Fotball-VM løfter annonsemarkedet

Erlend Mørch er tildelt Arne Hestenes’ journalistpris for 2026, skriver Dagbladet.

Mørch får journalistprisen for intervjupodkastene sine, der juryen mener han stiller spørsmål mange journalister ikke tør å stille.

«Han er ikke journalist i tradisjonell forstand, og derfor er han heller ikke redd for å gjøre det mange journalister kvier seg for: Nemlig å stille de dumme spørsmålene. Spørsmålene alle egentlig lurer på», heter det i juryens begrunnelse.

Juryen mener Mørch kombinerer humor, nysgjerrighet og samfunnsinteresse, og at intervjuene gir både intervjuobjektene og lytterne nye perspektiver.

– Denne prisen gir meg motivasjon til å jobbe hardt videre. Lese, lære, lytte. Men aldri belære! Tusen takk til juryen. Dere er best! sier Mørch.

Prisen ble opprettet av Dagbladet-journalisten Arne Hestenes i samarbeid med Den norske filmfestivalen og Institutt for journalistikk og ble delt ut første gang i 1993.

Prisen består av et diplom tegnet av Finn Graff og 30.000 kroner.

Washington Post må gjenansette kommentatoren Karen Attiah, som ble sparket etter innlegg hun publiserte i sosiale medier om den konservative aktivisten Charlie Kirk. Det skriver The Guardian.

En uavhengig voldgiftsdommer har konkludert med at avisen brøt rettighetene hennes som fagorganisert ansatt. Washington Post er også pålagt å betale henne erstatning for tapt lønn.

– Denne avgjørelsen bekrefter det vi har sagt fra starten: Jeg gjorde jobben min som meningsjournalist, og det å gjøre den jobben er ikke kritikkverdig, sier Attiah i en uttalelse gjengitt av The Guardian.

Attiah ble sparket i september i fjor, dagen etter at hun publiserte flere innlegg om Kirk, som kort tid i forveien var blitt skutt og drept.

Washington Post mente innleggene brøt avisens retningslinjer for sosiale medier og beskrev forholdet som «grovt pliktbrudd».

Voldgiftsdommer Sarah Miller Espinosa mener oppsigelsen var «fullstendig uforholdsmessig», og konkluderer med at avisens raske beslutning om å sparke Attiah ikke var støttet av tilstrekkelig grunnlag.

Washington Post sier til The Guardian at avisen respekterer voldgiftsprosessen, men vil ikke kommentere saken ytterligere.

TV 2 har avpublisert en «God kveld Norge»-reportasje fra 2016 med en tidligere reality-deltaker, hans daværende kone og to av barna deres, skriver Aftenposten.

I helga publiserte Aftenposten en større gravesak om medienes dekning av paret og spørsmålene som ikke ble stilt mens forholdet pågikk.

Reportasjen, som ble laget på Island, fikk allerede ved publisering kraftig kritikk. Blant annet mente barnepsykolog Willy-Tore Mørch at den aldri burde vært sendt, og at TV 2 burde ha fulgt opp med en barnefaglig kommentar.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 sier til Aftenposten at kanalen gikk gjennom de gamle videoene da de ble kjent med avisens arbeid med saken.

– Da vi ble kjent med Aftenpostens arbeid, gikk vi tilbake og vurderte videoene fra «God kveld Norge» som ble publisert for 10 og 12 år siden. Jeg har ikke sett dem før nå, og jeg mener de ikke holder pressetisk standard, sier Solbrække.

TV 2 har valgt å fjerne Island-reportasjen av hensyn til barna. En annen reportasje med paret, fra Røros i 2014, blir liggende.

Solbrække sier det skal være en svært høy terskel for å avpublisere historisk materiale, blant annet fordi det kan gi viktig lærdom i ettertid.

Den tidligere reality-deltakeren er nå tiltalt for mishandling og voldtekter av sin tidligere kone, samt flere brudd på besøksforbud. Han nekter straffskyld på alle punkter. Rettssaken startet mandag.

– Vi har forståelse for at Veslemøy er skuffet, og deler også hennes stolthet over journalistikken Altinget Norge fikk til.

Det sier Altingets administrerende direktør, Anne Marie Kindberg, til Journalisten.

Hun kommenterer uttalelser fra Altinget Norges sjefredaktør Veslemøy Østrem etter beskjeden om at den norske satsingen legges ned.

Østrem fortalte at de opplevde å ikke bli tatt med på råd, at de ikke hadde fått se eierens analyser av fremtidsutsiktene, og at hun selv fikk beskjed om sannsynlig nedleggelse få dager før den endelige beskjeden til redaksjonen.

Kindberg bekrefter at Østrem ble informert nylig.

– Vi har løpende dialog med lokal ledelse om hvordan virksomhetene skal utvikle seg. Når det kommer til vanskelige beslutninger som en potensiell nedleggelse, er det et reelt dilemma når man skal involvere dem det berører. Her har vi valgt å gjøre det på denne måten, sier Kindberg.

På spørsmål om prosessene som nå pågår med staben, og om Altinget ser for seg mer publisering på norske flater, svarer direktøren:

– Akkurat nå foregår det dialog med medarbeiderne, en dialog som kommer til å fortsette de kommende dagene. Det er første skritt i denne prosessen. Veien videre kan vi først dele når denne dialogen er gjennomført.

New York Times har begynt å teste KI-genererte sammendrag i avisens søkefunksjon, skriver Semafor.

Testen er rullet ut til en mindre gruppe brukere og gir svar på søk med utdrag og lenker til Times-saker, i tillegg til sammendrag laget av generativ KI. Ifølge Semafor er dette første gang redaksjonen tester KI-generert tekst som ikke er kontrollert av en journalist eller redaktør før publisering.

En talsperson for New York Times sier til Semafor at verktøyet skal gjøre det enklere for leserne å finne og bruke avisens journalistikk.

Satsingen har samtidig skapt uro blant enkelte ansatte. Fagforeningen i New York Times mener dagens KI-regler er for svake og ønsker blant annet krav om menneskelig kontroll.

– Hver gang KI-sammendrag har blitt tatt i bruk, har de gjort pinlige feil. Derfor trenger vi sterke sikkerhetsmekanismer for KI i tariffavtalen – for å beskytte lesernes tillit til journalistikken vår, sier Jim Luttrell, leder for Times Guild til Semafor.

New York Times har også tidligere testet KI-funksjoner utenfor nyhetsredaksjonen, blant annet i produkttjenesten Wirecutter.

– Det er trist at Altinget i Norge nå legges ned, og nedleggelsen vil merkes tydelig hos både leserne, mediebransjen og i den offentlige samtalen, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Altinget har vært et viktig bidrag til mediemangfoldet, og gitt oss bedre innsikt og oversikt gjennom journalistikk som går i dybden. De har bygget opp sterke fagmiljøer og skapt en viktig arena for de som vil forstå politikken og samfunnsutviklingen litt bedre.

Nyheten om at Altinget legges ned i Norge, kom mandag morgen.

Norsk Journalistlag reagerer kraftig på at danske JP/Politikens Hus har besluttet å legge ned Altinget i Norge.

Nedleggelsen berører nærmere 20 medarbeidere.

– Nyheten om at Altinget legges ned er brutal. Selvsagt aller mest for dem som er berørt. Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte, sier leder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Eierne begrunner beslutningen med at det ikke har vært mulig å skape et tilstrekkelig økonomisk fundament for virksomheten. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten.

NJ opplyser at forbundet er til stede hos Altinget og jobber sammen med de lokalt tillitsvalgte for å skaffe oversikt over saken.

– De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier Tryggestad.

De ansatte fikk beskjed om nedleggelsen mandag morgen. Klubbleder Balder Haarklou Jensen sier til Journalisten at de ansatte er «dypt skuffet og sjokkert» over beslutningen.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Sander Frøyså (22) er fast ansatt som journalist i KRS Avisen Kristiansand, skriver avisen.

Frøyså har jobbet som sommervikar i KRS de to siste somrene. Før det har han erfaring fra Avisa Nordland og Nordlys, der han blant annet har dekket Bodø/Glimt i europacupen.

– Planen var alltid å komme sørover igjen, og i KRS har man den gode lagfølelsen som er helt essensiell i en redaksjon, sier Frøyså til KRS.

Ansvarlig redaktør Marianne Drivdal sier Frøyså har imponert med kildenettverket sitt og evnen til å finne saker på tvers av flere stoffområder.

– Sander er en stor ressurs som vil styrke oss i jakten på de gode sakene, sier Drivdal.

Nisjesatsingen Watch Media Norge, som i likhet med Altinget Norge eies av danske JP/Politikens hus, berøres ikke av at eierne nå legger ned norske Altinget.

Det bekrefter eierkonsernets pressekontakt Mikael Baden på spørsmål fra Journalisten.

JP/Politikens hus, som har bygget opp Watch Media over tid, tok i år over eierskapet til Altinget i både Danmark, Norge og Sverige.

Ifølge pressemeldingen fra konsernet var det en samlet vurdering av virksomhetens økonomiske utvikling og framtidsutsikter som førte til stans for den norske Altinget-satsingen.

«Til tross for sterke produkter har det ikke lyktes å finne en realistisk og bærekraftig vei til lønnsomhet», heter det i meldingen.

Nærmere 20 medarbeidere er berørt av nedleggelsen.

– Altinget-eventyret er over. Vi er sjokkerte og triste, men også svært stolte, skriver sjefredaktør Veslemøy Østrem på kommentarplass mandag formiddag.

Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, som har vært i sving siden 2022 med Østrem som redaktør.

Altinget har vært delt opp i en rekke politikk- og samfunnsnisjer, med tilhørende nisjeredaktører. Kun mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres nå.

Østrem skriver at redaksjonen også fikk beskjeden mandag morgen.

– Det er umåtelig trist, fordi vi har vært en så dedikert redaksjon som har hatt urokkelig tro på at det ville være rom for en rendyrket politisk avis i Norge. Og vi har vært på god vei! Uke for uke har flere fulgt vår journalistikk. Det er også sjokkerende, fordi det helt fra starten i 2022 har blitt formidlet at vi skulle få tid på oss til å lykkes, skriver Østrem, og videre:

– Vi opplever det også som brutalt, fordi vår nye eier, JP/Politikens Hus ikke har gitt noen signaler om at dette var et scenario de vurderte, før for noen ganske få dager siden.

Les hele Østrems kommentar hos Altinget.

Danske Altinget legger ned satsingen i Norge, melder de i en pressemelding mandag formiddag.

Det er ikke et tilstrekkelig økonomisk fundament til å drive virksomheten videre, er konklusjonen fra Danmark. Norske Altinget har gått med underskudd siden oppstarten i 2022.

2025-regnskapet viste et negativt driftsresultat på nesten 13,4 millioner kroner.

– Våre norske kolleger har skapt et flott journalistisk produkt av høy kvalitet, og de har klart å gjøre Altinget til en stemme i Norge. Men sammen med våre eiere i JP/Politiken Business Media må vi konkludere med at det ikke er mulig å skape det rette økonomiske fundamentet for nisjevirksomheten, sier Anne Marie Kindberg, administrerende direktør i Altinget og Mandag Morgen, i en pressemelding.

– Vi er takknemlige for den innsatsen og det engasjementet som ledelsen og de ansatte i Norge har lagt ned, legger hun til.

Altinget Norge ble etablert i 2022 og har siden bygget opp sju nisjemedier. Ifølge selskapet berører beslutningen nærmere 20 medarbeidere.

– Vi dypt skuffet og sjokkert. Dette kom veldig overraskende på oss alle, sier klubbleder i Altinget, Balder Haarklou Jensen.

NJ-leder Dag Idar Tryggestad kaller det brutalt.

– Vi gjør alt vi kan for å ivareta medlemmene på best mulig måte. De danske eierne har forpliktelser som de ikke kan løpe fra, sier han.

De ansatte er orientert, og dialogen med de berørte er startet.

– Beslutningen om å legge ned Altingets nisjemedier i Norge er tatt på bakgrunn av en samlet finansiell vurdering. Vi vil gjøre det vi kan for å sikre en god avvikling og ta vare på medarbeiderne i tiden som kommer. Samtidig vil vi konsentrere kreftene om å utvikle Altinget i Sverige og Danmark, sier Mette Hundebøl, direktør for JP/Politiken Business Media og styreleder for Altinget Norge.

Danske JP/Politikens Hus overtok eierskapet til Altinget i Danmark, Norge og Sverige i mai 2026. I Norge eier konsernet også Watch Media.

Mediet Stat & Styring, som Altinget gir ut på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, videreføres, meldes det samtidig.

Les også: – Sjokkerte og triste, sier Altinget-redaktør

Amedia gjør ordningen med gratis digital tilgang for unge permanent, og utvider samtidig aldersgrensen fra 20 til 23 år, kommer det frem i en pressemelding fra mediekonsernet.

Siden pilotprosjektet startet i fjor, har 85.000 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for gratis tilgang til Amedias aviser og partneraviser. Det tilsvarer 20 prosent av aldersgruppen, ifølge Amedia. 95 prosent av de registrerte skal ha brukt tilbudet til å lese innhold.

Fra september kan alle mellom 15 og 23 år få gratis digital tilgang til over 120 aviser. Amedia anslår at rundt 680.000 unge omfattes av ordningen.

– For oss er den mest verdifulle gevinsten at unge faktisk bruker avisene våre for å holde seg informert. Når unges primære nyhetskilde er sosiale medier, står vi overfor en alvorlig demokratisk utfordring, sier abonnementsdirektør Tone Krohn Clausen i pressemeldingen.

Amedia opplyser også at leseaktiviteten øker med alderen. 20-åringene i pilotprosjektet hadde 40 prosent flere dager med innholdskonsum enn 16-åringene.

Aftenposten-fotograf Monica Strømdahl vant lørdag Amandaprisen for beste dokumentarfilm med «Flophouse America», skriver Aftenposten.

Strømdahl har regissert filmen, som følger 12 år gamle Mikal og foreldrene Jason og Tonya. Gutten har vokst opp på et trangt motellrom i USA, med foreldre som sliter med rus.

Strømdahl begynte arbeidet med familien som stillfotograf, men gikk etter hvert over til film for å skildre hverdagen deres.

«Flophouse America» hadde norsk premiere under Oslo Pix Filmfestival i august i fjor, og har også vunnet priser ved flere internasjonale filmfestivaler.

Eidsivating lagmannsrett slår fast at Hedmarken og Østerdal tingrett ikke hadde juridisk grunnlag for å stenge pressen ute under forklaringene til to tenåringsjenter tiltalt etter brannen på Løten ungdomsskole. Det skriver Hamar Arbeiderblad.

Jentene nektet å forklare seg dersom pressen var til stede. Forsvareren var særlig kritisk til Document.nos tilstedeværelse.

Tingretten besluttet derfor å lukke dørene for alle medier under forklaringene.

Pressen, anført av Hamar Arbeiderblad, anket avgjørelsen og ba om at saken skulle stanses til anken var behandlet. Det ble avvist.

Torsdag fikk pressen medhold i Eidsivating lagmannsrett, både i spørsmålet om referatforbud og om lukkede dører, skriver Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.

Avgjørelsen får likevel liten praktisk betydning i den aktuelle saken, ettersom de tiltalte allerede har forklart seg bak lukkede dører.

Sjefredaktør Rune Steen Hansen i Hamar Arbeiderblad er fornøyd med utfallet, men reagerer på at rettssaken fikk fortsette før pressens anker var ferdig behandlet.

Norsk Redaktørforenings generalsekretær Reidun Kjelling Nybø deler bekymringen.

Nettavisen styrker nyhetssatsingen med seks breaking­journalister, opplyste mediehuset på et allmøte fredag.

De seks er Anna Jacobsen, Joakim Midtbø Viland, Vibeke Malo Johannessen, Sigbjørn Lægdene Stenvaag, Ragna Kristine Sandholt og Pontus Egelandsdal.

Viland og Egelandsdal kommer fra VG, mens Johannessen kommer fra Østlandets Blad. Jacobsen, Stenvaag og Sandholt jobber allerede i Nettavisen.

De nye breakingjournalistene har også erfaring fra blant annet Aftenposten, Adresseavisen, NRK, Vårt Land, TV 2, Dagbladet, Nordlys og flere Amedia-aviser.

– Nettavisen fortsetter å satse knallhardt på breakingjournalistikken, og jeg er svært fornøyd med at vi nå styrker laget med disse seks dyktige reporterne, sier breakingsjef Morten Ørner Karlsen i en pressemelding.

Etter flere år med sterk vekst bør Klassekampen ha ambisjon om å klare seg uten pressestøtte, mener Dagsavisen.

På lederplass fredag viser avisen til at Klassekampen nærmer seg omsetningsgrensen på 250 millioner kroner, som kan føre til avkortning i produksjonstilskuddet.

Klassekampen omsatte i fjor for 223 millioner kroner og mottok 45 millioner kroner i støtte.

Den siste uka har daglig leder i Klassekampen, Harald Fougner, problematisert dette i intervjuer med Finansavisen og Medier24. Noe han tidligere også har gjort i Journalisten.

Dagsavisen mener det er et paradoks at utviklingen omtales som et problem.

«Klassekampen har vært flinkest i klassen. Og bør sette sin ære i å kunne klare seg alene i markedet, og la hjelpen tilfalle de avisene som trenger den mer», heter det i lederen.

Dagsavisen peker samtidig på at pressestøtten er et nullsumspill, og skriver at aviser som faller ut av ordningen vil frigjøre midler til andre støtteberettigede medier.

Avisen legger til at Dagsavisen selv er blant dem som trenger støtten.

Denne uken forhandlet NJ for sine medlemmer i Utdanningsforbundets tidsskrifter og nettpublikasjon.

Nå har de to partene kommet til enighet, skriver NJ.

Forhandlingsresultatet innebærer blant annet et generelt tillegg og en oppjustering av satsene for opphavsrett og fototillegg, forteller fagforeningen.

Det generelle tillegget skal være på 4,5 prosent, opphavsrettstillegget økes med 1000 kroner og fototillegget økes med 500 kroner.

– Det har vært en god og løsningsorientert dialog mellom partene i oppgjøret. Vi er fornøyd med å være i mål med forhandlingene, sier Ståle Lidsheim, forhandlingsleder for NJ.

Årets oppgjør var et hovedoppgjør, og det ble derfor også gjort justeringer i avtaleteksten.

NJ har direkteavtale med Utdanningsforbundet. Den vil bli oppdatert med årets resultat om kort tid.

Til opplysning: Journalisten blir gitt ut av NJ. Redaksjonen er uavhengig.

Britiske redaktører og utvalgte journalister fikk torsdag et varsel merket «privat og konfidensielt – ikke for publisering» fra det britiske The Independent Press Standards Organization (IPSO), skriver medienyhetsbrevet Breaker.

Bakgrunnen er at prins Harry og Meghan Markle skal flytte tilbake til Storbritannia med sine to barn etter seks år i California.

I varselet blir mediene minnet om reglene om privatliv og hensynet til barn, og bedt om å være varsomme med å publisere opplysninger om familiens bosted og barnas skole.

Ifølge Breaker kom varselet etter et brev fra en advokat som representerer paret. Hun ba IPSO minne redaktørene om pliktene etter redaktørregelverket og oppfordre dem til å vurdere nøye om publisering kan sette familiens privatliv eller sikkerhet i fare.

Forholdet mellom prins Harry og britisk presse har lenge vært konfliktfylt. Han har de siste årene gått til flere rettssaker mot britiske mediehus om blant annet privatliv og telefonavlytting.

En jury i Alabama har slått fast at New York Times ærekrenket den tidligere collegebasketspilleren Kai Spears i en artikkel fra 2023. Avisen ble dømt til å betale 9,25 millioner dollar i erstatning, skriver New York Times.

Artikkelen slo feilaktig fast at Spears hadde vært til stede på åstedet for en dødelig skyting i Tuscaloosa. Opplysningen stammet fra én anonym kilde. New York Times rettet senere saken og lagt inn en beklagelse.

Dommen er den første injuriesaken New York Times har tapt i USA knyttet til egen journalistikk på mer enn 50 år.

Avisens talsperson Charlie Stadtlander sier mediehuset er skuffet over at juryen fant avisen ansvarlig for det han omtaler som en utilsiktet feil.

New York Times mener dommen og erstatningsbeløpet er i strid med loven og ikke støttes av bevisene, og vurderer nå sine juridiske muligheter.

Under rettssaken argumenterte New York Times for at journalisten hadde forsøkt å kontrollere kildeopplysningene, og at feilen ikke innebar at Spears ble fremstilt som involvert i selve skytingen.

På grunn av begrensninger i lovgivningen i Alabama vil erstatningsbeløpet bli redusert med over to millioner dollar, ifølge avisen.