– Andreas er som en ung Ernest Hemmingway på bar med
notisblokka si, og ute i felt blant flyktninger og opprørssoldater, sier prosjektleder
for podkastdokumentar i NRK Fakta, Kjetil Saugestad, til Journalisten.
Han beskriver den svenske journalisten Andreas Ståhls rolle
i NRK-dokumentaren «Telenors mareritt».
Podkastserien har ført til flere reaksjoner og nylig åpnet kontrollkomiteen
på Stortinget sak om Telenors virksomhet i Myanmar etter NRKs avsløringer. De
kunne vise at selskapet drev omfattende utlevering av kundedata til
militærjuntaen som tok makten ved et kupp i 2021.
Og det hele startet med den svenske journalisten Andreas
Ståhl, på en fest i Thailand.
En regning
Ståhl var i Thailand nær grensen mot Myanmar etter militærkuppet.
Han hadde tidligere rapportert mye fra landet, og var nysgjerrig på hva som
foregikk langs grensen, og ville gjerne snakke med dem som hadde flyktet
over.
– Da jeg var der, fant jeg et slags dokument eller
en regning med Telenorlogo, sier Ståhl til Journalisten.
Da Ståhl senere samme dag ble
invitert med på fest, der både opprørssoldater, lokale journalister,
flyktninger og folk fra demokratibevegelsen i Myanmar var til stede, ble noen
oppmerksomme på dokumentet med Telenorlogo, forteller han.
En ung Hemmingway på bar med notatblokk, er slik prosjektleder Kjetil Saugestad beskriver den svenske reporteren Andreas Ståhl.Foto: Andreas Ståhl / NRK
– Dokumentet kom opp, og vi begynte å prate om
Telenor. Da kom det frem hvor upopulært Telenor var i Myanmar. Mange hadde
veldig mange sterke ting å si. De følte seg sveket etter at Telenor ganske kort
tid etter militærkuppet tok beslutningen om å forlate landet.
Ståhl begynte å spørre kilder om hvorfor Telenor var så
upopulære, og kom i kontakt med ansatte, folk i telekombransjen og
Telenor-kunder i landet som var villige til å prate.
Annonse
Farlig for kilder
Straks han tok kontakt med NRK,
satte de i gang et større undersøkende prosjekt. Det tok likevel godt med tid,
forteller Ståhl.
– Jeg vet ikke hvor mange telefonsamtaler, eposter
og meldinger på Facebook som ikke har ført til noe som helst. Det var veldig
vanskelig å etablere kontakt, og prosessen for å få tillit og trygghet hos
kildene tok lang tid.
Mye av grunnen var at det er veldig farlig inne i Myanmar,
og de beste kildene var der, sier Ståhl.
– Når det er så vanskelig, blir man mer og mer
nysgjerrig – og det motiverer veldig.
Kildearbeidet fortsatte og fra samtalene på festen til
dokumentaren var klar, brukte Ståhl litt over fire år.
Illustrasjon: NRK
Ståhl kan ikke få rost samarbeidet med NRK nok, og beskriver
journalistene i kringkasteren som superkompetente og «svinbra».
At avsløringene
nå får konsekvenser, ønsker han ikke å si så mye om, men legger til:
– Det er bra at det får stor oppmerksomhet. Jeg
syns det er et veldig viktig grav.
Uvanlig
Graveprosjektet ble stort,
krevende og etisk utfordrende, forteller NRK-prosjektleder Saugestad.
I Norge satt han med ansvar for manus og studiojobben, Ståhl var
ute i felt.
At Andreas Ståhl hadde visjonen og tilgangen var avgjørende for prosjektet, ifølge Kjetil Saugestad.Foto: Andreas Ståhl / NRK
– Andreas ble både hovedkarakteren i fortellingen
og reporter i felt. Det ble en litt uvanlig set up, men det er også en uvanlig
sak.
At Ståhl kom med tilgangen, visjonen og ideen var gullet i
prosjektet, fortsetter Saugestad:
– Det er
gullet som alle mediehus jakter på. Den avgjørende faktoren for at det blir en
dokumentarserie er at han kommer med visjonen og energien der.
Saugestad sier han er svært glad
for at Telenor har stilt opp, og har vist hvilken vanskelig situasjon selskapet havnet – og
at man i podkastserien får et mer nyansert bilde enn man kanskje normalt ville
fått i kortere nyhetsdekning.
– Vi er også positivt overraska over at det går
bra på SoMe og at vi har god respons i yngre målgrupper, som er engasjert i
saken.
Podkastdokumentaren ligger under fanen
Historier fra virkeligheten og del 1 har 68.000 lyttere, forteller Saugestad.
Ung-andelen
er også over snittet, med 19 prosent under 30 år – og videoen fra saken har 450.000 visninger på
Tiktok.
Det er likevel langt fra
scrolling til at unge går inn på NRK Radio og lytter til en lang
podkastdokumentar, sier Saugestad.
– Totalavtrykket og summen av alt er viktigt, og vi
syns prosjektet har bidratt til at folk faktisk skjønner hva prosjektet har
resultert i, avslutter han.