Rottesex og journalistikk

I løpet av de siste årene har det som visstnok fortsatt benevnes

“journalistikk” utviklet seg til å bli stadig mer enspora og

“markedstilpassa”; fullstendig i pakt med tidas rådende ideologi -

som ganske enkelt består i at et godt og riktig menneskeliv handler om å kare

til seg mest mulig av penger og materielle goder i løpet av kortest mulig tid.

Muligheten for å høste lettvint profitt lanseres som den vesentligste

rettesnor for nærmest all menneskelig aktivitet - og idealene blir deretter:

Finansspekulanter, idrettsmillionærer og et stadig større antall

underholdningskjendiser lanseres som de vellykkede og interessante - nettopp

via mediene. Gjennom avisenes stadig mer prangende forsider og tv-stasjonenes

innslag.

I tillegg gjelder det å kunne presentere passelige doser med dramatiske

begivenheter for folk - vold og sex i alle mulige nyanser er stoff som

beviselig selger bra, og som følgelig blir presentert som de viktigste

“nyhetene”.

“Alle” ser hvor idiotisk mye av dette stoffet er - men svært få

sier klart ifra om det.

Norske aviser blir stadig mer like Se og Hør, både i form og innhold. De to

viktigste “nyhetssakene” på førstesida til Nordlys, samme dag som

avisa informerte om at den svære konferansen om kritisk og undersøkende

journalistikk skulle avvikles i byen, hadde følgende titler: “Bedre

sex-liv om vi elsker som rotter” og “Jon Michelet til TV-jobb i NRK

Troms”. Viktig folkeopplysning i mars 2001?

Den klare tendensen de siste årene har vært at regionale aviser og

lokalaviser også har lagt seg på nøyaktig samme linje som de førende

tabloidavisene i Akersgata: Stadig større titler, mer og mer lett

underholdning. Alle de største norske avisene - og de fleste lokalavisene -

eies i dag av store medieselskaper som har best mulig økonomisk inntjening som

erklært mål. Tidligere var avisene i stor grad kanaler for forskjellige

politiske- og andre samfunnsmessig engasjerte grupperinger, lokalavisene var eid

og styrt av folk i lokalsamfunnene - det sikret mangfold og nyanse i

stoffutvalget.

Det er ingen som helst tvil om at den stadig høyere underholdningsfaktoren

innen mediene har gått på solid bekostning av - nettopp den kritiske,

undersøkende journalistikken. Helt symptomatisk er det at Carl I. Hagen også

skal være en dominerende figur, i en “debattduell” (sånne ord må

selvsagt til for å vekke interessen), under den svære SKUP-konferansen i

Tromsø, og at medias “avsløringer” av Fremskrittspartiets hykleri

fremstilles som en stor bragd innen den siste tids kritiske journalistikk her i

landet. Neppe noen annen person har så til de grader fått boltre seg fritt i

mediene; takket være sin evne til å snakke i fengende (salgbare) overskrifter

og til å framstå med kledelig tv-appell, som nettopp Hagen.

Det skulle følgelig være duket for både show og moro - og mulighet for

å lage store overskrifter - også under selve SKUP-konferansen.

Reell kritisk og undersøkende journalistikk må jo nødvendigvis innbefatte

kritisk stillingsstaken til selve samfunnssystemet - til tidas rådende

ideologi og maktstrukturer. Dette må selvsagt også inkludere det å våge å

innta ei kritisk holdning til det som media - kalt for den 4. statsmakt - i

dag representerer.

Dagens medier er en vesentlig maktfaktor i det norske samfunnet, og en

ytterligere ensretting, fordumming og forflatning av medienes innhold vil gjøre

“kritisk journalistikk” til et begrep nærmest helt uten innhold.

Geir Johansen

9006 Tromsø