Meiner vi har nådd toppen for nettaviser

For femte året på rad les færre nordmenn nettaviser. Forskaren meiner media no må tilby unikt innhald, i konkurransen mot KI.

Er nettavisene utdatert?
Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min

Lesing av nettaviser har falle med 12 prosent sidan 2020, viser tal frå Statistisk sentralbyrå. Blant unge vaksne har dagleg lesing falle med over 20 prosentpoeng på berre tre år.

– Nettavisa har peaket, seier medieforskar Tellef Raabe.

Tellef Raabe meiner KI vil svekkje trafikken ytterlegare.

Han presenterte tala under Nordiske Mediedagar.

– Berre 28 prosent av 18 til 24-åringar bruker nyheiter direkte, altså at ein oppsøkjer ei nettavis eller ei nyheitsapp, fortel Raabe.

Samtidig ser vi at bruken av sosiale medium som nyheitskjelde blant unge aukar med 19 prosent på berre eitt år.

KI vil svekkje direktetrafikken

Fleire tenester baserte på kunstig intelligens deler allereie nyheitsinnhald. Eit enkelt Google-søk kan gi deg informasjonen du treng, utan at du treng å klikke deg inn på nettsida.

Til og med innhald bak abonnementsløysingar har lekkja ut til KI-plattformene, heilt gratis.

Medieforskaren trur bransjen kjem til å svare med å i aukande grad slå seg saman, eller skape innhaldsunivers med fleire tenester.

– Plattformselskap som satsar meir på lyd og video. Til dømes kan KI aldri konkurrere med direktesendt sport, seier Raabe.

Frå Facebook kom i 2007 har norske aviser mista 70 prosent av annonseinntektene sine. Difor er no digitale abonnement og lesarinntekter viktigast i medieøkonomien.

– Då må folk vere villige til å betale. Den viljen handlar om identitet, idealisme og integritet. Der har vi viktige konkurransefortrinn, seier han.

– Optimalisert for mann, 50

Direktør for teknologi i NRK, Pål Nedregotten, trur heller ikkje på vekst for nettavisene slik dei har eksistert dei siste 30 åra, men peikar på at det er meir ein kan gjere.

– Dagens nettaviser er optimaliserte for mann 50 pluss, seier han.

– Vi må gjere smart personalisering og historieforteljing, og vi må ta klokare redaksjonelle val som spelar på lag med dei nye forteljarteknikkane. 

Her får han støtte av forsideansvarleg i VG, Johannes Gorset.

– Vi skal og kan endre oss, og det er mykje vi enno ikkje har gjort, seier han.

Gorset er heller ikkje i tvil om at unge òg vil ha nyheiter.

– Då det var eit lite jordskjelv på Austlandet, tok det berre eitt minutt før VG gjekk frå 20.000 til 90.000 visningar i minuttet.

Nedregotten peikar på at unge menneske ofte bruker KI til å få nyheitene forklarte.

– Det er eit viktig signal til oss som jobbar med å utvikle nettavisene. Dersom dei unge må gå til KI for å forstå nyheitene, gjer vi ein for dårleg jobb, seier han.

Powered by Labrador CMS