Vårt Land sa nei til MIFF-annonse: – Der går det en grense

Schibsted- og Polaris-aviser trykket MIFFs «Takk Israel!»-annonse. Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen sa nei.

Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Adresseavisen og Fædrelandsvennen har alle trykket MIFFs annonse. Her fra Aftenpostens lørdagsutgave 7. mars.
Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min

Lørdag hadde organisasjon Med Israel for fred (MIFF) en helsides annonse med tittelen «Takk Israel!» i flere av landets største aviser.

Annonsen inneholder et bilde av det som skal forestille en eksplosjon fra et kjernefysisk våpen og bilder av Bashar al-Assad, Saddam Hussein og Ali Khamenei.

Under hvert bilde av de tre tidligere ledere, hvor to nå er døde, står det at Israel forhindret dem i å få atomvåpen.

Avisa Dagen har trykket annonsen, mens MIFF melder selv at Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Adresseavisen og Fædrelandsvennen trykket annonsen etter å ha bedt om justert tekst.

Tre aviser har imidlertid nektet å trykke annonsen, ifølge MIFF. Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen.

– Fremsto feirende

Sjefredaktør i Vårt Land, Bjørn K. Bore, bekrefter overfor Journalisten at de fikk en henvendelse fra MIFF, men sier det er feil at de nektet å trykke.

– Vi ba dem om en annen annonse med et litt mer dempet uttrykk, men det ønsket de ikke. 

Vårt Land har ofte annonser som er kan oppfattes som kontroversielle, mange er positive til Israel, og MIFF har flere ganger annonsert hos avisa, forteller Bore.

– Men her fremstod det som litt feirende i en situasjon der mange dør. Der går det en grense for meg som sjefredaktør. Man må gjerne uttrykke støtte til Israel, men akkurat nå dør det mange mennesker og da ønsker vi å ha et mer sobert uttrykk i vår avis, sier han.

På spørsmål om han ofte er involvert i avgjørelser rundt annonser, svarer Bore at han blir involvert når det kan være snakk om kontroversielle annonser. 

– Ellers har vi en dyktig annonseavdeling som vet hvor grensene går, avslutter han.

– Skal kunne provosere

Adressa er blant avisene som har trykket annonsen, og har fått flere reaksjoner på sosiale medier fra folk som er negative til publiseringen. 

Sjefredaktør i Adressa, Kirsti Husby, sier til Journalisten at annonsen er vurdert på samme måte som alle andre annonser.  

– Vi vurderer om den er innenfor ytringsfrihetens rammer og selvfølgelig det presseetiske regelverket vi følger. Vi mener den er innafor og derfor har vi valgt å publisere etter å ha gjort noen mindre endringer. 

Husby bekrefter at de har fått flere reaksjoner på annonsen, men sier at vern av ytringsrommet er blant de viktigste oppgavene til pressen, og at det er viktig at det rommet ikke blir for trangt.

– Da blir det noen ytringer som er upopulære, sier hun, enten det er redaksjonelt eller på annonseplass.

Hun understreker at annonsen ikke er Adressavisens meninger, og at de på lederplass har tatt stilling med tanke på USA- og Israels krigføring i Iran og beskrevet den som i strid med folkeretten.

– Jeg har forståelse for at annonsen både provoserer og skaper sinne hos noen. Det skjønner jeg. Men når vi likevel har landa på publisering, er det fordi vi mener ytringsfriheten også skal kunne utfordre og provosere. Takhøyden skal være stor, påpeker hun.  

Powered by Labrador CMS