Åtvarar mediehusa: – Må forhandle med KI-selskapa no

Journalist Osman Kibar i Dagens Næringsliv er blant de 31 deltakerne som har fått plass på Forsvarets sjefskurs våren 2027, skriver Forsvarets forum.

Kurset er det 36. i rekken, og vårens fordypningstema er sikkerhetsutfordringer i Europa. Blant deltakerne er også ledere fra næringslivet, embetsverket, politiet og Forsvaret.

Flere journalister og redaktører har tidligere deltatt på sjefskurset. Blant dem er VG-redaktørene Hanne og Frøy Gudbrandsen. Sistnevnte gikk kurset mens hun var sjefredaktør i Bergens Tidende.

NRKs tidligere kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen har også gjennomført kurset, det samme har sjefredaktør i Forsvarets forum, Anne Karin Pessl-Kleiven.

Kursdeltakelsen har tidligere skapt debatt i mediebransjen. I 2024 omtalte nå nedlagte Altinget at Forsvaret hadde dekket reiseutgifter for journalister og redaktører fra flere norske mediehus.

Den profilerte utenrikskorrespondenten Christiane Amanpour forlater CNN etter 43 år. Hun trapper ned sitt program «Amanpour» til én sending i uka fra begynnelsen av 2027, før programmet avsluttes i mai. Selv slutter hun i CNN ved utgangen av juni.

Ifølge det amerikanske medienyhetsbrevet Status har Amanpour i flere måneder diskutert framtiden sin med CNN-ledelsen. Bekymringer knyttet til Skydances overtakelse av CNN skal ha vært en medvirkende årsak til beslutningen.

Amanpour skal særlig ha vært skeptisk til muligheten for at Bari Weiss, som leder CBS News, kunne få en lederrolle i CNN. CNN-sjef Mark Thompson skal personlig ha forsøkt å overtale henne til å bli værende, men uten å lykkes.

Ifølge Status skyldes avgangen flere forhold, blant annet et ønske om større frihet til å utvikle egne medieprosjekter. Amanpour har de siste årene trappet ned arbeidsmengden i CNN og har tidligere fortalt at hun har fått tilbakefall av kreftsykdommen hun har vært behandlet for.

Amanpour opplyser at hun vil fortsette med podkasten «The Ex-Files» og ser fram til nye prosjekter.

– Lokalavisene er svært viktige for demokratiet vårt. De sørger for opplyste samtaler og diskusjoner om saker som angår folk der de bor.

Det sa stortingspresident Masud Gharahkhani under åpningen av Lokalavisuka på Eidsvoll mandag, ifølge en pressemelding fra Landslaget for lokalaviser (LLA).

Markeringen fant sted i Rikssalen i Eidsvollsbygningen, der ytringsfriheten ble grunnlovsfestet i 1814. Gharahkhani trakk også frem lokalmedienes betydning for samfunnssikkerhet og beredskap.

– Medienes rolle i demokratiet handler også om sikkerhet og beredskap. Lokale medier har en viktig rolle som formidler av kritisk viktig informasjon, og som en selvstendig undersøkende og kildekritisk aktør, sa stortingspresidenten.

Under markeringen overrakte LLAs styreleder Lillian Holden en budstikke med grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet til stortingspresidenten.

Lokalavisuka arrangeres som en del av LLAs 50-årsjubileum. Gjennom uka skal lokalaviser over hele landet markere betydningen av redaktørstyrte medier, ytringsfrihet og lokal debatt.

NRKs styre har mandag vedtatt å gi NRK fullmakt til å inngå kontrakt om bygging av nytt hovedkontor på Normannsløkka i Oslo, opplyser NRK i en pressemelding.

Det nye hovedkontoret får et areal på 53.500 kvadratmeter og skal etter planen være klart til overtakelse i desember 2029. Entreprisekostnaden er anslått til rundt 2,8 milliarder kroner.

– Dette er en viktig og langsiktig beslutning for NRK. Styret har brukt god tid på å vurdere prosjektet, med særlig vekt på økonomi, risiko og behovet for et moderne og fremtidsrettet hovedkontor, sier styreleder Jan Erik Kjerpeseth i pressemeldingen.

Bygget skal blant annet romme tre store tv-studioer, nyhetsstudioer, produksjonsrom, podkaststudioer og et konsertstudio for Kringkastingsorkestret (KORK).

NRK inngikk i april 2025 kontrakt med HENT AS som totalentreprenør. Med styrevedtaket på plass kan partene nå sluttføre forhandlingene om gjennomføringsavtalen.

Ifølge NRK er prosjektet i rute både når det gjelder fremdrift og økonomi.

Den første episoden av TV 2-dokumentaren «Kollaps – Profeten i Bærum» er sett av 577.000 seere. Det gjør den til den mest sette dokumentarpremieren på TV 2 Play siden «Dødsenglene», skriver Kampanje.

Dokumentarserien, som er produsert av Maverix, handler om et delvis lukket miljø rundt den tidligere finansmannen Christian Sønstebø i Bærum.

De tre øvrige episodene er så langt sett av henholdsvis 413.000, 361.000 og 328.000 seere.

– Det er naturlig at seertallene er høye, sett i lys av den enorme omtalen denne dokumentaren nå har fått. Disse tallene kommer til å vokse i dagene og ukene som kommer, sier programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, til Kampanje.

Sønstebø og samboeren Carine Smeby Schackt forsøker å få dokumentaren avpublisert gjennom en begjæring om midlertidig forføyning. Sønstebø har kritisert dokumentaren for manglende journalistisk balanse, håndteringen av medvirkende og det han mener er avtalebrudd.

Hordaland tingrett skal behandle begjæringen onsdag.

Den uavhengige nettavisen Barents Observer i Kirkenes er saksøkt for ærekrenkelser av den russiske fiskerimilliardæren Vitalij Orlov. Søksmålet er reist ved High Court i London og gjelder fem artikler om sanksjonene mot Orlovs fiskerikonsern Norebo, skriver NRK.

Orlov mener artiklene har skadet omdømmet hans og påført ham «vedvarende fortvilelse, smerte og forlegenhet». Han krever at artiklene fjernes, at avisen forbys å publisere lignende saker og at han tilkjennes erstatning.

Redaktør Thomas Nilsen mener søksmålet er et forsøk på å kneble kritisk journalistikk. Han frykter at de høye kostnadene ved en rettssak i England kan true avisens eksistens.

– Vi ser dette som et angrep for å stoppe fri og uavhengig journalistikk fra nordområdene for et russisk publikum. Dette er et angrep på oss som medium, sier Nilsen til NRK.

Orlovs engelske advokater avviser på sin side at søksmålet har til hensikt å stenge avisen eller skremme journalister. De fastholder at artiklene inneholder feilaktige påstander, og mener Barents Observer har fått anledning til å rette opp disse. Advokatene avviser også at saken er et såkalt SLAPP-søksmål, der rettsapparatet brukes til å presse kritikere til taushet.

– Det er åpenbart at Orlov gjør dette for å skremme Barents Observer, sier medieadvokat Jon Wessel-Aas til NRK.

Han viser til at også Fiskeribladet tidligere er blitt truet med søksmål etter omtale av Norebo, men at bare Barents Observer er stevnet.

Orlovs advokater begrunner valget av London som rettssted med at Barents Observer publiserer på engelsk. De avviser dessuten anklagene om at Norebos fartøy har vært involvert i etterretning eller forberedelser til sabotasje, slik EU har lagt til grunn for sine sanksjoner. Orlov er ikke personlig sanksjonert.

Den amerikanske fotojournalisten Heidi Levine ble fredag angrepet og skadet av israelske bosettere mens hun var på jobb for Washington Post på den okkuperte Vestbredden, skriver VG.

Angrepet skjedde i landsbyen Abu Falah nær Ramallah, der rundt 80 bosettere skal ha angrepet palestinere som var samlet for å høste oliven. Video VG har fått tilgang til, viser at Levine blir banket opp.

Levine ble fraktet til sykehus i Ramallah. Bosetterne skal også ha stjålet kamerautstyret, passet og lommeboken hennes, ifølge Foreign Press Association (FPA).

Presseorganisasjonen fordømmer angrepet og krever at den israelske hæren beskytter sivile mot bosettervolden.

– Vi oppfordrer hæren, og først og fremst sjefen for den sentrale kommandoen, til å slutte å unnskylde seg og gjøre jobben sin med å beskytte sivile mot denne voldelige mobben, heter det i uttalelsen gjengitt av VG.

Etter å ha avdekket omfattende bruk av kunstig intelligens til å formulere tekst, har Adresseavisen lagt inn rettelser i ti kommentar- og meningsartikler. I tillegg er en lederartikkel om krigen i Ukraina avpublisert, skriver Aftenposten.

Alle de elleve artiklene er signert Sondre Mikal Alvær, som på publiserings­tidspunktet var prosjektredaktør i avisen. Artiklene ble publisert mellom desember 2025 og mai 2026.

Ifølge ansvarlig redaktør Kirsti Husby viser avisens gjennomgang at Alvær har skrevet ferdige utkast, men brukt KI til å forbedre tekstene.

– Vår vurdering har vært at KI i for stor grad har fått omformulere, sier Husby til Aftenposten.

Lederartikkelen ble avpublisert fordi Adresseavisen stiller særlig strenge krav til usignerte ledere. Husby understreker at det ikke er mistanke om bevisst juks, men at avisen har hatt for lite bevissthet rundt KI-bruken.

Adresseavisen har nå skjerpet retningslinjene. KI kan fortsatt brukes til research og enkel språkretting, men meningsartikler og kommentarer skal skrives av journalisten selv.

Avisen har også oppdatert retteloggen og vil orientere leserne i papiravisen.

Husby sier til Aftenposten at det var reaksjoner internt som sørget for at avisen ble oppmerksomme på KI-bruken.

Fra 30. oktober innfører Meta nye brukervilkår som gir selskapet tillatelse til å hente innhold fra nettsider knyttet til bedriftskontoer på Facebook, Instagram og WhatsApp. Innholdet kan blant annet brukes til å trene Metas KI-modeller, skriver Nieman Lab.

Endringene omfatter også nyhetsmedier som bruker Metas bedriftsløsninger. Tre juridiske eksperter som Nieman Lab har snakket med, mener vilkårene kan gi Meta omfattende rettigheter til å hente inn og bruke journalistisk innhold uten egne lisensavtaler.

– For nyhetsmedier innebærer dette helt klart at Meta får tillatelse til å trene KI på alt innhold fra nettsidene deres, og muligens også bruke deler av innholdet i direkte konkurranse med mediene selv, sier jusprofessor James Grimmelmann ved Cornell Law School til Nieman Lab.

Mediehus som ikke godtar de nye vilkårene, må slutte å bruke Metas produkter til kommersielle formål.

Det finnes foreløpig ingen mulighet til å reservere seg mot bestemmelsene og samtidig beholde bedriftskontoene.

Meta opplyser til Nieman Lab at endringene samler bestemmelser som allerede finnes i ulike brukervilkår, og at selskapet ikke vil endre hvordan det henter innhold fra nettsteder.

Selskapet viser også til at nettstedseiere fortsatt kan begrense tilgangen ved hjelp av tekniske sperrer. Juridiske eksperter mener imidlertid at de nye vilkårene kan gi Meta grunnlag for å hevde at slike begrensninger ikke gjelder.

Et ekstraordinært landsmøte i Økologisk Norge har vedtatt å avvikle den redaksjonelle uavhengigheten til magasinet Ren Mat. Vedtaket ble fattet med 25 mot 4 stemmer, skriver Ren Mat.

Fra 1. januar 2027 skal magasinet inngå i organisasjonens kommunikasjonsarbeid og ikke lenger følge Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Styreleder Victoria Løwe Stormdal begrunner beslutningen med økonomi. Hun har tidligere opplyst til Journalisten at omleggingen kan spare organisasjonen for noen hundre tusen kroner.

Flere delegater kritiserte prosessen og mente beslutningsgrunnlaget var mangelfullt. Også redaksjonsrådet reagerer på at det ikke ble involvert i behandlingen.

– Når den redaksjonelle uavhengigheten nå avvikles, endres også Ren Mats grunnleggende rolle. Det er en betydelig endring, uavhengig av hvordan publikasjonen organiseres og videreføres, sier ansvarlig redaktør Kjersti Skar Staarvik til Ren Mat.

Magasinet skal etter planen fortsatt komme ut fire ganger i året.

Les også: «Kjære idioter»

Styret i Norsk Presseforbund vedtok fredag endringer i vedtektene til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Blant endringene er at møteleder får dobbeltstemme ved stemmelikhet, til tross for motstand fra PFU selv, skriver Medier24.

PFU-leder Anne Weider Aasen har tidligere advart mot forslaget.

– Vi mener dette vil gi for mye maktkonsentrasjon, sa Aasen under et debattmøte i mai.

De nye vedtektene åpner også for at det i særlige tilfeller kan klages på journalistisk opptreden uten at noe er publisert. Samtidig kortes klagefristen ned fra seks til tre måneder, og grensen for klager og tilsvar reduseres fra 4500 til 3000 ord.

Det blir også endringer i behandlingen av klager som åpenbart ikke innebærer brudd på god presseskikk. Disse skal avgjøres av PFUs nestleder, en allmennhetsrepresentant og Norsk Presseforbunds generalsekretær, skriver Medier24.

Endringene trer i kraft 16. oktober, med unntak av den nye klagefristen, som gjelder fra nyttår.

Balder Haarklou Jensen, tidligere nisjeredaktør for klima og energi i Altinget, er ansatt som seniorkonsulent i Geelmuyden Kiese. Det melder kommunikasjonsbyrået i en pressemelding.

Jensen mistet jobben da det ble besluttet å legge ned Altingets norske virksomhet. Han var også leder for NJ-klubben i redaksjonen.

Jensen begynte i Altinget i januar 2024 og ble nisjeredaktør ett år senere. Før det jobbet han i E24, der han var en del av journalistlaget bak avsløringene om politikeres aksjehandel, blant annet sakene om Ola Borten Moe og Sindre Finnes.

Arbeidet ble belønnet med Den store journalistprisen og SKUP-diplom.

– Journalistikk har lært meg å stille spørsmål, undersøke grundig og skille mellom det som er viktig og det som bare skaper støy. Nå gleder jeg meg til å bruke denne erfaringen i en ny rolle, sier Jensen i pressemeldingen.

I Geelmuyden Kiese skal han jobbe med strategisk kommunikasjon, samfunnskontakt og rådgivning, særlig innen klima, energi og politikk. Han tiltrer 1. november.

Til opplysning: Journalisten eies av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) vil ikke fatte noe vedtak om en mulig advarsel til Document-redaktør Hans Rustad på dagens styremøte.

Rustad har bedt om mer tid til å svare på spørsmål fra styret, og har fått innvilget dette, opplyser NR i en epost til medlemmene.

– Det har hele veien vært viktig for redaktørforeningen å sikre en ryddig prosess i tråd med foreningens vedtekter. Derfor var det også riktig å gi Rustad noen ekstra dager til å utdype svaret sitt, særlig ettersom styret sendte ham ytterligere spørsmål om forholdet til PFU få dager før den opprinnelige fristen. Når svaret fra Rustad foreligger, vil styret behandle saken og fatte et endelig vedtak, sier styreleder Tora Bakke Håndlykken.

Torsdag møtte Håndlykken og NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø Rustad. Også Document-journalist Espen Teigen deltok i møtet.

Redaktørforeningen har i samråd med Rustad valgt å offentliggjøre de to brevene styret har sendt ham, samt Rustads svar. Brevene er publisert på foreningens nettside.

CNN har inngått en flerårig samarbeidsavtale med Google om bruk av mediehusets journalistikk i produkter basert på kunstig intelligens. Det opplyser CNN i en pressemelding.

Avtalen gir Google utvidede rettigheter til å bruke CNNs innhold i utprøvingen av nye KI-funksjoner. Målet er å undersøke hvordan generativ KI kan bidra til å nå nye brukere og øke engasjementet rundt CNNs journalistikk.

CNN skal motta betaling for bruken av innholdet, men de økonomiske betingelsene i avtalen er ikke offentliggjort.

Avtalen er den første CNN har kunngjort etter at mediehuset kom under eierskap av Skydance, skriver nyhetsbrevet Status. Den kommer også noen måneder etter at CNN saksøkte KI-selskapet Perplexity for påståtte brudd på opphavsretten.

CNN er ett av rundt 400 medier som samarbeider med Google gjennom selskapets News AI-program. Blant de øvrige er Axios, Financial Times og Texas Tribune, ifølge Google.

Google opplyser at mediene som deltar i programmet, får betalt for at innholdet deres brukes til å utvikle nye KI-funksjoner.

Avtalen inngår i CNNs strategi for å utnytte mulighetene innen kunstig intelligens, samtidig som mediehuset vil beskytte sine opphavsrettigheter.

BBC har bedt en domstol i Florida om å pålegge USAs president Donald Trump å avgi forklaring under ed i forbindelse med injuriesøksmålet han har anlagt mot den britiske kringkasteren. Det skriver Associated Press (AP).

Trump krever 10 milliarder dollar i erstatning fra BBC etter at en dokumentar klippet sammen ulike deler av talen han holdt 6. januar 2021.

BBC har beklaget redigeringen, men avviser at kringkasteren har gjort seg skyldig i ærekrenkelser. Saken førte tidligere til at både BBCs øverste sjef og nyhetssjef trakk seg.

Ifølge BBCs advokater skulle Trump etter avtalen stille til avhør 16. oktober, men presidentens advokater avlyste med henvisning til saker av nasjonal betydning. De har senere opplyst at Trump ikke har anledning til å stille før i januar 2027.

BBC mener utsettelsen hindrer kringkasteren i å forberede sitt forsvar. Fristen for bevisinnhenting i saken går ut 18. desember.

Influenser og forfatter Linnéa Myhre retter kraftig kritikk mot Se og Hør etter at ukebladet publiserte en artikkel om Leonardo DiCaprios kropp. Det skriver TV 2.

Artikkelen hadde opprinnelig tittelen «Viser frem magen – og kjæresten», og sammenlignet skuespillerens utseende i dag med hvordan han så ut i filmen «The Beach» fra 2000.

– Velkommen til Se og Hør. Magasinet som fortsetter å bodyshame 20 år etter at vi andre ble enige om å slutte med det, skriver Myhre på Instagram.

Myhre mener omtalen bidrar til urealistiske forventninger til kropp og utseende, og peker på ansvaret redaktørstyrte medier har.

Se og Hør har i etterkant endret tittelen til «Nye bilder vekker oppsikt» og fjernet eller omskrevet flere formuleringer om skuespillerens kropp. Redaksjonssjef Amund Røhne sier til TV 2 at artikkelen også skapte reaksjoner internt i redaksjonen.

– Vi er helt enige i at vi ikke traff blink med formuleringene i denne saken, og at vi burde presentert den på en annen måte, skriver Røhne til TV 2.

Russisk politi ransaket torsdag hjemmet til Novaja Gazetas sjefredaktør Sergej Sokolov i Moskva. Etter ransakingen ble han tatt med til Russlands etterforskningskomité for avhør, melder Novaja Gazeta via Novaja Gazeta Europe.

Avisen opplyser at den mistet kontakten med Sokolov kort tid etter klokken 12 torsdag.

Ifølge det russiske nyhetsmediet Baza er ransakingen knyttet til en straffesak mot Novaja Gazeta-journalisten Oleg Roldugin. Han ble pågrepet i april, anklaget for ulovlig tilgang til elektronisk informasjon.

Sokolov overtok som sjefredaktør i 2023 etter fredsprisvinner Dmitrij Muratov, som trakk seg og gikk til rettslige skritt mot russiske myndigheters beslutning om å stemple ham som såkalt «utenlandsk agent».

Novaja Gazeta har vært utsatt for omfattende press fra russiske myndigheter. Avisen har mistet medielisensen, fått nettstedet blokkert og ansatte stemplet som «utenlandske agenter».

Store deler av redaksjonen forlot Russland i 2022 og etablerte Novaja Gazeta Europe i Latvia, mens Sokolov fortsatte arbeidet i Russland.

Bilsportnettstedet Parc Fermé lanserer sitt eget papirmagasin i forbindelse med tiårsjubileet i 2027. Første utgave er planlagt distribuert i midten av januar.

– Etter at Parc Fermé begynte å få fotfeste i miljøet og i mediebransjen, så har jeg i mange år vært på tanken – eller rettere sagt hatt en drøm om – å lage et eget trykket magasin. Men så lenge nettsiden i flere år ble drevet som et enmannsshow, så har det aldri vært aktuelt å realisere de tankene, sier redaktør og daglig leder Simen Næss Hagen i en pressemelding.

I første omgang distribueres magasinet til alle årsabonnenter hos Parc Fermé uten ekstra kostnad. Utover dette vil bladet være tilgjengelig i nettbutikken og for løssalg på arrangementer.

– Jeg har lenge vært usikker på om det er både kapasitet og ikke minst liv laga for at en liten mediebedrift som oss kan lansere et papirprodukt. Det krever helt andre prosesser enn å skrive en artikkel i et publiseringssystem og trykke på grønnknappen, sier Hagen.

– Det siste året har jeg imidlertid sendt ut mange følere og undersøkt på ulike nivåer om det er forsvarlig å lansere et magasin. Enn så lenge er det ingenting som tyder på at dette ikke er et ønsket produkt. Tvert imot. Og da er det ingen grunn til å holde tilbake.

Magasinet skal produseres internt i redaksjonen, mens A2 Media bistår med annonsesalg og kommersiell rådgivning.

Etter planen skal den andre utgaven komme i april, forutsatt at pilotutgaven blir vellykket.

En mann i 30-årene er dømt til 75 dagers ubetinget fengsel etter å ha truet Raumnes-redaktør Fred C. Gjestad på livet, skriver Raumnes.

Trusselen ble fremsatt i en e-post i mars 2025, etter at avisen hadde omtalt mannens kjøring i ruspåvirket tilstand. Mannen mente at omtalen gjorde ham identifiserbar.

Selv om avisen fjernet et gatenavn fra artikkelen, fortsatte mannen å sende en rekke sjikanerende e-poster til redaktøren, ifølge dommen.

Romerike og Glåmdal tingrett mener trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Retten understreker også alvoret i trusler rettet mot pressefolk.

«Straffenivået må derfor av allmennpreventive grunner være markert høyere når truslene tar sikte på å påvirke eller stanse pressens virksomhet», heter det i dommen.

– Dette er en sak jeg gjerne skulle vært foruten. Tingretten setter en tydelig grense for trusler og da spesielt trusler som er ment å begrense pressens arbeid, noe som er bra. Samtidig har jeg en medfølelse med den dømte mannen, som åpenbart var i en vanskelig situasjon. I det jeg forlot retten da jeg forklarte meg, fikk jeg en personlig og ektefølt beklagelse av den dømte. Det satte jeg stor pris på, sier Gjestad til til egen avis.

Mannen ble også dømt for flere andre lovbrudd, blant annet ruskjøring. Den samlede straffen er 75 dagers ubetinget fengsel og en bot på 10.000 kroner. Dommen er vedtatt.