- Dette er en artikkel i en Innsikt-serie der PFU-sekretariatet oppsummerer lærdom fra behandlingene i PFU.
Månedlig behandler Pressens Faglige Utvalg (PFU) klager fra personer som reagerer på måten de har blitt omtalt på i mediene, og om de har fått mulighet til å forsvare seg. Det kan være i nyhetsartikler, i kommentarartikler eller i innslag på tv eller radio.
Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.1 fastslår at mediene skal legge vekt på saklighet og omtanke i innholdet og presentasjonen.
Samtidig er takhøyden for kraftige utspill og spisse formuleringer større for meningsytringer enn i en nyhetsdekning. Det gjelder også ytringer og karakteristikker som kan oppleves støtende for enkeltpersoner.
Mediene står altså i en vekting mellom saklighet og omtanke på den ene siden, og ansvaret for å legge til rette for debatt og samfunnskritikk der ulike syn skal komme til uttrykk på den andre siden. Pressen skal verne om ytringsfriheten, informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, selv om det kan oppleves belastende for den det gjelder.
Her trer også to andre, helt sentrale presseetiske regler inn: At det er pressens oppgave å kontrollere at opplysningene som publiseres er korrekte (VVP 3.2), og at den som utsettes for sterke beskyldninger skal få svare på faktiske opplysninger i samme publisering (VVP 4.14).
Essensen i det overordnede prinsippet om varsomhet, er at medienes omtale ikke skal være unødig belastende eller rammende.
Oppsummert: Hva må mediet ha rett til å publisere, og hva må klager medregne eller tolerere?
Når skal man få forsvare seg?
Det finnes ingen absolutt fasit på hvor skjæringspunktet mellom takhøyde for ytringer og kravet til saklighet og omtanke ligger. Det vil være avhengig av hva som blir skrevet eller sagt, hvem det retter seg mot og hvilken kontekst det fremføres i.
Det er et grunnleggende presseetisk prinsipp at den som blir utsatt for beskyldninger og angrep, skal få ta til motmæle. Dersom en enkeltperson anklages for å ha gjort noe straffbart i en nyhetsartikkel, vil det som regel utløse retten til samtidig imøtegåelse (4.14). Det betyr at redaksjonen må ta kontakt før publisering og at personen skal få mulighet til å forsvare seg i den samme artikkelen.
Den samtidige imøtegåelsen utløses dersom man blir utsatt for sterke beskyldninger av faktisk art. Her er det ikke avgjørende om beskyldningen er riktig eller ei. Det avgjørende er beskyldningens styrke og om den omhandler et faktisk forhold som kan undersøkes.
Hvis det handler om angrep i form av kritiske meninger, synspunkter eller karakteristikker, kan den kritiserte ha krav på tilsvar (4.15). Det betyr at man ikke har rett til å forsvare seg i samme publisering, men skal få mulighet til å svare etterpå.
Sterk beskyldning eller karakteristikk?
I PFUs augustmøte behandlet utvalget en klage fra Document mot NRK. I samtaleprogrammet «Med all respekt», som ledes av fem profiler, ble det sagt at Document var en «rasistblogg», «ekstrem ytre høyre» og at det var favorittbloggen til Anders Behring Breivik.
Var disse betegnelsene sterke beskyldninger eller subjektive karakteristikker? Vurderingen er avgjørende for om Document hadde rett til å svare på dem samtidig.
PFU landet på at disse ytringene måtte forstås som karakteristikker eller programledernes meninger. De utløste rett til tilsvar i ettertid. Altså var det ikke brudd på god presseskikk å publisere ytringene uten at Document fikk svare samtidig.
I vurderingen var det sentralt at programmet hadde tydelig innslag av humor og sleivspark, der takhøyden skal være stor, og at betegnelsene i denne konteksten ikke ble oppfattet som sterke beskyldninger av faktisk art.
Det ble også vurdert at Document, som selv er en medieaktør med publiseringsmakt og gode muligheter til å ta til motmæle, må tåle mer enn de fleste andre. Gitt kontekst og sjanger, konkluderte PFU med at NRKs publisering heller ikke brøt god presseskikk på VVP 4.1, om saklighet og omtanke.
Les mer: Document mot NRK
Tvillingpunktene
I samme PFU-møte behandlet utvalget en klage fra Åsnes kirkelige fellesråd mot Glåmdalen. Avisen hadde omtalt en arbeidskonflikt i Den norske kirke i Åsnes og dekket et møte der det ble uttrykt støtte for en ansatt som hadde blitt sagt opp ved kirkekontoret. Her ble en navngitt kirkeverge kritisert, og i en faktaboks skrev avisen at den ansatte «fikk oppsigelse etter å ha blitt syk av arbeidsmiljøet og nektet å samarbeide med sin helsefarlige leder».
Kirkevergen hadde ikke blitt forelagt beskyldningen om «helsefarlig leder». Glåmdalen var enig i at «helsefarlig leder» ga rett til samtidig imøtegåelse, og oppga at det var en feil at formuleringen ble publisert.
Da PFU diskuterte saken, ble det stilt spørsmål ved om det hadde vært nok å gi den angrepne mulighet til å svare på beskyldningen samtidig, eller om avisen også hadde sviktet i kontrollen av opplysninger.
Kan en slik påstand publiseres, så lenge man får tilbakevise den samtidig?
Nei, mente utvalget. Her ble formuleringen presentert som et faktum i en faktaboks, og det fremsto uklart hvilken dokumentasjon den bygget på. Avisen skulle tatt forbehold eller hektet formuleringen på den som eventuelt hadde ment det.
Utvalget konkluderte med at Glåmdalen hadde brutt god presseskikk på VVP 3.2 (opplysningskontroll) og 4.14 (samtidig imøtegåelse).
Les mer: Åsnes kirkelige fellesråd mot Glåmdalen
Anonyme kilder og opplysningskontrollVVP 3.2 og 4.14 omtales ofte som tvillingpunkter, fordi opplysningskontrollen og den samtidige imøtegåelsen henger så tett sammen i journalistikken. Den angrepne vil ofte være en primærkilde å sjekke opplysninger med før publisering. Dersom den angrepnes svar tilfører noe nytt eller setter saken i et annet lys, må redaksjonen ta hensyn til dette og gjøre nødvendige endringer. Det vil samtidig kunne forhindre feil eller en unyansert eller usaklig fremstilling.
Også i en klage fra Harstad kommune mot Harstad Tidende, ble disse tvillingpunktene diskutert. Her konkluderte utvalget med at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.
Harstad Tidende hadde brukt både anonyme og åpne kilder i en sak om arbeidsmiljøet i en enhet i kommunen. Hovedregelen i Vær Varsom-plakaten er at kilden til informasjon skal være åpen (VVP 3.1). Samtidig kan det i noen saker være presseetisk akseptabelt å bruke anonyme kilder. Da stilles det særlig strenge krav til kontroll av opplysninger, fordi det er vanskeligere for publikum å vurdere troverdigheten når man ikke vet hvem som står bak påstandene.
PFU la vekt på at hovedtyngden av kritikken i Harstad Tidendes artikkel kom fra åpne kilder, ikke anonyme, og at de åpne og anonyme kildene fortalte den samme historien. Det var heller ikke godtgjort at avisen hadde publisert konkrete feil. Avisen hadde også lagt frem de konkrete påstandene for samtidig imøtegåelse, og kommunens syn kom godt frem i saken.
Les mer: Harstad kommune mot Harstad Tidende
Imøtegåelsen må være samtidigI en sak mot Batong Media, konkluderte utvalget derimot med at redaksjonen hadde brutt god presseskikk på VVP 4.14, altså samtidig imøtegåelse. Redaksjonen ble klaget inn etter å ha publisert en podkastserie i tre deler, som handlet om et forsøk på å angripe en meddommer i en straffesak tilbake i 2012. Klager var Christer Tromsdal, som var tiltalt i den omtalte straffesaken sammen med Terje Hvidsten.
I podkastserien var Hvidsten intervjuet. I del to av podkastserien hadde Tromsdal fått svare på beskyldninger som kom frem i første del. I del tre ble det fremsatt nye beskyldninger, som Tromsdal ikke hadde fått kommentere.
For at den samtidige imøtegåelsen skal være reell, må den angrepne få vite hvilke konkrete beskyldninger mediet har tenkt å publisere, og vedkommende må få muligheten til å forsvare seg og balansere fremstillingen i samme publisering. På denne måten får publikum et bedre grunnlag for å vurdere innholdet i det publiserte.
Utvalgets diskusjon dreide rundt to ting:
- Hovedproblemet i saken var at det ble fremsatt nye beskyldninger mot Tromsdal i del tre, som ikke var lagt frem for ham, og der det ikke var forsøkt å hente inn ny samtidig imøtegåelse. Det var ikke tilstrekkelig at Tromsdal i del to hadde avvist å ha noe med saken eller angrepet å gjøre.
- Dersom man fremsetter sterke beskyldninger på nytt i en ny publisering, opphever ikke tidligere uttalelser kravet til samtidig imøtegåelse i den nye publiseringen.
Utvalget mente at podkastepisodene måtte oppfattes som uavhengige publiseringer, selv om de var del av samme serie.
Les mer: Christer Tromsdal ved advokat mot Batong Media
Mediene skal være rause med tilsvarI motsetning til den samtidige imøtegåelsen, som mediet er forpliktet å tilby, er tilsvar noe den angrepne skal kunne be om. Mediene skal være rause med å la den angrepne få svare, men kan kreve at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.
I en klage fra Motvind Norge mot Rana Blad, reagerte førstnevnte på at de ikke fikk publisert et nytt innlegg i en løpende debatt i avisen, etter å ha blitt omtalt som «en organisasjon som med rette har blitt kritisert en rekke ganger fra faglig hold om at de sprer feilinformasjon».
PFU mente at omtalen ikke utløste samtidig imøtegåelse (VVP 4.14), men retten til tilsvar (VVP 4.15). Det handlet ikke om en sterk beskyldning av faktisk art, men kritikk som Motvind burde få svare på i etterkant. Redaksjonen kunne ikke sette sluttstrek for debatten etter at tilsvarsretten var utløst.
Rana Blad forklarte at avisen ikke ville publisere tilsvaret fordi det inneholdt en påstand som det ikke var dekning for, og fordi klager skrev at avisen brøt god presseskikk. Først etter å ha mottatt PFU-klagen tilbød avisen å publisere tilsvaret hvis klager redigerte det. Utvalget mente at avisen hadde vært lite raus og at den skulle gått i dialog med klager om dette på et tidligere tidspunkt. Rana Blad hadde tolket kravene til tilsvar i Vær Varsom-plakaten for strengt da avisen avviste innlegget. PFU konkluderte med at avisen hadde brutt god presseskikk på VVP 4.15.
Les mer: Motvind Norge ved styret mot Rana Blad
Andre klagesaker PFU behandlet i august-møtet var:
