PFU-ordningen raseres

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er finansiert og kontrollert av pressen, og er eneste reelle klageinstans for skadelig og urimelig medieomtale. Rettsikkerheten til nordmenn som rammes av slik omtale blir nå sterkt beskåret.

Bakgrunnen for vedtektsrevisjonen er en sterk økning i antall klager i senere år, som dagens PFU-system ikke har kapasitet og ressurser til å håndtere. Å øke PFUs ressurser for å behandle et økende antall klager på forsvarlig vis, er tydeligvis ikke aktuelt.

Endringene innebærer at presseorganisasjonene nedprioriterer av PFU, og aksentuerer behovet for at kulturpolitikere griper inn og tilrettelegger for en mer uavhengig og seriøs klageinstans på linje med Sverige og Danmarks.

At bare 15 prosent av klagerne fikk medhold i PFU i 2025, en nedgang på 35 prosent fra 2024, er også et tydelig uttrykk for at presseforbundet vil ha færre klager. Men å redusere antall klager ved å gjøre det vanskeligere å få medhold, er feil medisin når stadig flere ønsker å klage på mediene. 

Sterk begrensning 

En PFU-klage kan heretter kun inneholde 3000 ord, mens klagers replikk til innklagd presseorgans tilsvar reduseres til 1000 ord.

Det betyr at en klager heretter bare kan bruke totalt 4000 ord på å fremme sin sak, en nedgang på 38,5 prosent fra den tidligere grensen på 6500 ord. Dette gjelder uansett hvor mange artikler eller -innslag man vil klage på.

I mange av de mest alvorlige og ødeleggende medieangrepene publiseres et større antall saker på flere plattformer, og de er ofte detaljerte og komplekse. 

Med kun 4000 ord blir det umulig på en meningsfull måte å klage til PFU på slike angrep. Dette er da også grunnen til at man ikke har slike grenser i Sverige og Danmark.

En katastrofe

For den som rammes av en serie artikler og/eller innslag om en omfattende og kompleks sak, er de foreslåtte endringene en katastrofe. 

Alle som skriver, vet at det er langt vanskeligere å skrive kort enn langt. De foreslåtte begrensningene rammer særlig klagere som ikke har ressurser til å leie inn PFU-klageeksperter.

Presseforbundet kutter klagefristen med 50 prosent, fra seks til tre måneder. Endringen vil avskjære mange fra å klage fordi de trenger mer enn tre måneder på klageprosessen. 

Dette gjelder ikke minst offentlige virksomheter og interesseorganisasjoner, og alle som ikke følger mediebildet kontinuerlig.

Mer maktkonsentrasjon

De to i PFU-systemet som i dag kontrollerer så å si alle PFU-avgjørelser, skal nå få enda større makt, nemlig PFU-leder og generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Den siste er også leder for PFU-sekretariatet og kontrollerer dermed den avgjørende innstillingen til konklusjon i alle klagesaker, og som PFU følger i godt over 90 prosent av alle saker i det avgjørende spørsmålet om medhold eller frifinning.

Presseforbundet vil at PFU-leder nå skal ha dobbeltstemme, og at generalsekretær skal avgjøre de såkalt «forenklede sakene». 

Over halvparten av alle PFU-klager blir i dag «forenklet», det vil si at generalsekretær avgjør at klager ikke får medhold. Hittil har PFU godkjent «forenklingene». 

Selv etter at en klage er tatt opp til full behandling, skal generalsekretær nå kunne forenkle den.

Anders Cappelen er siviløkonom og har vært journalist i Aftenposten.

• Forslagene til PFU-endringer skal diskuteres på et frokostmøte i Pressens hus onsdag 20. mai fra klokka 8.30 til 10. Her deltar Anders Cappelen sammen med Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, Anders Sooth Knutsen, fungerende nyhetsredaktør i VG, Siri Gedde-Dahl, journalist i Dagbladet og Anne Weider Aasen, PFU-leder og nyhetssjef i NRK.