Ny helsesjekk av journalister

Det er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som står for gjennomføring av undersøkelsen i samarbeid med NJ, Norsk Redaktørforening og MBL. Sist uke foretok styringsgruppa, under ledelse av forsker Bjørg Aase Sørensen, en siste finpuss av spørreskjemaet som alle NJs 8.600 medlemmer, 650 medlemmer i NR og ca. 100 rene direktører får tilsendt om få dager.

Hele livet

Helse og miljø i mediebransjen ble også undersøkt i 1979-82 og i 1992, men årets undersøkelse blir mer omfattende enn tidligere. Undersøkelsen i 1992 omfattet ca. 80 spørsmål, nå blir det en god del flere. Siden hele presse-Norge er med, var det duket for at undersøkelsen også blir mediekårsundersøkelse. Det vil si at det ikke bare spørres om forhold knyttet til bedriften, arbeidssituasjonen, roller og endringer på jobben, men også om livssituasjonen ellers.

– Mediene er spesielt interessante å studere fordi pressen er det vi kaller en markørbransje. Det vil si at den tidlig preges av utviklingstrekk i samfunnet. Det har vi sett før, blant annet i forhold til ny teknologi og muskel- og skjelettskader, som ble avdekket allerede i den første undersøkelsen, sier Bjørg Aase Sørensen.

Når det gjelder muskel- og skjelettplager, inkludert det som etter hvert fikk merkelappen musesyke, regner Sørensen med at undersøkelsen vil vise at problemet ikke er blitt mindre med åra. Etter at resultatene foreligger vil det være mulig å bryte ned for eksempel forekomsten av musesyke på type stilling, arbeidsplass, kjønn og så videre.

Nye spørsmål

Nettopp for å kunne sammenlikne tidligere resultater, gjentas mange av spørsmålene fra forrige gang, men en del har gått ut på dato og nye problemstillinger er kommet til.

Når det gjelder omstillingene i bransjen peker Sørensen på at man i den første undersøkelsen fant at tre av ti hadde erfaring med det. I den andre undersøkelsen hadde tallet steget til sju av ti.

– Nå vil vi finne ut om det er noen som ikke har vært gjennom omstillingsprosesser, sier forskeren.

Mens avdekking av helseskader var sentralt i den første undersøkelsen, var klare endringer i profesjonen noe av det mest karakteristiske i 1992. Flere hadde fått utdanning, journalistene var blitt eldre og ingen ville heller slutte. Pressefolk hadde, slik forskeren oppsummerer det, begynt å likne mer på folk flest.

Razzia

AFI har også skaffet seg supplerende kunnskap om arbeidsmiljøet i ti ulike redaksjoner der de har foretatt uanmeldte razziaer. Sørensen vil ikke fortelle hvor de har vært, men sier at målet med øvelsen har vært å ta virkeligheten på fersken.

– Ved slike uanmeldte besøk i redaksjoner kan vi blant annet se om det folk sier foregår, stemmer overens med det som faktisk gjøres i en redaksjon, sier Sørensen.

Svarprosenten på de to foregående undersøkelsene var henholdsvis 80 og 68 prosent. Forskeren understreker at de er avhengig av at mer enn 50 prosent svarer for at det skal være noen hensikt med øvelsen.

– Får vi ikke det, kan vi kaste hele greia i søppelbøtta, sier Sørensen

Planen er at resultatene av undersøkelsen skal legges fram på NJs landsmøte i begynnelsen av mai neste år.