Av Ole Kristian Andreassen
«Den skal ikke skytes, som henges skal», heter det i eventyret.
I siste utgave av eventyrfortellinger i Journalisten, både henger og skyter, journalist Eli Strand deltagere på årsmøtet i Frilansklubben. Hun er direkte rabiat i iveren etter å fortelle en skandalehistorie, som er bedre egnet for Se og Hør, enn for et fagblad. Verst går det ut over undertegnede, som blir gjort til årsmøteklovn der Eli Strand fremsetter direkte løgnaktige påstander. Disse kan ikke stå uimotsagt.
Famøst referat
Eli Strand åpner sitt famøse referat med å fortelle at det ble tisket og visket i krokene om at formann Reidar Jensen skulle kastes og at en navngitt person skulle være villig til å ta over som formann (kvinne). Hvem denne personen er unnlater Eli Strand å fortelle, enda «alle» visste det, påstår hun. La oss få navn Eli eller er dette bare en av dine mange påstander basert på løse rykter?
«Så ryddes talerstolen for en av møtets gjengangere, Ole Kristin Andreassen. Han ber likegodt årsmøtet forkaste hele valgkomiteens innstilling fordi den ikke har innstilt han selv som varamedlem til styret», skriver Eli Strand.
Helt feil, Eli. Og hadde du giddet å følge noenlunde med i det som skjedde på årsmøtet, ville du ha konstatert følgende: Valgkomiteen hadde unnlatt å spørre 4 av 5 varamedlemmer om de ville fortsette som vara. Det gjaldt ikke bare meg.
Unnlot å spørre
Valgkomiteen hadde også unnlatt å spørre styret om varamedlemmene hadde gjort en god jobb. Isteden hadde komiteen foreslått fire nye navn etter «trynefaktoren». I tillegg foreslo også ett medlem i komiteen seg selv som varamedlem. Komiteen nektet også å gå inn på hvorfor de hadde foreslått nye navn.
Dermed er det min oppfatning at man brøt med det som er tradisjon i Frilansklubben, nemlig at de som har sittet som vara en tid rykker opp i styreposisjon. Den største faren med år etter år å foreslå stadig nye personer til varaposisjoner er at styret ikke kan røres. Både de som er på valg og de som ikke er det sitter trygt. Uavhengig av om styret gjør en god eller dårlig jobb. Dette er bakgrunnen for at jeg foreslo å forkaste hele valgkomiteens innstilling. Rett og slett fordi komiteen hadde gjort en dårlig jobb.
Fascisme og diktatur
Det er på ovenstående fakta disse spissede uttalelser må forstås. Like før ordene falt på årsmøtet hadde vår leder Reidar Jensen vært på talerstolen og snakket om at Frilansklubben er en demokratisk organisasjon. Så demokratisk er den at man sørger for at det sittende styret, også de som er på valg, ikke kan røres. Det minner mer om fascisme og diktatur enn om demokrati.
«Den tidligere nevnte Ole Kristian Andreassen (han med fascistteoriene) foreslår seg selv som styremedlem uten å få mer enn to av stemmene» (sitat Journalisten).
Det er riktig det, og overhodet ikke suspekt. Da det ble klart at Alejandra Covarrubias ville bli motkandidat til Lars Aarønes fant jeg det helt naturlig at årsmøtet fikk en tredje kandidat å velge på. Så skriver du Eli Strand at den iherdige Andreassen fortsetter å foreslå seg selv til samtlige plasser som varamedlem uten å få salen med seg. Dette er direkte usant.
Jeg ble foreslått som vara tre ganger av Bente Haarstad og en gang av Torill Mnter. Med andre ord var det personer som ønsket meg på varaplass.
Alvorlig
Det alvorlige i dine løgnaktige påstander er at jeg som frilansjournalist kan risikere å miste oppdragsgivere. Fordi du fremstiller meg som en latterlig klovn, Eli Strand, risikerer jeg å tape inntekt. For hvem vil engasjere en klovn til å skrive for seg? Konstaterer jeg at så er tilfelle kan jeg love at saken ikke stopper med et leserinnlegg i Journalisten.
Som en begynnelse kan du, Eli Strand, skrive en beklagelse i Journalisten fordi du lot deg, så til de grader forføre av lysten til å fortelle en historie, at du var nødt til å ty til usannheter.
