Demo har passert 5000 medlemmer

– Nei, det er kreativt, da.

Det sier konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen om frontgrepene som observante lesere av VG har kunnet få med seg de siste dagene.

Både de tre sakene med den gjentakende frontittelen «Nå: Beklager» og de tre forskjellige sakene med titlene «Ice», «Ice» og «Baby», er uttrykk for en lekenhet i frontingen som er viktig for VG, sier Knutsen til Journalisten.

Det er imidlertid ingen ny strategi som ligger bak det som tilsynelatende er økt frekvens av artigheter, forteller han – og han får støtte av breakingsjef Geir Arne Kippernes i at det er slik VG ønsker å være.

– Vi hyller dette internt i VG, syns det morsomt og syns det er bra at det får oppmerksomhet utenfra, sier Kippernes.

Mannen bak grepene er frontsjef Helge Voll Hustad. Han understreker at morsomhetene ikke er noe man kan gjøre for ofte, og at det ikke kan tvinges frem.

– Det er jo mer gøy når det kommer naturlig. Vi prøver å ha humør, ikke bare i saker, men også på front.

Der det er en miks av saker bør det også mikses opp i frontingen, sier Hustad.

– Det er fint om folk kan le litt når verden er såpass gæren som den har vært i det siste. At det ikke bare blir død, elendighet og skandaler, avslutter han.

Sjefredaktør Kathleen Hennessey i Minnesota Star Tribune kommer til Nordiske Mediedager (NMD) for å fortelle om hvordan redaksjonen har jobbet under ICE-operasjonen som utløste frykt, protester og dødelige konfrontasjoner.

Under NMD skal Hennessey, som blant annet har bakgrunn fra New York Times, dele erfaringer fra redaksjonelle vurderinger i en presset situasjon, hvordan hun har jobbet for å beskytte medarbeidere i et krevende miljø – og hvilke lærdommer hun har gjort seg om å dekke et samfunn med svekket institusjonstillit.

Hennessey har tidligere i år snakket om dette i mediepodkasten Channels with Peter Kafka.

Hovedtrener Dan Quinn i amerikansk fotball-laget Washington Commanders markerte denne uken Washington Posts nedleggelse av sportsseksjonen ved å holde tre seter tomme under en pressekonferanse.

Ifølge nyhetsbrevet In the Room fra Puck lot Quinn tre stoler på første rad stå ledige for å hedre Post-journalistene som ikke lenger skal dekke laget etter avisens beslutning om å legge ned sportsdekningen.

Quinn sier han var «helt knust» da han hørte om kuttene.

– Vi savner dem, sier han.

Hver fjerde person som uttaler seg i norske nyhetsmedier er over 60 år. Over 70 prosent av disse er menn. Det viser tall fra Retriever, hentet inn på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, skriver Medier24.

Undersøkelsen bygger på litt over 7.800 oppslag publisert mellom januar og desember 2024. Mindre enn tre prosent av de intervjuede er over 80 år, og 77 prosent av talspersonene over 60 år uttaler seg i kraft av å være ansatt i en virksomhet.

Flest talspersoner finnes i aldersgruppen 60–64 år, etterfulgt av 65–69 år. Det er primært toppledere og politikere som slipper til. 95 prosent av kildene over 60 år har norsk navn, en andel som ifølge undersøkelsen er marginalt høyere enn i befolkningen ellers.

Kartleggingen viser også at journalister ofte intervjuer kilder som er nær dem selv i alder. De fleste som intervjuer personer over 60 år er selv mellom 50 og 59 år, mens aldersgruppen 30–39 år utgjør den største gruppen journalister totalt sett, ifølge Medier24.

Polaris Media fikk et klart bedre økonomisk resultat i fjerde kvartal i fjor.

Selskapet tjente 101 millioner kroner før renter og skatt (såkalt justert EBITDA), opp fra 65 millioner kroner i samme periode året før. Det går fram av en pressemelding torsdag morgen.

Forbedringen skyldes særlig økte digitale inntekter og lavere kostnader. De digitale inntektene vokste med 16 prosent til 415 millioner kroner i kvartalet. Samlet for hele 2025 endte resultatet på 310 millioner kroner, 17 millioner mer enn året før.

– Vi avslutter året med en betydelig resultatforbedring. Resultatene i fjerde kvartal viser effekten av effektiviseringstiltakene vi gjennomførte i Stampen Media i tredje kvartal, kombinert med fortsatt god utvikling i de norske mediehusene, sier konsernsjef Per Axel Koch i meldingen.

I Norge økte resultatet i mediehusene med 25 prosent til 62 millioner kroner i kvartalet. Samtidig falt annonseinntektene med ti prosent.

I Sverige ble resultatet i Stampen Media doblet, fra 25 til 50 millioner kroner. Det henger sammen med bemanningskutt og endringer i distribusjonen.

Styret foreslår å betale ut 3,30 kroner i utbytte per aksje for 2025. Det tilsvarer til sammen 162 millioner kroner.

Forslaget skal behandles på generalforsamlingen i mai.

En mann i 50-årene er dømt i Oslo tingrett til 45 dagers samfunnsstraff for å ha truet en journalist i E24, skriver Medier24.

Ifølge dommen skal mannen ha forsøkt å stanse en sak om sitt konkursrammede selskap i september i fjor.

– Ser jeg ett eneste ord kommer jeg til å rive hodet av deg, skal han ha sagt til journalisten.

I retten forklarte journalisten at mannen fremsto «helt krakilsk, hvor det kom en tirade av ord og trusler».

Mannen erkjente straffskyld. Retten var delt i straffeutmålingen: Flertallet landet på 45 dager samfunnsstraff, mens mindretallet ønsket 40 dagers fengsel. Flertallet viste blant annet til mannens livssituasjon og foranledningen for trusselen.

Sjefredaktør i E24, Lars Håkon Grønning, reagerer på straffen.

– Det er svært uheldig, og det senker straffenivået i saker hvor hensikten er å stanse en sak. Straffenivået foreslått av mindretallet i retten er mer fornuftig, sier han til Medier24.

Statsadvokaten har anket straffeutmålingen.

Forsvarer Thomas Øiseth sier til Medier24 at de vil be om at anken nektes fremmet.

NRK har onsdag publisert sin første artikkel i det nye publiseringssystemet Livingdocs, skriver produktutviklingssjef for NRK.no, Audun Aas, i en artikkel publisert på NRKbeta.

Den første saken er publisert av kulturredaksjonen, og markerer starten på en gradvis utrulling gjennom 2026.

I stedet for å lansere systemet for hele organisasjonen samtidig, vil NRK kombinere «et tradisjonelt prosjektløp, med moderne produktutviklings-metodikk for å få et best mulig resultat», skriver Aas.

Livingdocs er et sveitsisk system.

«Det var mange leverandører som leverte tilbud på et nytt system, og mange i NRK var involvert i å vurdere kvaliteten på de ulike løsningene. Til slutt falt valget på det sveitsiske systemet Livingdocs, som scoret best både på funksjonalitet og pris», skriver Aas.

NRK blir den første kunden i Skandinavia for selskapet, som blant annet har Süddeutsche Zeitung, NZZ og t-online på kundelisten.

For journalistene innebærer overgangen blant annet at de går fra et skjemabasert system til å jobbe direkte i en visning som ligner det publikum ser.

«En av de største forskjellene er at man går fra å skrive artiklene sine i et slags «skjema» med felter som fylles ut, til å jobbe med dem mer slik de vil se ut for publikum», skriver Aas.

Byttet markerer slutten på 20 år med publiseringssystemet Polopoly.

Ifølge Aas skal det nye systemet legge bedre til rette for samarbeid, nye formater og en videre utvikling av NRK.no som produkt.

«I starten blir det mindre endringer på hvordan artiklene ser ut, men etter hvert vil det også komme større endringer på design og formater. Det finnes mange virkemidler å spille på når NRK skal formidle innhold på nett», skriver Aas.

LO og NHO, i samarbeid med Norges Institusjon for menneskerettigheter, lanserer i dag en veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet.

Det mener Norsk Journalistlag er veldig positivt – også for ansatte i mediebransjen.

– Vi har lenge sett at mange ansatte, også i vår bransje, opplever ytringsrommet som trangt og uavklart. Derfor er det veldig positivt at LO og NHO, sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter, nå lanserer en felles veileder om ansattes ytringsfrihet, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad i en pressemelding.

NJ håper veilederen kan bidra til større forutsigbarhet, mindre frykt – og et ytringsrom som faktisk brukes.

– For når ansatte tier, taper både offentligheten, journalistikken og demokratiet, sier Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Kulturplattformen TBA varsler en ny satsing på mat- og reisejournalistikk i 2026.

Satsingen består av podkasten «Hva har du spist siden sist?» og den nye spalten «Det dekkede bord», der en matskribent under pseudonymet Herr Kotelett skal anmelde restauranter over hele landet.

– Vi ønsker å tilby annerledes perspektiver som et alternativ til den stadig mer influenser-aktige og eufori-baserte formidlingen av matkultur her hjemme, og stimulere til diskusjon og refleksjon rundt tendenser og språket som brukes i restaurantanmeldelser, forteller redaktør Ida Madsen Hestman i pressemeldingen.

Hun legger til:

– I god norsk tradisjon figurerer vår nye matskribent under pseudonym, nærmere bestemt Herr Kotelett. Herr Kotelett er en rollefigur og «Det dekkede bord» blir således et slags fiksjonsunivers. Men alt Herr Kotelett skriver om sine restaurantopplevelser er ekte.

Om Herr Kotelett skriver TBA:

«Herr Kotelett er en rollefigur som med glupende appetitt kaster seg over den ene tallerkenen etter den andre, men han er ikke alltid så enkel å begeistre og svært opptatt av hva han får for pengene.»

Videre heter det:

«Herr Kotelett tar ærlige matbilder, uten filter, som kanskje bærer preg at han er fra en generasjon som ikke mestrer sosiale medier.»

Skribenten bruker en egen «kotelett»-skala fra én til fem, i stedet for TBAs ordinære karaktersystem.

Podkasten ledes av Lars Ole Kristiansen og Truls Foss, som til vanlig arbeider med film og kultur. Første sesong skal blant annet inneholde episoder fra Tokyo, Taipei, Porto, Madrid, Berlin og Bangkok, ifølge pressemeldingen.

Kulturplattformen TBA er et uavhengig, non-profit kulturnettsted støttet av Fritt Ord og Kulturrådet, og som tilbyr gratis kulturjournalistikk og kritikk for en ung målgruppe.

Petter Andreas Lona er ansatt som journalist i Stat & Styring, som i mars blir en del av Altinget. Det skriver Altinget.

Altinget overtok nylig utgiveransvaret fra Universitetsforlaget, med Øyvind Eggen som redaktør. Nå styrkes redaksjonen ytterligere før relanseringen.

– Det blir veldig spennende å utvikle nye Stat & Styring i Altinget, sier Lona til Altinget.

Han legger til:

– Spesielt motiverende er det jo at nisjen skal lanseres i en tid hvor debatten om offentlig sløsing aldri har vært større. Stat & styring har anledning til å gå litt dypere og få frem flere nyanser i spørsmål om offentlig ressursbruk.

Lona var praksisstudent i Altinget høsten 2025 og kombinerer den nye stillingen med journaliststudier ved OsloMet. Ifølge Altinget vil han dekke offentlig forvaltning og bidra til å utvikle nisjen i tett samarbeid med den politiske redaksjonen.

– Alle medier skriver om offentlig sektor, men få har spesialisert seg på forvaltning som et eget fagfelt. Lona blir en av få journalister som vil fylle denne viktige nisjen i det norske medielandskapet, sier redaktør Eggen til Altinget.

Like etter at skiskytter Sturla Holm Lægreid tok bronsje i OL tirsdag, ble han intervjuet av NRK på direkten i Anterselva. Der besluttet skiskytteren å innrømme eget utroskap.

– Det er en som kanskje ikke ser på i dag. For et halvt år siden møtte jeg mitt livs kjærlighet. Verdens vakreste, fineste person og for tre måneder siden gjør jeg mitt livs største tabbe og var utro mot henne, sier Lægreid i intervjuet, som ble omtalt i en rekke medier like etter.

Sportsredaktør i NRK, Espen Olsen Langfeldt, sier til Journalisten at de har hatt presseetiske diskusjoner rundt intervjuet, på tross av at Lægreids utsagn kom på direkten og var svært overraskende.

– Det kom like uventa på oss som det gjorde på det norske folk. Jeg syns jo det er fint av han å snakke om at idrett handler om følelser også. Så lenge det er han som er den «skyldige» part her, så gjør det jo det litt enklere, sier Langfeldt.

– Vi har diskutert vinkling fortløpende, men det er alltid litt utfordrende når det skjer uventa ting på direkten, fortsetter han.

Det er likevel flott at utøvere kan fortelle om slike ting, sier Langfeldt, og understreker at Lægreid er en veldig oppegående fyr.

– Men ja, det er uvanlig at de er såpass private. Prestasjoner i OL er avhengig av veldig mange faktorer, og han er åpen om det, avslutter han.

Historien om at medienes tilstedeværelse i retten gikk pent og pyntelig for seg den første uka av Høiby-saken, har blitt noe nyansert de siste dagene.

Fredag ettermiddag ble en Dagbladet-kommentator og en Aftenposten-fotograf bortvist fra retten for resten av hovedforhandlingen, på grunn av brudd på fotoforbudet.

Nå bekrefter NRK utad en alvorlig feilhendelse på den første rettsdagen, tirsdag 3. februar.

Da sto NRK for såkalte pool-bilder fra innledningen av saken, fellesmateriale som alle medier som ønsker det kunne benytte seg av.

I løpet av sendingen kringkastet NRK bilder av fornærmede i saken, som var til stede i retten. Dette omtaler Medier24 på kommentarplass tirsdag.

– Det stemmer at fornærmede i saken tirsdag i forrige uke kom inn i bildeutsnittet som NRK sendte ut til pool-mottakere. Det var en feil som vi selvsagt beklager på det sterkeste, sier Kathrine Hammerstad, redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK, til Journalisten.

Ifølge Hammerstad tok NRK grep for å fjerne bildene fra sin sending straks de ble oppmerksomme på feilen, og ga også beskjed til alle mottakerne.

Feilen førte til en samtale med blant annet dommer, der NRK beklaget til partene og retten og forklarte at det straks ble tatt grep for å begrense spredning, forteller Hammerstad.

Heretter skal NRK-bildet, når retten ikke er satt, ligge med tett utsnitt rett på riksløven på veggen over dommerbenken.

– Regikontroll opererte i tråd med instruksen som var gitt på forhånd, men selv med klare instrukser kan uforutsette ting skje. Da må man bare ta enda større forholdsregler, noe vi også gjorde resten av rettsdagen og skal gjøre når vi skal sende sluttprosedyrene, sier Hammerstad.

– Vurderte dere å gå ut med en beklagelse eller egen omtale av feilen?

– Det ville etter vårt syn bidratt til mer oppmerksomhet rundt hendelsen. Det viktigste for oss var å gi beskjed til alle som mottok signaler, beklage til de som ble rammet og treffe tiltak for videre gjennomføring, sier redaktøren.

I sin kommentar reagerer Medier24-redaktør Hanne McBride på at hendelsen ikke ble omtalt av mediene som mottok melding om feilen fra NRK.

«NRKs rolle i pool-ordningen gjør det nærliggende å spekulere i om stillheten rundt deres feil, handler om frykt for at opplegget tingretten har lagt opp til at NRK er helt sentral i, rakner. En reaksjon mot NRK vil kunne komplisere den videre avviklingen tingretten har tilrettelagt for», skriver McBride.

– Det får blir hennes spekulasjoner, det vil vi ikke kommentere. Vi har hatt god dialog med tingretten, og ser at de svarer selv i saken, sier Hammerstad.

Kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra ved Oslo tingrett opplyser til Journalisten at retten skal motta skriftlig redegjørelse fra alle de tre redaksjonene (NRK, Dagbladet og Aftenposten), og ikke har tatt endelig stilling til eventuelle ytterligere reaksjoner eller straff.

Iranske myndigheter har den siste tiden skjerpet tiltakene mot journalister og mediearbeidere, med razziaer, beslag av utstyr, økonomisk press og restriksjoner på kommunikasjon, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).

Ifølge CPJ ble Rokna-redaktør Azadeh Mokhtari utsatt for en sikkerhetsrazzia hjemme hos seg i begynnelsen av februar. Myndighetene beslagla både arbeidsutstyr og personlige dokumenter.

Mokhtari bekreftet selv hendelsen på Instagram og skrev at utstyret senere ble returnert, men at «den juridiske prosessen fortsatt pågår», skriver CPJ.

Også redaktør Mohammad Parsi i det litterære tidsskriftet Kandoo skal ha blitt utsatt for razzia og beslag, og har vært utilgjengelig siden han ble innkalt av politiet 8. februar. Parsi har tidligere vært gjenstand for rettslig forfølgelse, blant annet etter omtale av Nika Shakarami, som ble drept under protestene i 2022.

Frilansjournalist Kianoosh Darvishi opplyser til CPJ at bankkontoene hans er blitt blokkert etter innkalling fra iransk cyberpoliti.

– De fortsetter å kalle meg inn. Jeg er sikker på at hvis jeg møter opp, vil de arrestere meg. De spør meg hvorfor jeg publiserer innlegg om protestene, sier han til organisasjonen.

CPJ mener tiltakene er del av et systematisk forsøk på å kneble uavhengig journalistikk.

– Ved å ransake hjem, beslaglegge nødvendig utstyr og bruke finansielle og digitale virkemidler for å frata journalister levebrødet, viser Iran en hensynsløs vilje til å stanse sannheten, sier CPJs regiondirektør Sara Qudah i en uttalelse.

Iranske myndigheter har ikke besvart CPJs henvendelser om saken, skriver organisasjonen.

Forrige uke meldte Ritzau om at leder for det danske konservative partiet, Mona Juul, ved en feil var trukket inn i Epstein-skandalen.

I løpet av den siste uka har tyske Die Welt, franske Le Monde og SVT publisert bilde av danske Mona Juul i stedet for norske Mona Juul.

Den norske Juul gikk nylig av som ambassadør til Jordan og Irak etter det kom frem at hun og mannen, Terje Rød-Larsen, nevnes i den siste frigivelsen av Epstein-dokumentene.

Nå melder Extra Bladet at også britiske BBC gikk på samme smell mandag kvelde, da de meldte om at norsk politi etterforsker Mona Juul på grunn av Epstein-tilknytningen.

I forbindelse med Die Welts Juul-blemme, ble danske Mona Juul «stikhamrende tosset», skrev DR forrige uke, og da SVT blandet bilder, uttalte hun at feilen var utilstrekkelig på alle måter.

– Jeg er faktisk veldig sint, for jeg vil ikke under noen omstendigheter bli nevnt i nærheten av den saken, uttalte Juul til DR.

NRK Rogaland har ansatt fire journalister i faste stillinger etter det de beskriver som en prosess med mange søkere. Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

De nyansatte er Ruth Einervoll Nilsen, Jon Dagsland, Amalie Vadla og Tor-Arne Vikingstad. Nyhetssjef Torkel Schibevaag beskriver søkerlisten som uvanlig sterk.

– Det har vært en spennende prosess med en usedvanlig sterk søkerliste, sier Schibevaag i pressemeldingen.

Einervoll Nilsen kommer fra Vårt Land, der hun har vært podkastansvarlig, og har tidligere jobbet i VGs «Krimpodden». Dagsland har vært vikar i NRK Rogaland siden i høst, etter å ha kommet fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Kolumbus. Vadla er hentet fra NTB, hvor hun har jobbet med olje- og energistoff, samt som vaktsjef og deskreporter. Vikingstad kommer fra NRK Brennpunkt, der han har jobbet med større prosjekter som «Den sorte Svane» og «Lakselandet».

Schibevaag peker på at de fire tilfører redaksjonen viktig kompetanse.

– De har alle utmerket seg med spisskompetanse på områder som vil være viktige for vår redaksjon fremover, sier han i pressemeldingen.

President Donald Trump har den siste tiden kommet med en rekke personangrep mot kvinnelige journalister som stiller spørsmål om Jeffrey Epstein og håndteringen av Epstein-relaterte dokumenter, skriver People.

Under en pressebrief om bord på Air Force One 14. november reagerte Trump kraftig da Bloomberg-journalist Catherine Lucey spurte om det fantes inkriminerende opplysninger i Epstein-e-poster.

Presidenten avbrøt henne og sa: – Stille. Stille, gris.

Få dager senere gikk Trump til angrep på ABC News’ sjefskorrespondent i Det hvite hus, Mary Bruce, under en pressekonferanse.

– Det er ikke spørsmålet jeg misliker. Det er holdningen din, sa Trump, før han fortsatte:

– Jeg synes du er en forferdelig reporter.

Senere i samme utfall la han til:

– Du er et forferdelig menneske og en forferdelig reporter, og ba henne «gå tilbake og lære hvordan man er reporter».

Også CNNs sjefskorrespondent i Det hvite hus, Kaitlan Collins, har blitt møtt med presidentens kommentarer.

Da hun nylig stilte et spørsmål om Epstein-overlevende, sa Trump blant annet:

– Hun smiler aldri. En dag skal jeg få se henne smile.

Da Collins begynte å stille spørsmålet sitt, avbrøt han:

– Du er den verste reporteren. Ikke rart CNN ikke har seertall på grunn av folk som deg.

Trump fortsatte angrepet med en kommentar om Collins’ fremtoning:

– Jeg har kjent deg i ti år, og jeg tror aldri jeg har sett deg smile.

Da Collins svarte at hun stilte spørsmål på vegne av overlevende, repliserte presidenten:

– Du smiler ikke fordi du vet at du ikke snakker sant.

Det hvite hus har forsvart presidentens utspill. Pressesekretær Karoline Leavitt har blant annet omtalt presidentens stil som «frank og ærlig».

En profilert journalist i TV4 er frikjent for tiltalen om kjøp av seksuell tjeneste, etter dom i Attunda tingsrätt, skriver Dagens Media.

Journalisten har hele tiden nektet straffskyld og forklart at møtet skjedde som ledd i et journalistisk oppdrag. Vedkommende har også påberopt seg kildevern. Retten mener bevisene ikke er sterke nok til å avvise denne forklaringen.

«Selv om påtalemyndigheten har vist til omstendigheter som gir en viss støtte til påstanden om at journalisten har kjøpt en seksuell tjeneste, er disse ikke tilstrekkelige til å utelukke andre rimelige forklaringer – som i dette tilfellet at møtet skjedde innenfor rammen av et journalistisk oppdrag», sier rettens leder Louise Conradi i en uttalelse gjengitt av Dagens Media.

TV4s nyhetssjef Fredrick Malmberg sier til Dagens Media at kanalen er tilfreds med frifinnelsen, men vil avvente videre kommentarer.

– Det er klart at vi er glade for at vår medarbeider er frikjent i tingretten, men vi vil vente til dommen har fått rettskraft før vi kommenterer dette ytterligere.

Malmberg legger til at saken har vært belastende for kanalens troverdighet, og vil foreløpig ikke uttale seg om journalisten kan komme tilbake i jobb.

– Det er vanskelig å si nøyaktig hva det har betydd for troverdigheten, men det er klart at det ikke er bra når en medarbeider mistenkes for et lovbrudd.

TV4 eies av Schibsted.

Bergens Tidende og eier Schibsted har signert en ny leieavtale som sikrer at BT blir værende i Media City Bergen i minst sju nye år fra 2027, skriver Entra i en pressemelding.

Avtalen gjelder de samme lokalene som avisen disponerer i dag, i medie- og teknologibygget i Lars Hilles gate 30. BT har hatt tilhold i Media City Bergen siden åpningen i 2017, sammen med blant andre TV 2 og NRK.

– Media City Bergen er et unikt fellesskap der journalistikk, teknologi og utdanning møtes, og vi er veldig glade for å være en del av et slikt kraftsentrum i Bergen og i den internasjonale mediebransjen mer generelt, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i Bergens Tidende i pressemeldingen.

Han legger til at både BT og Schibsted mener fellesskapet legger til rette for bedre journalistikk og utvikling.

Ifølge Entra skal BT disponere rundt 3200 kvadratmeter som nå skal oppgraderes og tilpasses nye arbeidsformer. Målet er mer fleksible lokaler, bedre tilrettelagt for moderne medieproduksjon.

– At BT fornyer avtalen og blir værende i minst syv nye år, ser vi som en tillitserklæring og en bekreftelse på at huset fungerer godt som base for moderne medievirksomhet, sier Sturla Hjelmervik, leder for Entras virksomhet i Bergen, i pressemeldingen.

Det er Copyright Agent som krever rundt 150.000 kroner av Bærum kommune for bruk av bilder. Det skriver Budstikka. Kravene gjelder bilder fra blant andre NTB og Mapaid.

– Første gang vi fikk et slikt krav lurte jeg på om det var svindelforsøk. Jeg kontaktet da NTB og fikk bekreftet at de samarbeider med Copyright Agent, sier kommunikasjonsdirektør i Bærum kommune, Richard Kongsteien, til Budstikka.

Han erkjenner at Copyright Agent har loven på sin side, men legger til at han oppfatter opplegge som en KI-motor som støvsuger alt på kommunale hjemmesider og finner bilder i blant annet dokumenter og PowerPoint-presentasjoner som er publisert.

Ifølge Kongsteien har imidlertid Bærum kommune ikke betalt.

– Nei, vi har ikke betalt noe til dem. Det har kommet flere krav, og når vi har svart og bedt om en ytterligere redegjørelse for kravet, blir det stille, sier Kongsteien.

Han mener kravene er drøye, og at det kan være snakk om personer som holder foredrag for utvalg og legger en illustrasjon inn i en PowerPoint-presentasjon.

– Vi vurderer om vi skal være så prinsipielle at vi tar dette til retten. Saken er jo hvor mye det skal koste en kommune å bruke en illustrasjon i en PowerPoint-presentasjon? Er jo folks skattepenger det er snakk om, sier Kongsteien til Budstikka.

Kommersiell direktør i NTB, Joakim Nilsson, sier til avisen at byrået taper millioner i året på opphavsrettsbrudd og at det er et omfattende problem for dem og andre som produserer digitalt innhold.

Basert på det vi faktisk klarer å fange opp, antar vi at det er flere millioner i tapte inntekter årlig. Siden vi ikke har egne interne ressurser til å følge opp dette, samarbeider vi med Copyright Agent på dette området, sier Nilsson til Budstikka.