Ny bok: Lokalavisenes framtid avgjøres kanskje i skolen

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

«Det aller viktigste politikerne kan gjøre for å redde avislesingen kan være å innrette skolen slik at også framtidas generasjoner forblir lesekyndige.»

Det skriver forskerne bak boka «Lokalavisene: Mangfoldig fortid – usikker framtid», som gis ut i forbindelse med femtiårsjubileet til Landslaget for lokalaviser (LLA).

Boka lanseres med fagseminar på Pressens hus i dag, torsdag 30. april.

Økende behov for offentlig støtte

I boka går forfatterne inn i både positive og potensielt negative utviklinger for landets lokalaviser – med et ekstra fokus på de minste og uavhengige.

«Selv om leserviljen er stor og behovet stort, er publikum lite, og ofte i knappeste laget til å finansiere en god lokalavis. Annonseinntektene er nesten borte, og innbyggertallet i utkantkommunene er fallende. Det er ingen grunn til å tro at denne markedssvikten vil avta. Behovet for offentlig støtte vil derfor øke, samtidig som det er politiske grenser for hvor stor andel av inntektene som kan være statsstøtte», beskriver forskerne.

Det er likevel en annen utfordring som er større, mener de: At avisenes storhetstid var da lesing og skriftlig kommunikasjon var dominerende, mens dagens oppvoksende generasjon er langt mer audiovisuelle. 

Dermed kjemper avisene om oppmerksomheten på gårsdagens plattformer, beskriver forskerne i bokas oppsummeringskapittel.

Tre alternativer

Alle tekstbaserte medier, også lokalavisene, står overfor tøffe valg, skriver forskerne, som tegner opp de tre alternativene avisene står overfor:

«Man kan forsøke å flytte ungdommen til tekstbasert formidling på avisenes hovedplattformer, løpe etter brukerne på tredjepartsplattformer eller selv transformere seg. På nasjonalt nivå er VG i ferd med å bli en audiovisuell nyhets- og underholdningsplattform. Amedia følger etter med sterk satsing på sportsrettigheter for å holde abonnenttallet oppe. I begge tilfeller kan mediene risikere å 'miste seg selv'. For de små avisene kan en slik satsing også bidra til å svekke koplingen til lokalsamfunnet».

Disse omstillingene er selvfølgelig spesielt utfordrende for aviser med svak økonomi, påpeker de.

«[...] Satsinger kan føre fram ved hjelp av prosjektstøtte. Alternativt må avishusene ta lokaljournalistikken over på ungdommens plattformer med den risikoen som følger med en slik strategi.»

Tolv medieforskere fra sju ulike institusjoner har gått sammen om boka. Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda har sammen med Lisbeth Morlandstø ved Nord universitet vært redaktører.