Du trenger ikke kaste din gamle Vær Varsom-plakat ennå. Selv om de
foreslåtte endringene ble gjennomgått i Norsk Presseforbunds styre i dag, skal
ingen vedtak gjøres før 28. november.
Nå sendes forslagene til endring i Vær Varsom-plakaten, i vedtektene til
Pressens Faglige Utvalg (PFU) og i tekstreklameplakaten ut på høring. PFU og
de 12 medlemsorganisasjonene til Norsk Presseforbund skal innen midten av
september uttale seg om forslagene fra Vær Varsom-komiteen.
Vær Varsom-komiteen, som ble nedsatt 29. november i fjor, står samlet bak
forslagene som dreier seg om tre områder: Barns integritet, journalistisk
atferd og troverdighet og nettjournalistikk.
- Det unike med den norske Vær Varsom-plakaten er at den omfatter alle.
Pressens Opinionsnämnd i Sverige gjelder bare pressen og i Storbritannia
gjelder avtalen redaktørene. Når vi får inn de digitale mediene, så er PFU et heldekkende klage- og tilsynsorgan og alle i redaksjonene og eierne er
bundet av plakaten, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk
Presseforbund.
Bedre barns vern
Hittil har det hett at barns identitet som hovedregel ikke skal røpes i
familietvister, barnevernssaker eller rettssaker. Nå foreslår man å styrke
barnets stilling som en selvstendig integritet. Med andre ord skal man rette på
at barn i dag har et vesentlig dårligere vern i pressen enn voksne har.
Derfor vil man ha et tillegg i punkt 4,8 i Vær Varsom-plakaten som sier «Det
er pressens plikt, i alle sammenhenger, å tenke igjennom hvilke konsekvenser
medieomtale vil kunne få for barnet. Dette gjelder også når pårørende har
gitt sitt samtykke til eksponering.»
Dermed håper man å luke ut saker som kan være uheldige for barnet, selv om
pårørende er villige til å eksponere barnet i pressen i den gode saks
hensikt.
Samtidig styrkes utvalgets mulighet til å avgjøre om saker skal behandles i
PFU, der klageren ikke er den samme som den eller dem medieomtalen gjelder.
Dette tas inn i vedtektene for PFU.
Synliggjøre bindinger
Hedrumrapporten «Full skjæring» mente at pressekretser har en tendens til
å foreta de etiske vurderingene først når man skulle publisere, og at etikken
er mindre synlig under metodearbeidet. Nå foreslår man et tillegg i åpningen
av Vær Varsom-plakaten som sier at presseetikken gjelder hele den
journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske
materialet.
Komiteen vil styrke den journalistiske integriteten blant annet gjennom at
økonomiske bindinger nevnes spesielt sammen med oppdrag og verv som kan skape
interessekonflikter. Dessuten vil man gi publikum grunnlag for å vurdere
redaktører og journalisters uavhengighet og troverdighet gjennom et tillegg i
punkt 2,3. Der heter det at redaksjonen bør vise åpenhet om forhold som kan
påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.
Atferd overfor kilder
Fokus på atferd vises også gjennom et lite grep som forandrer tittelen på
kapittel 3 fra «Forholdet til kildene» til «Journalistisk atferd og forholdet
til kildene». Dernest foreslår man å endre punkt 3,1 gjennom en
tydeliggjøring og omskriving av siste setning i dagens punkt 4,6 som går på
at man skal vise hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. I forslaget
heter det at man skal vise respekt for menneskers privatliv og personlige
forhold, og at man skal ta spesielt hensyn til mennesker i en vanskelig
livssituasjon.
Man vil ta ut en presisering som går på å ta hensyn til menneskers
egenart, identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Komiteen mener at
dette dekkes av det nye punktet, som sier «Fremhev ikke forhold knyttet til
privatliv og identitet når dette er saken uvedkommende.»
Digitalt med for fullt
PFU har behandlet klager mot nettsteder, men nå skrives digitale medier inn både i Tekstreklameplakaten, Vær Varsom-plakaten og i vedtektene for PFU.
Digitale medier kommer inn sammen med trykt presse, radio og fjernsyn i Vær
Varsom-plakatens undertittel. Endelig presiseres det i vedtektene at PFUs
kompetanseområde også gjelder digital publisering. Og vedtektene foreslås
forandret, slik at også digitale medier må offentliggjøre en fellende
kjennelse i PFU.
Når det gjelder lenker omtales de i ikke mindre enn to forslag til endringer
i Vær Varsom-plakaten. I punktet som handler om ikke å gi redaksjonelle
motytelser for reklame, foreslås det et tillegg som sier at lenker og andre
koblinger fra redaksjonelt område ikke skal svekke skillet mellom journalistikk
og kommersiell kommunikasjon. I et foreslått nytt punkt heter det «Vær
varsom med å opprette lenker fra digitale utgaver til innhold som bryter med
god presseskikk. Merk lenker slik at det fremgår hvilke som ligger utenfor
redaktørens ansvarsområde.»
I tekstreklameplakaten, som ble revidert i 1998, styrkes punkt 5 i
tilsvarende retning.
Chat-grupper
Det har pågått en debatt om redaktøren har ansvar for debatter og
chat-grupper på nettet. Vær Varsom-komiteen mener disse må betraktes som en
direktesending i kringkasting. Det vil si at redaktøransvaret normalt må
utøves i etterkant, men at redaktøren ikke er ansvarsfri.
Selv om det kan by på praktiske problemer, kan ikke redaktøren frasi seg
sitt ansvar for den delen av bedriftens publisistiske virksomhet.
Redaktøransvaret må gjelde så lenge diskusjonsgrupper offentliggjøres under
bedriftens merke og inngår som en del av det redaksjonelle tilbudet.
Derfor foreslår man en tilføyelse om de digitale utgavene under punktet som slår
fast at redaktøren har det personlige og fulle ansvar for innholdet. I tillegg
foreslår man et nytt punkt, der det skal hete: «Dersom det av praktiske
årsaker ikke er mulig å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må
dette bekjentgjøres på en tydelig måte for den som har adgang til disse.
Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg
som bryter med god presseskikk.»
