Gunnar Stavrum skriver Erna Solberg-biografi

VGs håndtering av journalist Bjørn Haugans bindinger til den korrupsjonstiltalte tidligere lederen av Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, fortsetter å vekke diskusjon.

Lier-Hansen har ført Haugan opp på en lang rekke restaurantregninger, har det kommet frem i forbindelse med rettssaken mot ham. Nylig omtalte VG-eide E24 flere detaljer om kontakten mellom Haugan og Lier-Hansen, blant annet at de spilte på hest sammen med blant andre daværende fellesforbundsleder Jørn Eggum.

Haugan var innkalt som vitne i saken mot Lier-Hansen, men nektet å uttale seg i retten.

Vitnenekten er i tråd med «aller beste presseskikk», heter det i en lederartikkel i Vårt Land tirsdag, der det understrekes at VG heller ikke må rokke på kildevernet i forbindelse med E24s dekning.

«Men avisens sjefredaktør Gard Steiro svikter når han nekter å avklare på generelt grunnlag om det er greit at avisens reportere lar seg påspandere dyr mat og drikke, og spille på hest sammen med kilder», skriver Vårt Land.

Resultatet er at det etterlates et inntrykk av samrøre mellom noen av Norges mektigste ledere og Norges mektigste avis, mener Vårt Land.

«Denne typen samrøre legger et mistenkelighetens slør over andre journalister i og utenfor VG. I denne saken gambler VG med presseetikken, spiller hasard med publikums tillit til pressens uavhengighet, og er et dårlig forbilde når det gjelder offentlighet», står det videre i lederartikkelen.

Lier-Hansen er tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap. Han nekter straffskyld for grov korrupsjon, men har innrømmet delvis straffskyld for grov økonomisk utroskap.

FBIs toppsjef Kash Patel går til ærekrenkelsessak mot magasinet The Atlantic, og krever 250 millioner dollar, melder blant andre BBC.

Bakgrunnen er en artikkel i magasinet med oppsiktsvekkende påstander om Patels opptreden i stillingen, og blant annet episoder knyttet til alkoholbruk.

– Vi står ved vår journalistikk om Kash Patel, og kommer til å forsvare The Atlantic og våre journalister mot dette grunnløse søksmålet, har magasinet uttalt, ifølge BBC.

I selve artikkelen er Patels eneste uttalelse: «Print it, all false, I'll see you in court — bring your checkbook».

Podtoppen har for første gang publisert samlede størrelsestall for de norske podkastplattformene. Det fremgår av en pressemelding fra Podtoppen.

Tallene viser at Acast er klart størst, med 1,29 millioner unike enheter i uke 15. NRK følger som nummer to med 1,05 millioner, mens Schibsted og Bauer Media når henholdsvis 550.000 og 255.000 enheter. Moderne Media og P4-gruppen ligger på 178.000 og 150.000 enheter.

De nye plattformtallene er dedupliserte, det vil si at dobbellytting er trukket fra for å gi et netto antall brukere per plattform. Ifølge Podtoppen skal dette gjøre det mulig å sammenligne aktørenes faktiske størrelse.

– Det er første gang disse tallene blir synlige i Norge. Styringsgruppen tror de vil være interessante og bidra til Podtoppens formål om enhetlig måling, transparens og økt mulighet for annonsefinansiering av podkast, sier leder for styringsgruppen og digitaldirektør i P4-gruppen, Rune Hafskjær, i pressemeldingen.

Podtoppen har også nylig lansert fireukers samlede strømmetall per podkast, for å gi et bedre bilde av utviklingen over tid.

Målingene følger IABs internasjonale retningslinjer og kvalitetssikres av analyseselskapet Fifty5Blue (tidligere Kantar Media), ifølge pressemeldingen.

Podtoppen er et samarbeid mellom NRK, Acast, Schibsted, Bauer Media, Moderne Media og P4-gruppen. Svenske Podspace leverer også tall til listen og vil snart også levere totale plattformtall.

Amedia har inngått en ny avtale med Norges Fotballforbund som sikrer konsernet rettigheter til å sende norsk fotball fram til 2034, opplyser selskapet på egen nettside.

Avtalen er en del av et samarbeid med TV 2, der partene har fordelt rettighetene mellom seg. Amedia får blant annet eksklusive rettigheter til OBOS-ligaen, 1. divisjon for kvinner, 2. divisjon for menn og Norsk Tipping-ligaen, mens TV 2 skal prioritere Eliteserien og Toppserien.

Konsernsjef Anders Opdahl beskriver avtalen som sentral for Amedia:

– Avtalen er viktig både for våre aviser og for fotball-Norge.

Han peker også på utviklingsmuligheter for Amedia:

– Med eksklusive rettigheter øker Amedias mulighet til både produktmessig og kommersiell utvikling.

Avtalen innebærer også endringer i inneværende rettighetsperiode fram mot 2028, blant annet ved at Amedia får eksklusive rettigheter til OBOS-ligaen fra 2027-sesongen. Samtidig beholder konsernet retten til å vise et utvalg kamper fra Eliteserien.

Fra 2029 mister Amedia cuprettighetene, som overtas av Schibsted. Opdahl sier i at konsernet har «respekt for NFFs beslutning», og gratulerer Schibsted med avtalen.

Schibsted har inngått en avtale med Norges Fotballforbund om rettigheter til norsk fotball, kommer det frem i en pressemelding fra konsernet.

Avtalen gir Schibsted rett til å sende hele den norske cupen for kvinner og menn, samt kamper med aldersbestemte landslag, i perioden 2029 til 2034. Rettighetene inngår i en større avtale mellom fotballforbundet og flere medieaktører.

Konsernsjef Siv Juvik Tveitnes omtaler avtalen som en del av selskapets satsing på levende bilder:

– Dette er et viktig steg videre i utviklingen av Schibsted som aktør på levende bilder og rettigheter, sier hun i pressemeldingen.

Hun peker også på et ønske om å nå nye målgrupper:

– Vi vil løfte cupen til et bredere publikum» sier Tveitnes.

VG skal være en sentral distribusjonsplattform. Ansvarlig redaktør Gard Steiro viser til mediehusets rekkevidde og posisjon, og mener kombinasjonen av nasjonal dekning og regionale medier gir gode forutsetninger for å bygge engasjement rundt norsk fotball.

Schibsted har de siste årene satset på direktesendt innhold, og opplyser at VGTV i 2026 vil tilby mer enn 2000 liveeventer. Denne satsingen skal styrkes ytterligere frem mot oppstarten av den nye rettighetsperioden.

Sent lørdag kveld ble SKUP-prisen for 2025 delt ut under SKUP-konferansen i Tønsberg. Årets vinner er VG for «Maskene til 100 millioner».

Bak prosjektet står de to VG-journalistene Rolf J. Widerøe og Einar Otto Stangvik.

Gjennom omfattende kildearbeid og ukonform metodikk avslørte VG hvordan selskapet Watchbird fikk en avtale verdt 100 millioner kroner med staten for levering av beskyttelsesmasker til Ukraina.

Ved hjelp av 3D-printing, egne sensorer og en provisorisk gassbu dokumenterte journalistene at maskene, som ble hevdet å stoppe tåregass, hadde dårligere effekt enn en billigmaske fra Biltema.

Avsløringen førte til at regjeringen skrotet hele millionavtalen i januar 2026, og både Forsvaret og FFI har nå varslet full gjennomgang av sine rutiner.

– Årets SKUP-vinner er undersøkende journalistikk på sitt beste, sa juryleder Frank Gander.

Han la til:

– Metodisk holder arbeidet svært høy standard.

I tillegg til hovedprisen, ble det delt ut tre diplomer.

– Undersøkende journalistikk handler ofte om å stå i motstand, innledet juryleder Gander prisutdelingen.

Han trakk fram alt fra NRKs utfordringer i Myanmar til lokalaviser som opplever lokalt press, men også anmeldelser.

Første diplom gikk til VG for «Arbeiderne på Melkøya». VG-prosjektet var en av favorittene på forhånd.

Diplom nummer to gikk til Adresseavisen for «Kloakk-avsløringene».

Et tredje diplom gikk til TV 2 og Novemberfilm for «Dødsenglene».

VG-journalistene Eiliv Frich Flydal og Therese Ridar er tildelt årets IR-pris for prosjektet «Grenseløse leger».

Bak prisen står organisasjonen Internasjonal Reporter, og prisen ble delt ut under SKUP-konferansen i Tønsberg lørdag kveld.

Prosjektet har avdekket hvordan leger som har mistet autorisasjonen i ett land, kan fortsette å jobbe i andre land – også i Norge.

Arbeidet er gjennomført i samarbeid med journalister i en rekke land, og bygger blant annet på et egetutviklet legeregister med over 2,5 millioner navn.

Ifølge juryen avdekker prosjektet systemsvikt med alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten, og viser betydningen av internasjonalt samarbeid i undersøkende journalistikk.

– Årets vinnerbidrag avdekker ikke bare at falske leger har fått operere på tvers av landegrenser, men også systemsvikten som har muliggjort dette», sier jurymedlem Elisabeth Onsum i en pressemelding.

Avsløringene har fått konsekvenser både i Norge og internasjonalt, blant annet i form av granskinger og politiske reaksjoner. Også EU-kommisjonen og Europaparlamentet har reagert på funnene, ifølge pressemeldingen.

NRK-podkasten «Telenors mareritt» og VGs reportasje «Blodbadet» ved Espen Rasmussen fikk hederlig omtale.

Ulf André Andersen fortalte om da han i sin tid gikk fra Dagbladet til Se og Hør, under en seanse på SKUP-konferansen lørdag. Andersen gikk av som Se og Hør-redaktør i vinter etter ni år i sjefsstolen, og i Tønsberg fortalte han om opp- og nedturer i karrieren.

Blant annet fortalte han at det var tidligere sjefredaktør i Se og Hør, Harald Haave, som ringte han og spurte om han ønsket å jobbe i Se og Hør. Først fikk Andersen beskjed om at de ville doble lønna hans, hvis han ville forlate Dagbladet.

– Jeg sa jeg skulle tenke på det. Så ringte han meg opp igjen og sa «Du, vi tripler lønna di», så da begynte jeg i Se og Hør.

I sesjonen «Tunnelsyn og gruppepsykologi: Hva kan vi lære av Baneheia-saken?» deltok blant andre Atle Austad, som var Viggo Kristiansens psykolog i fengselet.

Han delte erfaringer knyttet til å være overbevist om at Kristiansen var skyldig, til å gradvis innse at dommen måtte være feil.

Austad fortalte om belastningen ved å bli oppfattet som en støttespiller for Kristiansen, og hvorfor det er så vanskelig å være en motstemme.

– Det handler om følelser. Det er det som styrer oss. Her kommer «psykologen», sa Austad til latter fra salen.

Han fortalte at det er svært ubehagelig å ta feil.

– Vi vil helst ha rett. Står man utenfor, blir man fordømt.

Det å følge flokken er en overlevelsesmekanisme, ifølge psykologen.

– Mennesker tåler ikke kaos. Får man mye informasjon, søker man svar som rydder opp.

Dette gjelder i stor grad også for journalister, sa Austad. Han fortalte videre at han kjente veldig på dette da det ble kjent at han trodde på Kristiansen. Da ble han raskt stemplet som en idiot.

– Jeg ble drapstruet på alle sosiale medier, tror jeg.

Det ble også startet en prosess med å frata Austad psykologbevilgningen, noe som ble til store oppslag i en rekke medier. Da prosessen endte med at Austad ble frikjent, var det krevende å få mediene til å skrive om det, fortalte han.

Han var også skeptisk til at mediene ikke ansvarliggjorde de som hadde tatt feil.

Under lørdagsseansen Pils, politi og Kjeltring på SKUP-konferansen forsvarte Kenneth Fossheim, Magnus Braaten og Gordon Andersen menneskelig kontakt med kilder.

– Jeg har ennå til gode å se hvor forbanna bra KI egentlig er. KI kommer nok ikke til å få advokater til å lekke opplysninger. Jeg tror det kommer en gullalder for de som behandler kilder, sa TV2s Kenneth Fossheim under lørdagsseansen Pils, politi og kjeltring.

Gullkilden, ifølge Fossheim, er en godt voksen mann som kanskje er forbigått, glad i oppmerksomhet og litt misfornøyd.

Under kildearbeidet er det også veldig viktig at kilden forstår hva journalistiske begreper som «på bakgrunn» betyr, la Magnus Braaten til.

– Å lære opp kilden, er en god del av det å være kildefører, sa Magnus Braaten.

Han kom også med fire tips rundt arbeidet med kilder:

Vær synlig, vær interessert, vær interessant og vær i forkant.

Gordon Andersen la også vekt på det å møte folk der de er:

– Ofte når vi treffer advokater i Oslo har de ikke tid. Men hvis man sier at jeg kan komme til Tromsø. I de viktigste tingene er det en supereffektiv måte å jobbe på.

Da VG begynte granskningen av de såkalte SAFEgaiter-maskene som regjeringen skulle bruke 100 millioner kroner på for å gi til soldater ved fronten i Ukraina, fikk de ved kildearbeid tak i to av maskene.

Det fortalte journalistene Rolf Widerøe og Einar Otto Stangvik fra SKUP-podiet lørdag.

– Disse var ikke akkurat til salgs på FINN, sa Widerøe om maskene som VG utførte egne «tabloid-vitenskapelige» tester på.

Den ene masken ble klippet opp for å undersøke innsiden. Den siste hele masken hadde journalistene med seg på SKUP-konferansen.

VG-journalistene er blant bidragsyterne som har levert metoderapport og kjemper om SKUP-prisen under prisutdelingen lørdag kveld.

VGs kritiske dekning av maskenes egenskaper har ført til at regjeringen stanset avtalen om kjøp, og helt nylig at Stortinget åpner kontrollsak om avtaleinngåelsen.

Produsenten, norske Watchbird, har også klaget avisa til Pressens Faglige Utvalg i en sak som ikke har kommet opp til behandling ennå.

VG-journalistene fortalte at de fremdeles, åtte måneder etter første forespørsel, ikke har fått intervjue forsvarsminister Tore O. Sandvik om maskene.

– Det er nedslående at vi ikke får intervju med en ansvarlig statsråd i en sånn type sak, sa Widerøe.

Redaktørforeningens generalsekretær, Reidun Kjelling Nybø, tok selvkritikk fra SKUP-scenen da hun ble spurt om krasse uttalelser om og til iNyheter tidligere i år.

Nybø reagerte sterkt da iNyheter hevdet at «medier ved redaktørforeningen» hadde inngått avtale om å ikke omtale innleggelsen av Thorbjørn Jagland tidligere i år, men under SKUP sa Nybø at hun burde svart annerledes, for eksempel i en sms-utveksling med iNyheters Jarle Aabø, som mediet senere har gjengitt.

– Jeg skulle gjerne svart annerledes, sa generalsekretæren.

Men Nybø sto for kritikken mot iNyheters opptreden:

– Våre fremste oppfordringer til redaktørmedlemmer er å ta forbehold, sørge for kontradiksjon og rydde opp. Ingenting av det har iNyheter gjort i denne saken.

iNyheter-redaktør Helge Lurås sto på sin side i det store for deres publiseringer rundt Jagland, og pekte som han tidligere har gjort på at Jaglands advokat skal ha snakket om en «avtale» med redaktører og foreningen.

Lurås mente imidlertid at iNyheter burde navngitt advokaten som opphavet til en opplysning om selvmordsforsøk, i stedet for å anonymisere ham og kalle ham en «bunnsolid kilde» i første publisering.

Advokaten har senere avvist at hans hensikt var å formidle noen opplysning om selvmordsforsøk.

iNyheter-redaktør Helge Lurås har sitt første besøk på SKUP-konferansen lørdag.

Lurås debatterer vinterens diskusjon rundt pressedekningen av helsetilstanden til Thorbjørn Jagland, etter at iNyheter meldte at Jagland var innlagt på sykehus etter selvmordsforsøk, og også at det var inngått en avtale redaktører mellom om å ikke omtale dette.

Eksistensen av noen slik avtale ble avvist fra både redaktører og redaktørforeningen. Jaglands advokat, som etter hvert ble pekt på som kilde til opplysningen om selvmordsforsøk, har avvist at det var det han ville formidle.

Lurås møter blant annet redaktørforeningens generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til debatt i sesjonen.

Lørdag fortalte The Guardian- journalistene Lizzie Cassin og Sirin Kale om undersøkelsene bak podkasten The Birth Keepers.

Den omhandler bevegelsen Free Birth Society, som ble startet av to tidligere doulaer. Journalistene fattet interesse i saken etter å ha oppdaget bevegelsens svært populære podkast, der uassistert hjemmefødsel ble fremsnakket.

FBS promoterer «vill» graviditet og «fri» fødsel med absolutt null medisinsk hjelp, fortalte Cassin og Kale. Det tryggeste, ifølge kvinnene bak FBS, er å holde seg unna sykehus under graviditet og fødsel.

– Hvis man tar kontakt med leger og helsepersonell vil de ødelegge fødselen, behandle deg dårlig og voldta deg. Jeg ble sjokkert over hvor vitenskapsfiendtlig og ekstremt innholdet var, fortalte Kale, under seansen.

Journalistene kunne blant annet fortelle at en «jordmorskole» FBS tilbød som et tre måneders kurs over Zoom, omsatte for om lag 30 millioner dollar.

Under arbeidet med podkasten klarte The Guardian å koble det digitale miljøet rundt FBS til flere barnedødsfall over hele verden. Det gjorde de ved et massivt tillitsarbeid, fortalte journalistene, noe som endte med at de fikk tilgang til flere mødres helseopplysninger og detaljer rundt barnas dødsfall.

– Vi snakket med mødre i USA, Canada, men også Sør-Afrika, Frankrike, India og Israel, fortalte Kale.

På SKUP-konferansens andre dag delte tre utenlandske journalister sine erfaringer fra å dekke straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Caroline Clante, som jobber som krimjournalist i danske DR Nyheder, fortalte det var bevisst at de sendte nettopp en krimjournalist, på grunn av alle presseetiske spørsmålene de måtte ta hensyn til.

Clante fortalte at det som kanskje hadde gjort mest inntrykk på henne, var Høibys innledning hvor han blant annet fortalte om medietrykket.

En av hennes kolleger, Arne Bartram, Norden-korrespondent for Tysklands største allmennkringkaster ARD, var på sin side mest overrasket over den store internasjonale medieinteressen. Ikke minst hvor mange andre tyske journalister han møtte i Oslo tingrett.

Nederlandske Janine Schuinder fra Shownieuws, var på sin side mest overrasket over alle detaljene man fikk høre i retten. Og ikke minst at journalistene fikk tilgang til dem.

Clante fortalte om stor interesse for saken i Danmark. Og stor interesse fra andre journalister.

– Jeg har aldri fått så mange spørsmål fra kolleger.

Bartram pekte på en annen utfordring:

– Å skille mellom hvilke opplysninger vi har og hva folk ønsker å lese.

Bartram fortalte også om strengere regler for medier i Tyskland. Han trakk blant annet fram bruddene på fotoforbudet.

– Da noe tilsvarende skjedde i en tysk rettssak, ble alle nektet å ta med mobiltelefoner inn i salen.

Alle tre var overrasket over hvor mye forsvarere, aktoratet og bistandsadvokater, gjorde seg tilgjengelige for mediene, inkludert utenlandsk presse.

Gjert Ingebrigtsen var tredje gjest på årets Late Night under SKUP.

Norges kanskje mest omtalte trener sa at han tidligere hadde hatt et godt forhold til norsk presse, før det hele snudde i 2023.

Han mente at pressen var i utakt med folket, og var kritisk til selvjustisordningen, som han mente ikke fungerer.

Ingebrigtsen fortalte at da saken om familiekonflikten eksploderte, valgte han å ikke kommentere den.

– Jeg skjønte rimelig fort at det ville fungere som bensin på bålet.

Han fortalte også om det han mente var manglende folkeskikk fra journalister.

– Kona ble oppringt på jobben og fikk 20 minutter til å svare. Men det var ikke mulig å kommentere det på 20 minutter. Innholdet var så ekstremt.

Han fortalte også at familiemedlemmer hadde fått medisinske utfordringer som følge av mediepresset.

Hans oppfordring til pressen var å ikke gå i flokk.

Tidligere leder i Fellesforbundet Jørn Eggum stilte opp under late night-seansen på SKUP-konferansen fredag kveld.

– Det var alle på jakt, sa Eggum da han skulle fortelle om hans egen opplevelse med pressen da han stod i skandalen rundt forholdet til Merethe Solberg.

Hva er nødvendig å få frem, spurte Eggum, når man allerede har innrømmet hva man har gjort feil.

– Jeg hadde forstått dekningen mer om jeg hadde løyet. Hvor langt skal du løfte den dynen? Hvor går grensen mellom privatlivet og det man trenger å vite.

Eggum la til at han aldri har vært sykt omtrent, men når man blir blottet for alt og alle, kryper det en angst i en.

– Du får ikke matlyst, du får ikke sove. Jeg var så utrolig skamfull og visste jeg hadde skuffet så mange. Jeg så på gaten at folk tisket. Det var helt forferdelig. Du fungerer rett og slett ikke. Du vet ikke hvilken dag eller måned det er. Dagene bare forsvant.

En av kvinnene som var fornærmet i saken der Marius Borg Høiby var tiltalt for flere voldtekter, stilte opp foran deltakerne på SKUP-konferansens late night-sesjon fredag.

Å oppleve den store oppmerksomheten saken fikk i offentligheten, var noe av det vanskeligste og mest sårende hun hadde opplevd, fortalte kvinnen, som sa at flere venner hadde forstått på detaljer i pressen om dato og sted at saken gjaldt henne.

Det var rart å oppleve at detaljer hun fikk streng beskjed fra politiet om å ikke snakke om, ble brettet ut i mediene, fortalte hun.

– Jeg sliter litt med å forstå hvorfor de detaljene har offentlighetens interesse, hvordan det er med på å opplyse saken, sa kvinnen.

Da tiltalen ble tatt ut, der kvinnens navn går frem, var følelsen at navnet hennes var fritt vilt i alle redaksjoner, sa kvinnen, som blant annet nevnte at en NRK-journalist kontaktet en venninne og fortalte at kvinnen var en del av saken. NRK har tidligere beklaget hendelsen.

Høiby har nektet straffskyld for voldtekter.