Politiet må følge loven

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Politiet er avhengig av et godt samarbeid med media. Vi skal vise åpenhet rundt politiets arbeid og tilrettelegge for media så langt vi kan. Men, politiet kan ikke la behovet for åpenhet overskygge plikten til å beskytte taushetsbelagt informasjon.

Derfor strammes det inn

Politiets praksis når media er med på patrulje har ikke vært i henhold til lovverket, og det tar nå politiet tak i.

De siste årene har praktiseringen av reglene om personvern og taushetsplikt blitt gradvis skjerpet, særlig etter at Politiregisterloven trådte i kraft i 2014. Samtidig har det vært en økende bevissthet om å ivareta personvernet i alle deler av polititjenesten. Dette må gjenspeiles i politiets retningslinjer og praksis.

Retningslinjene legger ikke føringer for hvordan dekningen skal skje, utover det som er nødvendig for å skjerme taushetsbelagt informasjon.

Ikke verdt papiret de er skrevet på

Politiet har tidligere inngått avtaler med media om at taushetsbelagt informasjon skal fjernes eller sladdes før publisering, såkalte samtykkeerklæringer. Dette kan vi ikke gjøre lenger.

Lovbruddet skjer i det media får tilgang til informasjon, eller blir vitne til en hendelse, så slike samtykkeerklæringer er ikke verdt papiret de er skrevet på.

Politiet har stor respekt for media og deres samfunnsoppdrag. Utfordringen ligger i at ingen personer, uansett hvem de er eller hvilken rolle de har, skal få tilgang til taushetbelagt informasjon, og det må politiet tilrettelegge for at ikke skjer.

Fremdeles mulig å være med 

Det skal fremdeles være mulig for redaktørstyrte medier å være med på patrulje i alle politidistrikt, så sant distriktet har kapasitet og ressurser til å tilrettelegge for dette.

Det krever imidlertid at politiet har mulighet til å iverksette tiltak for å sikre at media ikke får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Det kan for eksempel dreie seg om skjerming av dataskjermer i bilen, bruk av ørepropp for samband og tilpassing av samtale mellom makkerne.

Som hovedregel vil oppdrag til offentlig sted, for eksempel til kjøpesentre, utesteder, russetreff, demonstrasjoner, konserter og større boligkomplekser være uproblematisk for media å være med på. Utrykning til frittstående boliger og inn i private hjem derimot, vil ikke være mulig. Her må distriktene ha planer for hvordan medias deltakelse skal avbrytes og eventuelt gjenopptas etter slike oppdrag.

Viktige innspill fra media

Underveis i arbeidet med retningslinjene har politiet fått viktige innspill fra media gjennom Redaktørforeningen og Presseforbundet. De har vært tydelige på at de er bekymret for at politiet fremover vil vise mindre åpenhet, at det vil bli vanskelig for media å være med på patrulje. De har også vært bekymret for at det ikke vil være likebehandling av media, og at det vil være ulike tolkninger av retningslinjene i politidistriktene. 

Dette er bekymringer som politiet tar på alvor, og har forsøkt å imøtekomme så godt vi kan.

Politiet jobber nå med opplæring av egne medarbeidere, slik at vurderingene i distriktene blir likest mulig. Mediene skal likebehandles, og det skal være forutsigbarhet med tanke på hvilke situasjoner media kan være med på.

Selv om politiet ikke kan ha med media i situasjoner hvor det er fare for å røpe taushetsbelagt informasjon, kan vi gi informasjon om disse oppdragene i for- og etterkant, i form av anonymiserte opplysninger.

Åpenhet rundt politiets oppgaver bidrar til å bygge og ivareta tilliten til politiet. Det er viktig at media har mulighet til å dokumentere hvordan politiet løser sitt samfunnsoppdrag. Det skal vi fortsette å tilrettelegge for – innenfor lovens rammer.