Vårt Land sa nei til MIFF-annonse: – Der går det en grense
Schibsted- og Polaris-aviser trykket MIFFs «Takk Israel!»-annonse. Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen sa nei.
Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Adresseavisen og Fædrelandsvennen har alle trykket MIFFs annonse. Her fra Aftenpostens lørdagsutgave 7. mars.
Foto: Nils Martin Silvola
Lørdag hadde organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) en helsides
annonse med tittelen «Takk Israel!» i flere av landets største aviser.
Annonsen inneholder et bilde av det som skal forestille
en eksplosjon fra et kjernefysisk våpen og bilder av Bashar al-Assad, Saddam
Hussein og Ali Khamenei.
Under hvert bilde av de tre tidligere ledere, hvor to nå er døde, står det at
Israel forhindret dem i å få atomvåpen.
Avisa Dagen har trykket annonsen, mens MIFF melder selv
at Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Adresseavisen og Fædrelandsvennen trykket
annonsen etter å ha bedt om justert tekst.
Tre aviser har imidlertid nektet å trykke annonsen,
ifølge MIFF. Vårt Land, Dagsavisen og Klassekampen.
– Fremsto feirende
Sjefredaktør i Vårt Land, Bjørn K. Bore, bekrefter overfor
Journalisten at de fikk en henvendelse fra MIFF, men sier det er feil at de nektet
å trykke.
– Vi ba dem om en annen annonse med et litt mer
dempet uttrykk, men det ønsket de ikke.
Vårt Land har ofte annonser som er kan oppfattes som kontroversielle,
mange er positive til Israel, og MIFF har flere ganger annonsert hos avisa,
forteller Bore.
– Men her fremstod det som litt feirende i en
situasjon der mange dør. Der går det en grense for meg som sjefredaktør. Man må
gjerne uttrykke støtte til Israel, men akkurat nå dør det mange mennesker og da
ønsker vi å ha et mer sobert uttrykk i vår avis, sier han.
På spørsmål om han ofte er involvert i avgjørelser rundt
annonser, svarer Bore at han blir involvert når det kan være snakk om
kontroversielle annonser.
– Ellers har vi en dyktig annonseavdeling som
vet hvor grensene går, avslutter han.
– Skal kunne provosere
Adressa er blant avisene som har trykket annonsen,
og har fått flere reaksjoner på sosiale medier fra folk som er negative til publiseringen.
Sjefredaktør i Adressa, Kirsti Husby, sier til Journalisten at annonsen er vurdert på samme måte som alle andre annonser.
– Vi vurderer om den er innenfor ytringsfrihetens rammer og
selvfølgelig det presseetiske regelverket vi følger. Vi mener den er innafor og
derfor har vi valgt å publisere etter å ha gjort noen mindre endringer.
Husby bekrefter at de har fått flere reaksjoner på annonsen,
men sier at vern av ytringsrommet er blant de viktigste oppgavene til pressen,
og at det er viktig at det rommet ikke blir for trangt.
– Da blir det noen ytringer som er upopulære, sier hun, enten det er redaksjonelt eller på annonseplass.
Hun understreker at annonsen ikke er Adressavisens meninger,
og at de på lederplass har tatt stilling med tanke på USA- og Israels
krigføring i Iran og beskrevet den som i strid med folkeretten.
– Jeg har forståelse for at annonsen både provoserer og skaper sinne hos noen. Det skjønner jeg. Men når vi likevel har landa på publisering, er det fordi vi mener ytringsfriheten også skal kunne utfordre og provosere. Takhøyden skal være stor, påpeker hun.
Nylige artikler
E24-redaktøren om Haugan-saken: – Riktig å publisere
Så mye mer tjener norske journalister enn svenske
– Pressen utviser selektivt hysteri
Kildevern eller dekke? Når VG ikke vil svare om seg selv
Den store syretesten
Mest leste artikler
Svenskene om fraværende medier: – Selvbildet er så grandiost
VGs SKUP-vinner blir PFU-sak: – Forundret over klagen
Forbereder journalistene på annektering av Grønland
Aftenposten meldte om dødsfall uten at pårørende var varslet
Følg SKUP-konferansen direkte