Stusser over kulturministerens big tech-uttalelser:  – Underlig 

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Kulturminister Lubna Jaffery uttalte nylig til Journalisten at offentlige instanser bør stå fritt til å legge igjen annonsekroner der de ser det mest hensiktsmessig.

– Underlig, synes markedsfører og administrerende direktør i Kobler, Erik Bugge.

Selskapet beskriver selv at de hjelper annonsører med å plassere budskap i redaksjonelle miljøer, og har utviklet en annonseplattform skal kunne konkurrere med Google og Facebook «helt uten bruk av persondata».

Kobler-sjefen mener det er problematisk at det offentlige legger igjen penger hos selskaper som bryter personvernrettigheter, og at ingenting vil endre seg om man ikke forstår alvoret. 

  – Nyttig

Jaffery uttalte seg til Journalisten i forbindelse med nye tall om at de store, utenlandske tekselskapene stikker av med en stadig større andel av annonsemarkedet i Norge.

Omkring halvparten av norske annonsekroner går i big techs lommer.

Bransjeorganisasjonene skriker etter løsninger, men kulturministeren vet ikke hvor mye av annonsepengene som kommer fra det offentlige. Hun mener det uansett skal være opp til de offentlige instansene hvor de ønsker å nå ut med viktig informasjon.

– Da er det også nyttig å bruke de globale teknologiplattformene, skriver hun blant annet i et skriftlig svar til Venstres Alfred Bjørlo, som stilte stortingsspørsmål om hvor mye statlige penger som går til tekselskapene.

– Når norske borgere

Å finne ut av hvor mye det offentlige totalt bruker på annonser, er vanskelig, sier Kobler-sjef Bugge. Han har selv forsøkt, og overfor NRKbeta har han tidligere anslått et beløp på rundt en halv milliard kroner.

Bugge reagerer på kulturministerens uttalelser til Journalisten forrige uke om at instansene selv bør bestemme om de best når ut ved hjelp av tekgigantene.

Kulturministeren: Vet ikke hvor mange offentlige kroner big tech stikker av med

– Det syns jeg var underlig, all den tid norske medier faktisk når norske borgere. Vi har felles interesser her, også med tanke på å opprettholde finansieringen for mediene, sier han.

Det ville ha vært bedre om det offentlige brukte annonsekronene på steder der de ikke undergraver borgernes fundamentale rettigheter, mener Bugge, og henviser til Personvernkommisjonens rapport som kom for tre år siden.

– Det er over tre år siden rapporten kom, og det har skjedd lite fra det offentlige. Men gang på gang er det bevist at plattformene bryter grunnleggende personvernrettigher. De er dømt gang på gang, men ingenting skjer.

I rapporten fra 2022 skriver Personvernkommisjonen at det er problematisk for personvernet at globale tekselskaper opererer med andre konkurransevilkår enn norske selskaper. 

«Regjeringen må ta grep for å begrense gigantenes markedsmakt for å sikre like spilleregler», heter det blant annet i rapporten. 

– Burde bruke innkjøpsmakten

Det kan godt være at det er problematisk å øremerke offentlige annonsekroner slik som Jaffery sier, fortsetter Bugge. 

Samtidig påpeker han at andre offentlige anskaffelser har krav til å ivareta samfunnshensyn som for eksempel klima, miljø eller anstendige arbeidsforhold, og spør hvorfor det ikke skal gjelde annonser.

Krever svar om offentlige annonsekroner

– Man bør vel ha et minstekrav om at man annonserer hos noen som ikke bryter rettigheter. Det offentlige har innkjøpsmakt og burde bruke den til å drive utviklingen i en retning som respekterer borgernes rettigheter.

Det nåværende regelverket for annonsering er fra 2002, og tar ikke høyde for utviklingen på personvern, forteller Bugge.

– Det burde være lavthengende frukt å kunne komme med krav. Personvernlovgivningen i Europa har vært gjeldende i syv år, så det har vært god nok tid til å få inn krav til offentlige innkjøp og bruk av annonsekroner som understøtter og ikke undergraver demokratiet.

Det er rart at det ennå ikke har skjedd noe på denne fronten, mener Bugge.

Bør gå foran

Når de store plattformene er blitt såpass dominerende er det en negativ spiral for annonsørene, mener han. Mange annonsører er klar over at de påvirker samfunnet i en negativ retning ved å velge de store, men det er utfordrende å bytte, sier Bugge.

Big tech stikker av med pengene: – Helt absurd

– Så lenge ingen går foran og viser vei, som det offentlige burde gjort, er det vanskelig for enkelt-annonsører å lede an.

Han hevder det likevel er mulig å annonsere effektivt uten å bruke store plattformer.

På spørsmål om mediene nå setter for stor lit til at det kommer reguleringer i ny EU-lovgivning, sier Bugge at det å sitte å vente ikke vil gjøre noen forskjell.

– Jeg har forståelse for medienes utfordringer. Inntektene har gått stabilt nedover, og andre aktører som bruker persondata på tvers av alle nettstedene sitter igjen med fortjenesten.

De med mest data vinner

Dersom mediene fokuserer på å opprettholde inntektene de har, har man gått glipp av helhetsbildet, mener Bugge.

– Skal man kjøpe annonsering, er det de som har mest data som alltid vil vinne. Klarer man ikke å begrense innsamlingen av data, vil ikke den utviklingen snu. Det er viktig å forstå. Det kommer ikke til å endre seg.

Dersom ikke inntektene bare skal fortsette å strømme mot dem som samler mest data, må noe skje, mener Bugge.

– Hva burde skje?

– Jeg håper det offentlige forstår alvoret. Både Personvernkommisjonen og Stortinget har villet utrede forbud mot overvåkningsbasert annonsering. Det er det eneste som ville gitt like vilkår.

Da ville pengene ha blitt flyttet fra plattformer som er skadelige for samfunnet vårt, fortsetter Bugge:

– Da kan pengene drive etterspørsel av andre annonseprodukter. Det er det som mangler, og det gis ikke rom for andre produkter til å utvikle seg – det låses inn i produkter som allerede er der.

LES OGSÅ:

Nå vil regjeringen innføre EUs big tech-lover: – Burde skjedd tidligere