Fremskynder ny Marius-bok

I den ferske boka «Ute av kontroll» hevdes det at Se og Hør-redaktør Ulf André Andersen var første journalist som oppsøkte stedet der Marius Borg Høiby skulle ha vært voldelig mot en ekskjæreste i august 2024.

Andersen mottok selv et tips natt til 4. august, og midt på natta oppsøkte han en tipser som bodde i området og hadde gjort lydopptak, skriver forfatter Kjersti Kvam i boka.

Utover søndag morgen holdt Andersen selv den aktuelle leiligheten under oppsyn, står det i boka:

«Først og fremst var det for å ha kontroll på om nyheten nådde andre medier, for i så fall trodde han at de ville dukke opp på Frogner-adressen. Han ville også følge med på om politiet kom tilbake for å gjøre undersøkelser, og se hvem andre som eventuelt var innom leiligheten. I starten satt han selv og fulgte med i leiebilen utenfor, og etter hvert holdt både Lars [Gautneb] og Niklas [Kokkinn-Thoresen], og et par andre journalister, øye med leiligheten.»

BBCs avtroppende generaldirektør Tim Davie oppfordret tirsdag medarbeidere til å «kjempe for vår journalistikk» etter at Donald Trump truet med å saksøke BBC for én milliard dollar.

Det melder BBC selv

Bakgrunnen er en Panorama-dokumentar der deler av Trumps tale 6. januar 2021 ble klippet sammen på en måte som ifølge en lekket intern rapport kunne gi inntrykk av at han oppfordret til vold.

I et brev til britiske parlamentarikere har BBCs styreleder Samir Shah kalt redigeringen en feilvurdering og beklaget.

Davie og BBC News-sjef Deborah Turness trakk seg søndag etter økende press rundt saken. På et internt allmøte tirsdag sa Davie at BBC har «gjort noen feil som har kostet oss, men vi må kjempe videre».

Kulturminister Lisa Nandy forsvarte BBC i Underhuset, og understreket at det er forskjell på å kritisere redaksjonelle feil og å «angripe institusjonen». Hun beskrev BBC som «et lys på høyden – her og i verden».

NRK varsler at de også skal gjøre en gjennomgang av sin Trump-dekning.

President Donald Trump truer med å saksøke BBC for én milliard dollar etter det han mener er «ondsinnet og ærekrenkende» redigering av en tale fra 6. januar 2021, skriver New York Times.

Ifølge avisen krever Trumps advokat at BBC trekker dokumentaren «Trump: A Second Chance?», ber om unnskyldning og betaler erstatning for «skaden som er påført». Hvis kravene ikke innfris innen fredag, vil søksmål bli reist.

BBC har allerede fjernet dokumentaren fra sine plattformer. I et brev til en parlamentarisk komité mandag innrømmet BBC-styreleder Samir Shah at klippingen ga inntrykk av en direkte oppfordring til vold. Han skrev videre: «BBC vil gjerne beklage denne feilvurderingen».

Saken har ført til at kringkastingens toppledere Tim Davie og Deborah Turness trakk seg søndag etter økende press. BBC opplyser at de har mottatt Trumps juridiske varsel.

NRK går nå gjennom materiale fra dekningen av stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen i NRK sier til NRK.no at, i lys av det som har skjedd i BBC, går rikskringkasteren nå gjennom nyhetsproduksjonen rundt 6. januar med talen til Trump og stormingen av Kongressen.

– Det er stort sakskompleks med mange saker på mange flater. I lys av det vi har sett til nå, er et innslag i Supernytt fra januar 2023 NRK ser behov for å endre på. Dette vil bli gjort onsdag morgen, sier Mikkelsen til NRK.no.

Til VG skriver Mikkelsen:

– Tidlig i innslaget, hvor vi redegjør for hendelsesforløpet, er det et kort klipp fra Trumps mye omtalte tale, hvor vi viser to sitater klippet sammen. Det er synlig at sitatene er hentet fra ulike tidspunkt i Trumps tale, ved at det er et brudd i bildet.

Han legger til:

– Det er vanlig journalistisk praksis å sammenfatte opptak i kortere sitater, men det skal gjøres på en måte som reflekterer meningsinnholdet

Ifølge VG opplyser NRK at de også er gjort oppmerksom på en nyhetsreportasje i Dagsrevyen fra 9. januar 2021.

– Vi kunne med fordel tatt med det hele og fulle sitatet fra Trump og tatt mer forbehold. Dette var en reportasje som forklarte hvordan Twitter begrunnet utestengelsen av Trump fra nettstedet. Formålet var å vise aktuelle uttalelser fra talen for å gi kontekst til saken, forteller Mikkelsen.

I helga ble det kjent at BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness har trukket seg, etter at kringkasteren ble møtt med anklager om partiskhet i forbindelse med en episode i det anerkjente dokumentarprogrammet Panorama.

Bakgrunnen er at The Telegraph publiserte innhold fra et lekket internt notat som hevder at programmet «Trump: A Second Chance?» feilaktig klippet sammen to deler av en tale fra Donald Trump i 2020.

Ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland, er kåret til Årets medieleder. Prisen deles ut av Medienettverket.

Sortland får utmerkelsen for sin gjennomføringsevne og sitt strategiske klarsyn i en periode med store endringer i både organisasjon og retning.

Juryen beskriver henne som «en moderne og modig leder – som løfter fram unge talenter og gir dem ansvar».

Stavanger Aftenblad har under Sortlands ledelse blitt kåret til både Årets lokale nyhetsnettsted og «Årets mediehus». Hun har dermed vunnet mediehusprisen to ganger – først med Budstikka og deretter med Aftenbladet.

Leder for TV2.no, Ida Falch Olsen, er kåret til Årets talent av Medienettverket.

Falch Olsen trekkes frem som en sentral kraft i TV 2s digitale utvikling og som en leder som har bidratt til å forme kanalens strategi i et krevende medielandskap.

Juryen beskriver henne som «en tydelig, trygg og inspirerende leder» som evner å samle organisasjonen og skape engasjement.

Hun har tidligere vært desksjef i redaksjonen og spilte en nøkkelrolle da TV2.no ble kåret til Årets nyhetsnettsted. Under hennes ledelse har journalistikken ifølge juryen blitt mer tabloid i formen, uten å miste tyngde. Hun har også vært pådriver for å fornye både det visuelle og digitale uttrykket – blant annet med serien «Siste reis».

Hun får prisen for sin evne til å kombinere strategisk ledelse med utviklingskraft og sitt arbeid for å løfte frem unge talenter i TV 2, understreker juryen.

Avisen Klar Tale og ansvarlig redaktør Berit B. Njarga er tildelt Mangfoldsprisen 2025 av Medienettverket.

Juryen trekker fram at avisen spiller en sentral rolle i mangfolds- og integreringsarbeidet i norsk mediebransje. Klar Tale har, ifølge juryen, «en klar misjon som både produkt og redaksjon», der mangfold prioriteres i både redaksjonssammensetning og innhold.

Avisen har startet et debattprosjekt der en stor andel av bidragsyterne har innvandrerbakgrunn. Dette har gitt avisen en bredere leserkrets og bidratt til en mer inkluderende samfunnsdebatt.

Klar Tale beskrives som et viktig medietilbud for lesere som av ulike grunner har utfordringer med å følge tradisjonelle nyhetskanaler.

Redaktør Berit B. Njarga får ros for et sterkt og samlende lederskap som bygger tillit og skaper et arbeidsmiljø preget av inkludering og samarbeid.

Styret i Dagbladets Stiftelse vedtok i et styremøte mandag at stiftelsen vil samtykke til innfusjonering i Aller Media AS av Dagbladet AS.

– Slik dette er planlagt, innebærer det reelt sett ikke annet enn at Dagbladet etter innfusjoneringen vil utgis av Aller Media AS istedenfor av et datterselskap, Dagbladet AS, skriver leder av stiftelsen, Jon Wessel-Aas, i en epost til Journalisten.

Han forteller videre at stiftelsens aksjepost i Dagbladet AS vil bli konvertert til en tilsvarende aksjepost i Aller Media AS, og de rettighetene som stiftelsen i dag har i vedtektene til Dagbladet AS, vil bli inntatt som nye vedtektsbestemmelser i vedtektene til Aller Media AS.

Dagbladets Stiftelse har i dag en aksjepost i Dagbladet AS tilsvarende 0,33 prosent.

Det var i går at Aller Media varslet at Dagbladet, Sol og Kode24 ikke lenger skal være juridiske enheter, men bli en del av Aller Media.

Fusjonen skal gjøre administrasjonen mer effektiv, forenkle bruken av felles ressurser og styrke samarbeid på tvers av virksomheten, heter det i meldingen, hvor det også legges vekt på at de tre selskapene fortsetter som før med egne ansvarlige redaktører, var budskapet i en pressemelding fra Aller Media.

– Dette er først og fremst en juridisk endring, så vi anser det som uproblematisk. Det viktigste for oss er at den redaksjonelle friheten består. Og så tar vi det som et signal om langsiktighet. Det ser vi positivt på, sa sjefredaktør i Dagbladet, Martine Lunder Brenne, til Journalisten i går.

Advokat Arvid Sjødin får kritikk fra Advokatnemnda for uttalelser han ga til TV 2 om sin tidligere klient Viggo Kristiansen, skriver VG.

Nemnda mener Sjødin brøt regler om fortrolighet og taushetsplikt da han kommenterte en rettssak der en tidligere støttespiller hadde saksøkt Kristiansen. I avgjørelsen vises det til fire konkrete uttalelser Sjødin kom med til kanalen.

Advokaten må betale 20.000 kroner i saksomkostninger til Kristiansen.

– Jeg har ingen kommentar annet enn at advokater har mistet all rett til å uttale seg. Jeg vurderer sterkt å saksøke nemnda, fordi noen må gjøre noe med dette. Nemnda fungerer ikke etter min oppfatning, sier Sjødin til VG.

Kristiansens advokat, Carl Aasland Jerstad i advokatfirmaet Haver, sier at hans klient er fornøyd med avgjørelsen.

Dagens Næringsliv styrker arbeidet med kunstig intelligens i redaksjonen og ansetter Morten Dahlback som ny senior produktsjef for redaksjonell KI, skriver mediehuset i en pressemelding.

Den nye rollen skal lede utviklingen av KI-drevne verktøy som skal støtte journalistikken og effektivisere arbeidsflyten i DN-redaksjonen.

– Morten har en unik kombinasjon av teknologisk kompetanse, redaksjonell erfaring og produktforståelse som passer perfekt for å lede denne satsningen, sier Head of Product i DN Media Group, Lena Beate Hamborg Pedersen.

Sjefredaktør Janne Johannessen sier hun ser et stort potensial i hvordan kunstig intelligens kan styrke DNs journalistikk.

– Morten Dahlback er en meget ambisiøs og kvalitetsbevisst type og har den helt riktige bakgrunnen for å lede det nye tverrfaglige produktteamet vårt, sier hun i pressemeldingen.

Dahlback kommer fra stillingen som teknologisjef i Faktisk.no og er styremedlem i MediaFutures. Han har tidligere vært kommentator i Adresseavisen.

Amerikanske iHeartMedia inngår et samarbeid med TikTok om å etablere et podkastnettverk med innhold fra plattformens skapere, skriver Hollywood Reporter.

Planen er å lansere opptil 25 nye podkaster under navnet TikTok Podcast Network.

Som en del av satsingen lanseres også TikTok Radio, en ny radiokanal som kobler TikTok-profiler med iHeartRadio-programledere.

– Dette partnerskapet kobler TikToks kulturelle energi og skaperfellesskap med iHeartMedias unike rekkevidde, sier Rich Bressler, president og chief operating officer i iHeartMedia, til Hollywood Reporter.

TikToks globale mediesjef Dan Page sier at samarbeidet skal åpne nye muligheter for skapere og merkevarer til å nå bredere publikum.

Kunnskapen om hva som faktisk foregår under «MAGA-regimet», som knyttet til Donald Trumps «Make America Great Again»-bevegelse, er for lav i norsk offentlighet, mener Manifest Media.

– Det så vi blant annet tydelig etter attentatet på Charlie Kirk, sier ansvarlig redaktør Magnus Marsdal i Manifest Media i en podkast-appell publisert mandag.

I et nyhetsbrev i helga ymtet Manifest først frampå om et nytt program for YouTube, kortvideo og podkast med arbeidstittel «MAGAwatch», som de nå ber publikum om bidrag til å starte opp.

– For å komme i gang må vi samle inn 100.000 kroner. Tusen takk til alle som bidro med de første 40.000 da kronerullinga startet med nyhetsbrevet på søndag, men vi er ikke i mål, sier Marsdal.

Det kommer frem i en pressemelding. Fusjonen skal ifølge meldingen frigi mer kraft og midler til den frie og uavhengige journalistikken.

– Samtidig vil det skape de rette rammene for neste sjefredaktør i Dagbladet, med fokus på journalistikken, redaksjonen og leserne våre, sier Michael Boye Aller, administrerende direktør i Aller Media Nordic.

Dagbladet, Sol og Kode 24 er i dag i separate juridiske enheter. Fusjonen skal gjøre administrasjonen mer effektiv, forenkle bruken av felles ressurser og styrke samarbeid på tvers av virksomheten, heter det i meldingen, hvor det også legges vekt på at de tre selskapene fortsetter som før med egne ansvarlige redaktører.

– Dette er først og fremst en juridisk endring, så vi anser det som uproblematisk. Det viktigste for oss er at den redaksjonelle friheten består. Og så tar vi det som et signal om langsiktighet. Det ser vi positivt på, sier redaktør i Dagbladet Martine Lunder Brenne til Journalisten.

– Blir den noen endring i Dagbladet-merkevaren?

– Ingenting. Det er ren juridisk endring. En redaktørs frihet står sentralt uavhengig av selskapsstruktur. Det er det viktigste for oss, sier hun.

NRK øker bruken av kunstig intelligens for å effektivisere tekstingen av TV-innhold, melder Klassekampen.

Det innebærer at tekstere i en prøveperiode får tilbud om to nye typer oppdrag: maskinoversatt og maskingenerert teksting – oppgaver der tekst er produsert ved hjelp av KI og der teksterne redigerer resultatet.

Ifølge Norsk audiovisuell oversetterforening (Navio) innebærer dette et kraftig honorarkutt. Foreningen opplyser at NRK tilbyr rundt en tredel av satsen for fullteksting.

– Teksterne er bekymret for at timelønna i praksis blir lavere, og at de skal måtte levere et dårligere produkt, sier Navio-leder Morten Gottschalk til avisen.

Gottschalk mener NRKs beregninger av tidsbesparelser er mangelfulle, og at oppdragene i realiteten betyr lavere betaling per time. Han kritiserer også at tekstere må ta den økonomiske risikoen i prøveperioden.

Redaksjonssjef Tor Sigbjørn Pundsnes i NRK sier til Klassekampen at de har testet løsningene i ett år med gode erfaringer.

– Man bruker en tredel av arbeidstida, og da er det naturlig at det reflekteres i honoraret, sier han, og legger til at NRK ønsker videre dialog med Navio.

Amedia har lagt inn bud på å kjøpe Kildegruppen AS, som eier Hamar Arbeiderblad. Det skriver Finansavisen.

Budet skal ifølge avisen ha en samlet verdi på rundt 165–166 millioner kroner.

Amedia eier fra før 34 prosent av Kildegruppen.

Oppkjøpet innebærer at 93 lokale Arbeiderparti-lag og fagforeninger nå må ta stilling til om de ønsker å selge sine aksjer.

Ifølge Hamar Arbeiderblad byr Amedia 162.700 kroner pr. aksje – til samtlige eiere.

– Det er ikke min rolle å gi råd til aksjonærene. Dette henger sammen med muligheten og motivasjonen man ser – og hva som er intensjonen til de eksisterende aksjonærer, sier konsernsjef Magne Nordgård til Hamar Arbeiderblad.

Han legger til:

– For oss er det viktig å ha et godt og solid profesjonelt eierskap – ikke minst nå som vi står inne i en svært krevende omstrukturering og markedet endrer seg. For Kilde ser jeg fordeler med å ha en sterk og profesjonell eier – og det vil Amedia være.

BBCs generaldirektør Tim Davie og nyhetsdirektør Deborah Turness har trukket seg etter at kringkasteren ble møtt med anklager om partiskhet i forbindelse med en dokumentar i serien Panorama, melder BBC.

Bakgrunnen er at The Telegraph publiserte innhold fra et lekket internt notat som hevder at programmet «Trump: A Second Chance?» feilaktig klippet sammen to deler av en tale fra Donald Trump i 2020.

Davie sier i en uttalelse at beslutningen om å gå av er hans egen, men at debatten rundt BBCs nyhetsdekning «naturlig nok har bidratt». Han erkjenner samtidig at det er blitt gjort feil, og understreker at han som generaldirektør må ta det endelige ansvaret.

BBCs styreleder Samir Shah kaller dagen trist for BBC.

Storbritannias kulturminister Lisa Nandy har omtalt saken som svært alvorlig» og peker på at det er kommet alvorlige anklager om systematisk skjevhet i BBCs rapportering av krevende saker.

Lokalavisa NordSalten Avis har i år igjen søkt seg til den samiske pressestøttepotten, og har igjen fått nei fra Medietilsynet, som i 2021, 2022, 2023 og 2024.

Det viser innsyn i korrespondanse mellom avisa og tilsynet.

Tilsynet har i år igjen konkludert med at avisa ikke har samisk befolkning som hovedmålgruppe.

Journalisten omtalte fjorårets avslag, og argumentene fra avisa for at de burde innvilges samisk pressesøtte.

Selv om avisa ikke innvilges støtte som samisk avis, mottar de både støtte for avissider på lulesamisk og regulær pressestøtte, henholdsvis 705.457 kroner og 2.037.461 kroner for 2025.

Avisa har sendt klage på årets vedtak.

Etter lang saksbehandlingstid har stiftelsen som styrer formålsparagrafen til Bergens Tidende fått oppdaterte vedtekter godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet, opplyser sjefredaktør Trond Olav Skrunes i et nyhetsbrev fredag.

Dette betyr at lenge kritiserte formuleringer om at BT skal være en «[...] borgerlig (ikke sosialistisk), partipolitisk uavhengig avis», nå er lagt vekk.

Den nye formuleringen lyder:

«Stiftelsen har til formål å sikre og fremme avisen Bergens Tidende som en frittstående liberal, partipolitisk uavhengig avis i samsvar med avisens historiske grunnsyn slik at Bergens Tidende bygger på et sunt, progressivt og menneskelig samfunnssyn.»

– Jeg mener at de nye formuleringene ikke indikerer et linjeskifte i BT. Det har heller ikke vært intensjonen. Den liberale tradisjonen med vektlegging av enkeltmenneskers frihet ligger fast. På lederplass skal BT kunne kritisere de politiske partiene, helt fritt og uavhengig. Og nå kan avisen også gjøre det uten å reflektere over tolkningen av begrepene «borgerlig» og «ikke-sosialistisk», skriver Skrunes.

Selv om det skal være noe uklart hvorfor begrepene havnet i BTs formålsparagraf til å begynne med, peker Skrunes på at daværende administrerende direktør og største aksjonær, Helge Eide, brukte formuleringene i et notat på 1970-tallet, på partipressens tid da BT var en «klassisk Venstre-avis».

New York Times rapporterte denne uka en kraftig økning i antall digitale abonnenter, men deler av veksten skyldes en ny måte å telle på, skriver nyhetsbrevet Breaker.

Avisen opplyste i sin kvartalsrapport at den hadde fått 460.000 nye digitale abonnenter – det høyeste antallet på flere år. Men ifølge Breaker skjuler tallene en teknisk detalj: En ny «Family Subscription»-ordning, der ett betalt abonnement gir tilgang til flere familiemedlemmer, blir nå regnet som to abonnenter i stedet for én.

I fotnoten til kvartalsrapporten heter det at «hver familieabonnement er priset høyere enn et individuelt abonnement og telles som én fakturert abonnent og én ekstra abonnent».

Denne endringen utgjør ifølge Breaker rundt to prosent av mediehusets totale digitale abonnementsbase ved utgangen av tredje kvartal 2025 – tilsvarende 235.000 «ekstra» abonnenter.

Det innebærer at mer enn halvparten av veksten som ble meldt i pressemeldingen skyldes den nye tellemetoden, skriver Breaker.