NRKs Telenor-avsløring: Startet med en svensk journalist på fest i Thailand

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Andreas er som en ung Ernest Hemmingway på bar med notisblokka si, og ute i felt blant flyktninger og opprørssoldater, sier prosjektleder for podkastdokumentar i NRK Fakta, Kjetil Saugestad, til Journalisten.

Han beskriver den svenske journalisten Andreas Ståhls rolle i NRK-dokumentaren «Telenors mareritt».

Podkastserien har ført til flere reaksjoner og nylig åpnet kontrollkomiteen på Stortinget sak om Telenors virksomhet i Myanmar etter NRKs avsløringer. De kunne vise at selskapet drev omfattende utlevering av kundedata til militærjuntaen som tok makten ved et kupp i 2021.

Og det hele startet med den svenske journalisten Andreas Ståhl, på en fest i Thailand.

En regning

Ståhl var i Thailand nær grensen mot Myanmar etter militærkuppet. Han hadde tidligere rapportert mye fra landet, og var nysgjerrig på hva som foregikk langs grensen, og ville gjerne snakke med dem som hadde flyktet over.

– Da jeg var der, fant jeg et slags dokument eller en regning med Telenorlogo, sier Ståhl til Journalisten.

Da Ståhl senere samme dag ble invitert med på fest, der både opprørssoldater, lokale journalister, flyktninger og folk fra demokratibevegelsen i Myanmar var til stede, ble noen oppmerksomme på dokumentet med Telenorlogo, forteller han.

– Dokumentet kom opp, og vi begynte å prate om Telenor. Da kom det frem hvor upopulært Telenor var i Myanmar. Mange hadde veldig mange sterke ting å si. De følte seg sveket etter at Telenor ganske kort tid etter militærkuppet tok beslutningen om å forlate landet.

Ståhl begynte å spørre kilder om hvorfor Telenor var så upopulære, og kom i kontakt med ansatte, folk i telekombransjen og Telenor-kunder i landet som var villige til å prate.

Farlig for kilder

 Straks han tok kontakt med NRK, satte de i gang et større undersøkende prosjekt. Det tok likevel godt med tid, forteller Ståhl.

– Jeg vet ikke hvor mange telefonsamtaler, eposter og meldinger på Facebook som ikke har ført til noe som helst. Det var veldig vanskelig å etablere kontakt, og prosessen for å få tillit og trygghet hos kildene tok lang tid.

Mye av grunnen var at det er veldig farlig inne i Myanmar, og de beste kildene var der, sier Ståhl.

– Når det er så vanskelig, blir man mer og mer nysgjerrig – og det motiverer veldig.

Kildearbeidet fortsatte og fra samtalene på festen til dokumentaren var klar, brukte Ståhl litt over fire år.

Ståhl kan ikke få rost samarbeidet med NRK nok, og beskriver journalistene i kringkasteren som superkompetente og «svinbra». 

At avsløringene nå får konsekvenser, ønsker han ikke å si så mye om, men legger til:

– Det er bra at det får stor oppmerksomhet. Jeg syns det er et veldig viktig grav.

Uvanlig

Graveprosjektet ble stort, krevende og etisk utfordrende, forteller NRK-prosjektleder Saugestad. 

I Norge satt han med ansvar for manus og studiojobben, Ståhl var ute i felt.

– Andreas ble både hovedkarakteren i fortellingen og reporter i felt. Det ble en litt uvanlig set up, men det er også en uvanlig sak.

At Ståhl kom med tilgangen, visjonen og ideen var gullet i prosjektet, fortsetter Saugestad:

– Det er gullet som alle mediehus jakter på. Den avgjørende faktoren for at det blir en dokumentarserie er at han kommer med visjonen og energien der.

Saugestad sier han er svært glad for at Telenor har stilt opp, og har vist hvilken vanskelig situasjon selskapet havnet – og at man i podkastserien får et mer nyansert bilde enn man kanskje normalt ville fått i kortere nyhetsdekning.

– Vi er også positivt overraska over at det går bra på SoMe og at vi har god respons i yngre målgrupper, som er engasjert i saken.

Podkastdokumentaren ligger under fanen Historier fra virkeligheten og del 1 har 68.000 lyttere, forteller Saugestad. 

Ung-andelen er også over snittet, med 19 prosent under 30 år – og videoen fra saken har 450.000 visninger på Tiktok. 

Det er likevel langt fra scrolling til at unge går inn på NRK Radio og lytter til en lang podkastdokumentar, sier Saugestad. 

– Totalavtrykket og summen av alt er viktigt, og vi syns prosjektet har bidratt til at folk faktisk skjønner hva prosjektet har resultert i, avslutter han.

LES OGSÅ:

Korrespondent-perioden ble noe helt annet enn Roger Sevrin Bruland forventet