Hongkong-journalist frykter represalier
Ti år med kinesisk herredømme har forverret forholdene for mediene i Hongkong, sier radiojournalisten og fagforeningslederen Serenade Woo. Hun frykter represalier etter sitt Oslo-besøk.
Serenade Woo deltar på et globalt dialogmøte på Soria Moria konferansesenter mandag og tirsdag, sammen med 90 andre mediefolk fra hele verden. Arrangørene, de norske og indonesiske utenriksdepartementene, ønsker å oppmuntre til en bredere og dypere debatt om journalistikk i en globalisert verden.
Under et innslag på dialogmøtet svarer Serenade Woo bekreftende når intervjuer Anne Grosvold spør om forholdene for mediene er blitt vanskeligere, etter at Kina overtok den tidligere engelske kolonien i 1997.
– Pressefriheten er redusert, sier Woo.
Strammet inn
Woo arbeider som journalist i Radio Free Asia, en USA-eid radiostasjon som sender programmer til det kinesiske folk fra Hongkong. Hun forteller at forandringene virkelig ble merkbare etter at sentralregjeringen strammet inn grepet sommeren 2001, blant annet ved å lansere en ny sikkerhetslov.
– Denne loven er forferdelig for mediene. Den og andre grep fra de sentrale myndighetene i Beijing førte til at enkelte av de tidligere uavhengige og kritiske avisene i Hongkong snudde 180 grader og i realiteten ble propagandaorganer for Beijing. Men heldigvis er det fortsatt mulig for aviser å opprettholde en uavhengig stilling, sier hun.
400 medlemmer
Woo er også leder for den uavhengige journalistorganisasjonen Hongkong Journalist Association (HKJA), som har om lag 400 medlemmer. I februar gjennomførte HKAJ en meningsmåling om pressefrihetens stilling, og vel 40 prosent av journalistene i den lokale medieindustrien svarte at situasjonen er kraftig forverret.
– Selvsensuren har økt, spesielt når journalistene dekker saker som er sensitive for sentralmyndighetene, forklarer hun.
– Skyldes den økte selvsensuren at journalistene føler seg mer utsatt nå enn tidligere, spør Grosvold.
– Ja. De fleste av de 18 avisene og åtte radio- og tv-stasjonene i Hongkong er kommersielle. Eierne forsøker å oppnå tillit hos de sentrale myndighetene for å kunne ha muligheten til å ekspandere også på det kinesiske fastlandet. Jeg vil betegne en slik måte å tenke på som naiv, sier Woo.
Frykter represalier
Woo forteller at hun selv og hennes kolleger til stadighet opplever problemer med de kinesiske myndighetene, blant annet ved at mobil- og fasttelefoner blir avlyttet og samtaler avbrutt. Myndighetene leser også journalisters eposter, ifølge Woo.
– Dette er svært skadelig for oss journalister, for vi har jo et ansvar for å beskytte våre kilder, sier hun.
Woo frykter at hun kan bli utsatt for represalier fra de kinesiske myndighetenes side etter sitt Oslo-besøk.
– Jeg vurderte dette før jeg reiste til Oslo. Men vårt ansvar er å gjøre folk kjent med realitetene, ved å publisere fakta. Så her er jeg, sier Woo.
Hun sier til Journalisten at hun er forberedt på å bli overvåket og fotfulgt når hun kommer hjem. Fra før er hun vant med at mobiltelefonen hennes er avlyttet.
– Det er åpenbart, for hver gang noen fra utlandet ringer meg om en kjent dissident-sak blir samtalene avbrutt. Vi opplever også problemer med telefonene våre på jobben, blant annet ved at vi ikke får ringt ut. Vi har forsøkt å kjempe mot slike forhold, men har tapt, sier radiojournalisten.
Ikke aktivist
Woo fastholder at hun kommer til å fortsette kampen for pressefriheten i Hongkong. Men hun setter grenser for hvilke midler som er aktuelle.
– Det er vårt ansvar å gjøre fakta kjent for folk. Journalister skal få fram fakta, og bare det. Vi må ikke bli aktivister, erklærer hun.
Ifølge Woo har utenlandske reportere fra i år av stor frihet til å foreta reiser, også til Tibet, og lage reportasjer. Friheten skyldes en avtale Kina har undertegnet med Den Internasjonale Olympiske Komité, i forbindelse med Beijing-OL 2008. Men samme frihet gjelder ikke for kinesiske journalister, forteller Woo.
– De sentrale myndighetene forsøker hele tiden å legge lokk på alt snakk om menneskerettigheter. Derfor møter utenlandske reportere som ønsker å intervjue opposisjonelle fortsatt hindringer. Det er enda verre for kinesiske journalister. Men menneskerettighetsspørsmål vil likevel dukke opp i mediene, for folk er interessert i å prate med journalistene. Jeg er fortsatt optimistisk og tror at myndighetene må snu. Men vi må nok være tålmodige, sier hun.
