Vedtok ikke PFU-endringer

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Nidaros, Lorns Bjerkan, går ut i foreldrepermisjon.

Publiseringsredaktør Alexandra Kosowski Rensvik konstitueres som ansvarlig redaktør i perioden, melder avisen selv.

Rensvik har denne våren fungert som nyhetsredaktør i avisen. Hun var også med på oppstarten av Nidaros.

– Det er med stor ydmykhet og glede jeg tar på meg dette ansvaret. Nidaros er i en spennende utvikling, og jeg er veldig takknemlig for tilliten. Vi har et fantastisk lag av dyktige medarbeidere som brenner for lokaljournalistikken hver eneste dag og sammen skal vi sørge for at vi holder stø kurs og fortsette den gode veksten gjennom sommeren og høsten, sier Kosowski Rensvik.

Styreleder Ole Morten Ona Ringdal sier han er trygg på at Rensvik vil ivareta redaktørrollen på en god måte.

Bjerkan skal etter planen fungere som daglig leder i permisjonstiden, og vil også ha en kommentatorrolle i avisen.

Redaktørskiftet skjer mandag og varer til slutten av september.

Norsk Redaktørforening (NR) mener regjeringens dobbeltrolle overfor NRK er uheldig, og ber om at det utredes alternative styringsmodeller som kan skape større avstand mellom allmennkringkasteren og politiske organer.

Det kommer fram i foreningens høringssvar til Kulturdepartementet om NRKs bidrag til mediemangfoldet og NRK-plakaten.

«Selv om dette strengt tatt ikke er tema for høringen, tillater vi oss likevel å ta opp spørsmålet om den overordnede styringen av NRK, blant annet fordi denne danner et viktig bakteppe for selve NRK-plakaten», skriver NR i høringssvaret og påpeker videre at departementets og regjeringens dobbeltrolle overfor NRK er svært uheldig:

«I det ene øyeblikket opptrer kulturstatsråden som NRKs generalforsamling og eier. I det neste øyeblikket er den samme statsråden, som utøver av offentlig myndighet, ansvarlig for forvaltning av regelverk og bevilgninger som påvirker rammevilkårene for både NRK og andre mediebedrifter.»

NR skriver at selv om NRK i dag er organisert som et eget aksjeselskap, og kringkastingssjefen rapporterer til et eget styre, mener de regjeringen bør utrede alternative styringsmodeller for NRK, modeller som kan skape ytterligere avstand til politiske organer.

NR mener også at NRK-plakaten bør gjennomgås på nytt, med mål om å redusere detaljeringsgraden, særlig der plakaten berører journalistiske valg.

Redaktørforeningen viser til tidligere uttalelser fra departementet om at den politiske styringen av NRK bør skje på et overordnet og prinsipielt plan.

NR foreslår blant annet at henvisningen til Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten flyttes inn i selve NRK-plakaten.

Schibsted-topp Siv Juvik Tveitnes stilte torsdag opp i TV 2s God Morgen Norge for å forklare Schibsteds syn på personvern-grepene som har vakt så mange reaksjoner de siste ukene.

Samtidig deltok Forbrukerrådet-fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad for å fortelle hvorfor de mener Schibsted bryter med retten til personvern.

Myrstad forklarte at Forbrukerrådet har klaget Schibsted til Datatilsynet fordi de mener konsernet bryter personopplysningsloven med «betal eller samtykk»-løsningen brukere må forholde seg til.

– Skulle ønske de ventet

– Dette er en viktig prinsipiell sak, det er fare for at mange aktører kommer til å gjøre akkurat det samme, og kostnaden til å ha privatliv på nett kommer til å bli veldig høy, sa Myrstad, og viste til den pågående saken mot tilsvarende grep fra Meta.

– Det er helt feil å si at vi gjør noe ulovlig. Vi forholder oss til gjeldende regelverk i Norge og EU, sa Tveitnes, som selv viste til en rekke europeiske mediehus som har gjort det samme.

– At noen gjør noe galt, gjør det ikke riktig at andre gjør det samme, innvendte Myrstad.

Forbrukerrådets syn er at lovligheten av personverngrepene mangler viktige rettslige avklaringer, som kan komme i Meta-saken.

– Vi skulle ønske en viktig aktør som Schibsted hadde ventet til de avklaringene hadde kommet, sa fagdirektøren.

Misforståelser

Tveitnes sa på sin side at det er en «veldig stor misforståelse» i spill i den offentlige samtalen rundt Schibsteds grep.

– Det som er en veldig stor misforståelse, er at vi har en diskusjon rundt personvern versus ikke personvern, sa hun, og understreket:

– Schibsted ivaretar personvernet uansett hvilken modell den ulike brukeren velger. Det er viktig å presisere at vi samler ikke inn personsensitiv informasjon, og vi selger ikke personlige data.

NRK har styrket sin posisjon på nett og konkurrerer stadig hardere med kommersielle medier, mener Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Det kommer frem i organisasjonens høringsuttalelse til Kultur- og likestillingsdepartementet om NRKs bidrag til mediemangfoldet.

MBL viser blant annet til at andelen som oppgir NRK som førstevalg for nasjonale nyheter, har økt fra 23 prosent i 2018 til 40 prosent i 2025. Samtidig har VG falt fra 37 prosent i 2021 til 34 prosent i 2025, ifølge høringsuttalelsen.

Organisasjonen peker også på at 59 prosent av redaktørene i en undersøkelse svarer at de i stor eller noen grad ser på NRK som en konkurrent innenfor sitt dekningsområde. Det er en økning fra 44 prosent i 2021. Ifølge MBL ser alle de brede riksmediene som har svart på undersøkelsen, NRK som en konkurrent.

«Det finnes en rekke eksempler på at NRK konkurrerer direkte med tilbud hos kommersielle medier, noe som vanskeliggjør abonnementssalg», skriver MBL i høringsuttalelsen.

MBL mener særlig NRK.no utfordrer kommersielle mediehus som i økende grad er avhengige av brukerinntekter. Organisasjonen viser også til NRKs satsing på podkast og stoffområder som helse, trening og nære relasjoner som eksempler på direkte konkurranse med kommersielle tilbud.

«Det er liten tvil om det tekstbaserte innholdet på NRK.no, der både innholdstyper, virkemidler og sjangre er identiske med og konkurrerer med det som andre leverer, er svært problematisk for store kommersielle medier», heter det uttalelsen.

MBL understreker at Norge skal ha en sterk offentlig allmennkringkaster, men mener NRK må få et tydeligere ansvar for ikke å presse tilbake kommersielle medier.

Organisasjonen foreslår derfor flere endringer i NRK-plakaten, blant annet krav om at NRK må vurdere konkurranseeffektene av sitt tilbud også innenfor kjernevirksomheten.

Redaksjonsklubben i Dagbladet har denne uka gjennomført og landet lokalt lønnsoppgjør.

Resultatet ble en lønnsøkning innenfor en ramme på 4,4 prosent, likelydende med årets frontfagsoppgjør, forteller klubbleder Kjetil Kjær Andersland.

– Vi er godt fornøyd med oppgjøret, gitt forutsetningene hos oss og i bransjen generelt, og vi havner altså akkurat på frontfagsrammen. Det sier vi oss fornøyd med i et år som dette, og oppgjøret har blitt godt mottatt blant medlemmene, sier Andersland til Journalisten.

M24 omtalte oppgjøret først.

Samtidig har klubben fått på plass risikotillegg når jobben krever reiser til områder UD fraråder å besøke, en ekstra pott på toppen av det nye 35-års ansiennitetstrinnet som kom til i det sentrale oppgjøret samt et ekstra nattevaktstillegg.

– De sitter alene og har delegert redaktøransvar, så det er vi glad for, sier klubblederen.

10 saker får full behandling når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes for siste gang før sommeren torsdag 18. juni.

Utvalget skal blant annet ta stilling til en klage fra selskapet Watchbird, som har klaget inn VGs SKUP-vinnende prosjekt om maskene som skulle gis til ukrainske soldater.

Andre klager som skal opp, er Se og Hørs fotografering i begravelsen til NRK-profilen Ole-Jacob Jordsett. Og en klage mot TV 2s dokumentarserie «Uten synlige tegn».

Dette er PFU-sakslista:

1. Watchbird AS mot VG

2. Meløy kommune mot Avisa Nordland

3. Karianne Ekern mot Adresseavisen

4. Trond Seip Gundersen mot TV 2

5. Madeleine Bjørnestad Røed mot Finansavisen

6. Øyvind Wigestrand mot Stavanger Aftenblad

7. Lillian Aasheim, pressekontakt i St1 mot Kragerø Blad Vestmar

8. Anne-Line Jorsett mot Se og Hør

9. Kjernen mot Adresseavisen

10. NN mot Østlandets Blad

Journalisten strømmer alle de åpne sakene.

VG har ansatt Daniel Rosenquist som fagleder for podkast, skriver mediehuset i en pressemelding

Rosenquist kommer fra VGTV, der han blant annet har produsert «Papaya» og ledet podkastprodusentene.

Han får nå ansvar for å lede og utvikle VGs samlede podkast-satsing.

I den nye rollen skal Rosenquist bygge et sterkere fagmiljø for lyd på tvers av redaksjonen, utvikle nye konsepter og løfte kvaliteten på eksisterende podkaster.

– VG er et av de mest spennende stedene man kan drive med dette i Norge. Det er en utrolig motiverende mulighet å få være med på å forme hvordan VG satser på podkast fremover, sammen med noen av de dyktigste folkene i bransjen. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt, sier Rosenquist i pressemeldingen.

Utviklingsleder Mathias Jørgensen legger til:

– Vi er veldig glade for at Daniel tar fatt på denne oppgaven. I dagens podkastmarked møter vi skjerpet konkurranse, et mer kresent publikum og forventninger om mer videoinnhold. Daniels brede erfaring, kombinert med hans evne til å fornye både formater og arbeidsprosesser, er akkurat det VG trenger.

Rosenquist har tidligere jobbet med radio i P4, blant annet som programleder, journalist og radioleder.

Han starter i rollen i løpet av sommeren.

Dansk Journalistforbund – Medier & Kommunikation (DJ) er tildelt Journalistens Lukkethedspris, skriver danske Journalisten.

DJ var nominert sammen med Folketingets Præsidium og Forsvarsministeriet.

Bakgrunnen er en sak der Frihedsbrevet i fjor avslørte at det gjennom flere år hadde foregått en tariffstridig praksis i DJ.

Juryen begrunner prisen med at DJ representerer et fag som krever svar fra makthavere, men selv har gitt manglende svar og vist til forliket i saken.

– Det er jo paradoksalt at det er denne prisen jeg skal motta, sa DJ-leder Allan Boye Thulstrup under utdelingen.

NRK oppfylte i det store og heile allmennkringkastaroppdraget sitt i 2025, men klarte framleis ikkje kravet om minst 25 prosent nynorsk på alle plattformer, kjem det fram i Medietilsynets årlege tilsyn.

Ifølgje Medietilsynet hadde NRK 23,4 prosent nynorsk på NRK.no i 2025. På radio var nynorskdelen 23,3 prosent, ned frå året før, då NRK oppfylte kravet på radio for første gong sidan 2019. På tv var nynorskdelen 28 prosent.

– Språkoppdraget til NRK er viktig, og Medietilsynet har i fleire tilsyn peika på at NRK må auke nynorskbruken for å oppfylle kravet på alle plattformer, seier direktør Mari Velsand i pressemeldinga.

Medietilsynet vurderer samtidig at NRK samla sett hadde høg kvalitet og stor breidde i tilbodet sitt i 2025.

Tilsynet meiner NRK bidrog til mediemangfaldet, hadde brei nyheitsdekning og oppfylte krava til mellom anna distriktstilbod, samisk innhald, norsk musikk og universell utforming.

Etter nærmere 80 år gir Gyldendal fra seg litteraturtidsskriftet Vinduet. Tidsskriftet slås sammen med konkurrenten Vagant, skriver Klassekampen.

Vagant-redaktør Audun Lindholm overtar Vinduets arkiv og rettighetene til artiklene som tidligere er trykket i tidsskriftet. Det sammenslåtte tidsskriftet skal hete Vagant, men Lindholm sier at Vinduet fortsatt skal være synlig i utgivelsene.

– Det blir en slags sammensmeltning av genmateriale, og tanken er at vi skal videreføre de ulike tidsskrifttradisjonene, sier Lindholm til Klassekampen.

Gyldendal bidrar med økonomisk støtte i en overgangsfase, noe som gjør at Vagant kan utvide redaksjonen med to deltidsstillinger. Tidligere Vinduet-redaktør Simen V. Gonsholt er allerede rekruttert til den nye redaksjonen.

Gyldendals sjefredaktør Kari Marstein sier beslutningen ikke har vært enkel, men at forlaget ikke har lyktes godt nok med Vinduet.

Nåværende Vinduet-redaktør Priya Bains er kritisk til sammenslåingen, og mener at to sterke tidsskrifter blir redusert til ett.

– Her velger Gyldendal børs over katedral. Ambisjonene som ligger til grunn for sammenslåingen, kunne man oppnådd ved å beholde Vinduet hos Gyldendal, sier Bains til Klassekampen.

Stavanger Aftenblad-ledelsen har i dag landet de lokale lønnsforhandlingene med Norsk Journalistlag-klubben i avisen.

Årets lønnsøkning er innenfor en ramme på 4,46 prosent, opplyser klubbleder Jan Zahl.

– Et oppgjør til å leve med, både for oss og ledelsen, og rimelig tett opptil de andre Schibsted-avisene, sier Zahl.

Dermed har alle de fire norske Schibsted-avisene kommet i mål med årets lokale forhandlinger.

Resultatet i Aftenposten ble en lønnsøkning med en ramme på 4,47 prosent, det samme som i VG. I Bergens Tidende ble de enige om 4,45 prosent.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Marthe Stoksvik (29) er fast ansatt i breaking-avdelingen til TV 2, opplyser mediehuset.

Stoksvik har journalistisk erfaring fra blant annet VG, NRK og Rana Blad.

– Hun har jobbet her hos oss siden 2024, og har på kort tid utmerket seg som en kunnskapsrik, allsidig og sentral ressurs på desken. Hun behersker typ det vi har av plattformer, jobber som en jerv, har fagkompetanse innen helse og hun brenner for at vi, millimeter for millimeter, skal bli bedre i den ekstremsporten vi driver med, sier Gunnar Ringen Johansen, fungerende breakingsjef.

Stoksvik gleder seg til fortsettelsen:

– Jeg er skikkelig glad og stolt over å bli en fast del av verdens fineste breakinggjeng! Jeg gleder meg til alt vi skal få til sammen fremover, og jeg er trygg på at jeg kommer til å stortrives.

Medietilsynet skal føre tilsyn med NRK og TV 2s sendinger under VM i fotball. Det kommer fram i en pressemelding fra tilsynet.

Tilsynet skal særlig se på reglene for reklame, sponsing av programmer, produktplassering og universell utforming. Fotball-VM spilles i USA, Canada og Mexico fra 11. juni til 19. juli.

– VM i fotball er et arrangement som ses av svært mange. Da er det særlig viktig å passe på at kringkasterne følger reglene for kommersielt innhold i sendingene, slik at seerne ikke utsettes for et større kommersielt press enn det er adgang til etter regelverket, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Medietilsynet skal blant annet kontrollere sponsoridentifisering, sponseplakater, TV 2s bruk av produktplassering og om reklameavbrudd gjør at seerne går glipp av viktige øyeblikk.

Medietilsynet skal også følge med på i hvilket omfang NRK og TV 2 legger opp til direkteteksting av sendingene. Kravet gjelder direktesendinger på NRK og TV 2 Direkte, dersom teksting er teknisk og praktisk mulig.

Gamer.no fyller 25 år og lanserer samtidig ny visuell profil.

Nettstedet ble startet i 2001, er i dag det største norske redaksjonelle fagmediet for gaming og spillkultur.

– Vi er på mange måter den siste bastionen innenfor tradisjonell, tekstbasert spilljournalistikk. Når vi nå investerer i en visuell overhaling, gjør vi det for å signalisere at vi skal satse alt vi har for å fortsatt være her de neste 25 årene, sier ansvarlig redaktør Fredrik Olimb i en pressemelding.

Ifølge Gamer.no økte artikkelvisningene med 40 prosent i fjor, sammenlignet med året før.

– I fjor fikk vi et klart bevis på at det lønner seg å investere i mer journalistikk, også for mindre nettaviser som oss. Satsingen på film og TV ga avkastning umiddelbart – det samme gjorde et økt fokus på debatt- og meningsinnhold, sier Olimb.

Den nye visuelle retningen er utviklet av grafisk designer Mathias Drejer.

Lanseringen ble markert under en jubileumsfeiring på Vulkan, der over 300 gjester deltok.

– Oppmøtet konkurrerer med de største premierefestene jeg har holdt i gjennom mange år i TV-bransjen, og forteller mye om hvilken posisjon vi har etter 25 år med spilljournalistikk på norsk, avslutter Olimb.

En Taliban-kommandant som bortførte New York Times-journalisten David Rohde i 2008, er dømt til 42 års fengsel, skriver New York Times.

Haji Najibullah erklærte seg i fjor skyldig i gisseltaking og støtte til terrorisme.

Rohde ble bortført sammen med den afghanske journalisten Tahir Ludin og sjåføren Asadullah Mangal mens han arbeidet med en bok og forsøkte å få et intervju med Najibullah.

De ble holdt fanget i flere måneder i et Taliban-kontrollert område i Pakistan.

Under straffeutmålingen sa dommer Katherine Polk Failla at Najibullahs handlinger innebar støtte til terrorhandlinger. Hun sa også at gisseltakingen var preget av «tilfeldig brutalitet» og «psykologisk tortur».

Najibullah beklaget i retten sin rolle i bortføringen.

– Det som skjedde med ham var forferdelig, og jeg angrer dypt på min rolle i det.

Rohde og Ludin klarte å rømme etter sju måneder i fangenskap. Mangal flyktet rundt fem uker senere.

Norsk Journalistlag (NJ) støtter Medietilsynets konklusjon om at NRK samlet sett bidrar positivt til mediemangfoldet. Det kommer fram i NJs høringssvar om NRKs bidrag til mediemangfoldet og NRK-plakaten.

Samtidig advarer NJ mot at flere av Medietilsynets anbefalinger kan gripe for langt inn i NRKs redaksjonelle uavhengighet. Organisasjonen skriver at den «på det sterkeste» vil advare mot politisk innblanding i hvordan NRK utfører sitt oppdrag, og viser til medieansvarsloven.

NJ støtter ikke forslaget om å utvide kravet om 40 prosent norsk musikk til hele NRKs radioportefølje. Organisasjonen mener det er uheldig at departementet pålegger NRK ytterligere krav, og skriver at det ikke er god nok begrunnelse at NRK allerede oppfyller det foreslåtte målkravet.

Derimot støtter NJ anbefalingen om å videreføre NRKs digitale handlingsrom. Organisasjonen viser til at rapporten peker på at NRK primært fungerer komplementært, og i liten grad påvirker betalingsviljen for nyheter og de kommersielle mediehusenes inntektsgrunnlag. NJ ber likevel departementet følge utviklingen tett, særlig når det gjelder mulig konkurransepress mot Aftenposten.

«Vi merker oss [...] at Oslo Economics i sin analyse av konkurransemessige virkninger, konkluderer med at det er noe mer sannsynlig at NRK virker fortrengende på tilbudet fra Aftenposten i dag, sammenlignet med i 2021. Til tross for at Oslo Economics vurderer en eventuell negativ effekt som liten eller begrenset, ber vi departementet følge utviklingen tett i neste fireårsperiode», heter det i uttalelsen.

NJ er skeptisk til en utredning av NRKs regionale nyhetsoppdrag. Organisasjonen mener en slik utredning kan bli for inngripende, og viser også til at det allerede pågår interne prosjekter i NRK der dette er tema. Dersom det likevel blir en utredning, mener NJ at den må vurdere konsekvensene for det lokale mediemangfoldet.

NJ støtter videreføring av dagens begrensede adgang til sponsing, men mener de markedsmessige konsekvensene bør vurderes nærmere ved neste gjennomgang.

Når det gjelder samarbeid og deling med andre medieaktører, mener NJ at eventuelle føringer må holdes på et overordnet nivå og ikke spesifisere konkrete samarbeidsformer eller samarbeidspartnere.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

– Vi er relativt fornøyde. Sammenlignet med i fjor har BT strukket seg og gitt medlemmene våre et anstendig løft, sier NJ-klubbleder i BT, Erik Fossen til Journalisten.

Forslagene deres er blitt møtt med velvilje under forhandlingene, og på tross av at man kunne ha ønsket seg større ramme og mer gjennomslag for enkelte krav, har klubben vært opptatt av å også komme motparten i møte, opplyser Fossen.

– I tillegg har vi innkassert dette taco-tillegget.

I de sentrale forhandlingene mellom NJ og MBL er det åpnet for at man lokalt kan forhandle om eget ulempetillegg for fredagskvelder – populært kalt taco-tillegg. I BT har de nå fått avtale om at ulempetillegget fredag kveld øker med 50 kroner i timen, i timene mellom 18.00 og 24.00, forteller Fossen.

– Vi er glade for at vi kunne bruke den muligheten de sentrale forhandlingene åpnet for. Fredag er en viktig dag i helgen for mange.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

NTB hadde en samlet omsetning på 319,1 millioner kroner i 2025, opp 3,8 prosent fra året før, skriver nyhetsbyrået i en pressemelding.

Driftsresultatet endte på 7,6 millioner kroner, en forbedring på 3,1 millioner kroner fra 2024. Årsresultatet etter skatt ble 11,8 millioner kroner, mot 22,4 millioner kroner året før.

NTB peker på oppkjøpet av publiseringsplattformen Live Center og satsingen på medieteknologi som viktige årsaker til veksten. Oppkjøpet fra Norkon ble gjennomført i oktober i fjor.

Selskapet har tre virksomhetsområder: NTB Nyheter, NTB Mediatech og Via NTB (kommunikasjons- og språktjenester).

– Vi er på full fart fremover. Potensialet er stort. Men det koster å vokse, så vi er svært stolte av årets resultat, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i pressemeldingen.

Ifølge NTB er det særlig virksomhetsområdet NTB Mediatech som vokser kraftig, mens nyhetsområdet fortsatt er utfordret av endringer i markedet.

– Det er et tøft marked for salg av nyheter generelt, men det mangler ikke på nyheter. Nyhetsbildet koker konstant, og det er krevende for våre journalister og fotografer. De står i dette trykket hver dag – samtidig som de håndterer store endringer, nye arbeidsverktøy og ikke minst en ny arbeidsflyt, sier Flem og legger til:

– NTB har i dag en av de mest strømlinjeformede og effektive nyhetsdeskene blant nyhetsbyråene, og denne desken leverer solid hver eneste dag. De er helt råe.

NTB opplyser at de nå har kunder i 22 land.

Høyesterett skal behandle en ny sak om rekkevidden av pressens kildevern, skriver Rett24.

Saken gjelder en mann som er siktet for hensynsløs adferd overfor en rettsoppnevnt sakkyndig i en barnefordelingssak. I forbindelse med siktelsen ble det tatt beslag i blant annet PC, minnepinner, mobiltelefon, dokumenter og notatblokker.

Mannen mener materialet er beskyttet av kildevernet, fordi han arbeider med «ulike journalistiske prosjekter», blant annet en sakprosabok om rettssikkerhet, sakkyndiges rolle i domstolen og systemsvikt. Han har ikke forlagsavtale, og har heller ikke publisert som frilansjournalist.

Borgarting lagmannsrett kom i april til at mannens skrivevirksomhet ikke hadde «fått en slik form og omfang» at han kunne regnes som en del av pressen eller annen journalistisk virksomhet.

– Saken gir Høyesterett anledning til å avklare rettstilstanden i lys av en medievirkelighet der informasjon av allmenn interesse formidles gjennom flere kanaler enn tidligere, og av personer som ikke nødvendigvis er journalister eller tilknyttet tradisjonelle mediehus, sier mannens forsvarer Ruth Haile Tesfazion til Rett24.

Forrige gang Høyesterett behandlet en større sak om kildevernets rekkevidde, var i den såkalte Rolfsen-saken. Da kom retten til at dokumentarfilmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsens arbeid falt innenfor vernet.