Bør pressestøtten legges om?

To professorer oppfordret til økt offentlig subsidiering av norske aviser. I Aftenpostens kronikk 1. april tok økonomiprofessor Hans Jarle Kind og medieprofessor Helge Østbye til orde for økt pressestøtte og fortsatt momsfritak for avisene.

Noen i dagspressen føler seg ikke vel med slike statlige krykker. Og konkurrerende medier kan slenge vondord om denne særbehandlingen som kronikkforfatterne peker på er «opplagt konkurransevridende».

Kan man komme unna denne ordningen der offentlige organer avgjør hvem som bør støttes?

Det synes å være en mulighet som støtter de offentlige organers ønske om mer effektiv kommunikasjon med borgere over det hele land:

De offentlige organene kan betale avisene for at de behandler, trykker og distribuerer de mange informasjonene som flyter ut fra de offentlige kontorene – på samme måte som vanlige annonsører. Avisene får inntekter, styringsverket får effektiv distribusjon, med andre ord: noe igjen for pengene.

Det er et faktum at dagens aviser ikke gidder å sitte i storting og styringsverk og høre på tvilsomme debatter. Stortingstidende eksisterer vel ikke. Da avisene var partipolitiske, ble journalister pisket til å sitte og høre på partifellers eventuelle innlegg.

Alle offentlige organer har nå «medierådgivere» som sender ut pressemeldinger og som i de fleste tilfellene ikke finner spalteplass.

Hvis meldingene og kunngjøringene ble levert som informative annonser, blir de ikke gjenstand for journalisters eventuelle sure mage.

Avisene har sine kostbare, men effektive distribusjonsnett. Med den rike flora vi har av helt lokale aviser, kan ønskene om bedre kommunikasjon med borgerne bedre dekkes.

«Fornyingsminister Heidi Grande Røys sender nå statlig kommunikasjonspolitikk på høring», heter det i en pressemelding fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Den nye politikken skal bygge på åpenhet og dialog med innbyggerne. Kommunikasjonspolitikken omfatter sentrale mål og prinsipper om ulike former for kommunikasjon mellom den statlige forvaltningen og innbyggerne.

– Vi må legge til rette for demokratisk deltaking og samfunnsdebatt. Skal vi involvere, må vi være der folk er, mener statsråden.

Professor i kommunikasjons- og medievitenskap ved universitetet i Zürich, Otfried Jarren, slår fast at papiravisene er «uerstattelige sosiale institusjoner». Fordelene ved de klassiske mediene er underkjent. Økonomiske analytikere og internettfrelste ser ikke den sosiale siden av papiravisene.