespondent for den brasilianske storavisen Folha de São Paulo. Mariante forteller han aldri har opplevd noe lignende i internasjonal fotball, hvor det normalt er vanskelig å få til en-til-en-intervjuer med spillere og trenere.

– Helt utrolig. Jeg har aldri opplevd noe som dette – noen gang. Det var fantastisk, og det var utrolig høflig og oppmerksomt gjort overfor meg, sier Mariante.

Dette er tross alt en Champions League-kamp, legger han til.

– Jeg vet hvordan dette vanligvis fungerer, men den nærheten mellom treneren, pressen og folkene rundt – det er helt utrolig. Det er en utrolig god historie, sier Mariante til Avisa Nordland.

Ifølge journalisten handlet det eksklusive intervjuet blant annet om utviklingen i Bodø/Glimt.

Borgarting lagmannsrett mener TV 2 må utlevere deler av abonnentopplysninger til Økokrim i en pågående etterforskning. TV 2 har nå anket kjennelsen til Høyesterett. Det melder Rett24.

Saken gjelder en anonym e-postadresse knyttet til et TV 2-abonnement. Økokrim ønsker blant annet å få opplyst hvem som har opprettet abonnementet, når det ble opprettet og betalingsinformasjon, samt tilknyttede IP-adresser. Hva etterforskningen gjelder, er klausulert.

Lagmannsretten konkluderer med at utlevering av slike opplysninger er et inngrep i informasjonsfriheten, men mener inngrepet er «klart nødvendig». Samtidig avviser retten at TV 2 må utlevere «all lagret kommunikasjon», fordi dette kan omfatte lesehistorikk og bruk av tjenester.

Et mindretall i retten mener imidlertid at begrepet «brukerinformasjon» er for uklart. «Pålegget etter sin art kan føre til at publikum blir mer tilbakeholdne i sin lesning av redaktørstyrte medier», heter det blant annet i dissensen.

TV 2s prosessfullmektig Jon Wessel-Aas sier til Rett24 at hvis kjennelsen blir stående, vil mediene kunne pålegges tilsvarende utlevering i straffesaker under etterforskning, der politiet har klausulert dokumentene.

– Det vil gjøre det umulig for mediene å vurdere både om pålegget er i strid med pressefriheten, og hva implikasjonene av en eventuell utlevering vil være, for eksempel med hensyn til kildevernet sier han.

Parc Fermé har nå passert 2000 aktive abonnenter, ifølge en pressemelding fra nisjemediet.

Abonnementstallet var et kritisk mål for at bilsportnettstedet skulle kunne fortsette driften.

Nettstedet varslet 29. august 2025 at det måtte få opp både abonnements­massen og omsetningen for å sikre videre drift. I underkant av 200 dager senere er målet nådd, skriver Parc Fermé.

– 2000 abonnenter er fortsatt bare et minimum av hva vi må ligge på dersom det skal være bærekraftig det vi holder på med. Men når vi har brukt så mange år på å ligge og vake rundt 1000 abonnenter, også klarer nesten å doble dette tallet på bare et halvt år ekstra, så er det grunn til å være optimist for framtiden, sier grunnlegger Simen Næss Hagen i pressemeldingen.

Han peker på tydeligere kampanjer og lavere terskel for å tegne abonnement som viktige grep.

Parc Fermé opplyser også at de har fått økt synlighet i sosiale medier, vunnet Fagpressens markeds- og utviklingspris og inngått samarbeid med VG om Rally-VM-dekning.

Næss Hagen understreker samtidig at 2000 abonnenter bare er en kortsiktig milepæl. Ambisjonen videre er å stabilisere abonnementsmassen og på sikt styrke bemanningen.

– Vi har ikke snudd, sier Vårt Land-redaktør Bjørn K. Bore om at den omstridte MIFF-annonsen nå skal gå i trykken fredag.

Mandag omtalte Journalisten at Vårt Land, Klassekampen og Dagsavisen ikke ville trykke annonsen med tittelen «Takk Israel!».

Endringen som gjør at Vårt Land nå vil trykke annonsen er tittelen, opplyser Bore til Journalisten.

– Det var tittelen vi reagerte på. Jeg tror ikke den var ment som feirende, men kunne fremstå som feirende. Det syns jeg er umusikalsk i en kristen avis, når mange mennesker dør.

Tittelen i annonsen er nå endret til «Vi støtter Israel».

Vårt Land har hatt en god dialog med MIFF hele veien, som også har annonsert hos avisa i mange år, sier Bore.

– Det har også vært mange kontroversielle annonser. Men i en kristen avis ønsker ikke jeg et feirende uttrykk, når mange mennesker dør. Det er min soleklare rett som redaktør å utøve min ytringsfrihet til å redigere slik jeg mener er riktig ut ifra avisens profil, sier han.

Bore legger enda en gang til at de har hatt samme linje hele tiden, at de ikke har snudd, men at de nå har fått endringene de ba om forrige uke.

En mann i 20-årene er i Romerike og Glåmdal tingrett dømt til fengsel i syv måneder, blant annet for alvorlig personforfølgelse av Altaposten-journalist Anastasiya Witte-Strifeldt og for trusler sendt journalistens ektemann.

Mannen sendte ifølge tiltalen meldinger mens han var idømt kontaktforbud mot journalisten, og etter at han ble pålagt besøksforbud mot ektemannen hennes, og ble også dømt for dette.

Mannen ble frifunnet på ett tiltalepunkt, da retten var enig i at en melding til ektemannens bedrift ikke utgjorde brudd på kontaktforbud overfor journalisten.

Mannen erkjente skyld på flere punkter da saken gikk for retten. Under sin forklaring presiserte han at han ikke mente han hadde gjort seg skyldig i alvorlig personforfølgelse.

Retten konkluderte med at det var tale om «vedvarende og systematisk forfølgelse» i alle deler av Altaposten-journalistens liv, og la vekt på at meldinger ble sendt i flere kanaler, at det var snakk om et betydelig antall og at flere av meldingene hadde hensynsløst og støtende innhold.

«Retten vil påpeke at straffebestemmelsens ordlyd lister opp ulike metoder som kan benyttes for å ‘forfølge’ en annen person. Uttrykket ‘personforfølgelse’ kan ut fra disse metodene ikke anses for å være begrenset til fysisk forfølgelse. Det omfatter et bredere spekter av tilfeller hvor en fornærmet utsettes for uønsket kontakt, inkludert digital forfølgelse som i foreliggende sak», heter det i dommen.

Mannen er også idømt kontaktforbud overfor journalisten på fem år, og overfor ektemannen på to år, regnet fra rettskraftig dom. Det første året av kontaktforbudsperiodene skal gjennomføres med elektronisk kontroll for visse koordinater, fastsetter dommen.

Et krav om oppreisningserstatning, fremmet av de fornærmedes bistandsadvokat, ble nektet behandlet av retten fordi det ble fremsatt etter fristen.

Advokatfullmektig Frida Helen Åsdahl, som forsvarte mannen i retten, opplyser onsdag at hun hittil ikke har gjennomgått dommen med sin klient og foreløpig ikke har kommentar til innholdet eller eventuell anke.