- Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Flere saker illustrerte det samme problemet: Mediene stiller spørsmål, men den som utsettes for kritikk, svarer ikke, eller svarer kun generelt.
PFU peker på et viktig poeng: Når kilder unnlater å svare, blir fremstillingen ofte mer ensidig og mangelfull enn den kunne vært. Det gagner sjelden noen – heller ikke den som kritiseres.
Derfor ble det gitt et klart råd: Hvis du får spørsmål fra en journalist, svar. Det gjør ofte saken din bedre – og mer balansert.
Samtidig minnet PFU også om at journalistikk ikke kan hindres ved at den kritiserte tier. Mange tror at det ikke blir publisering dersom de lar være å svare, men det blir det som regel likevel.
Men mediene har et selvstendig ansvar: At noen ikke ønsker å uttale seg, er ikke et frikort for å publisere ukritisk. Redaksjonene må likevel søke kildebredde og kontrollere fakta. Det presseetiske ansvaret gjelder uansett.
Brudd: Helgelands Blad
Helgelands Blad publiserte en artikkel om et eldre ektepar som opplevde å få hjemmet sitt endevendt etter utleie. En kvinne ble i artikkelen trukket fram som ansvarlig.
Hun klaget via advokat og mente omtalen var ensidig, identifiserende og at hun ikke fikk reell mulighet til å imøtegå anklagene.
Avisa hadde kontaktet kvinnen via e-post, SMS og telefon, men hun henviste til advokaten. Redaksjonen forsøkte å ringe advokaten én gang – uten hell. PFU viste til at imøtegåelsesretten gjelder for den som konkret blir angrepet, men at det i noen tilfeller må kunne aksepteres at den anklagede viser til f.eks. en advokat som kan svare på vegne av den angrepne.
I denne saken konkluderte PFU likevel med at VVP 4.14 (rett til samtidig imøtegåelse) var tilstrekkelig innfridd, da kvinnen selv kunne svart og avisen hadde vært i kontakt med henne flere ganger. Derimot fant PFU brudd på VVP 3.2 (krav til kildebredde). Artikkelen ble veldig ensidig og rammende, idet ingen talte klagers sak. PFU mente avisa kunne arbeidet mer for å få kontakt med advokaten, som en alternativ kilde for å synliggjøre en motstemme.
Les mer: NN ved adv. mot Helgelands Blad
Ikke brudd: Sunnmørsposten og Nettavisen
Sunnmørsposten omtalte en konkurs i et snekkerfirma. Kunder anklaget snekkeren for å ha tatt betalt for arbeid som ikke var utført. Daglig leder mente omtalen var feilaktig og ubalansert. Han hevdet også at han ikke fikk god nok mulighet til å svare.
PFU viste til at snekkeren fikk lese gjennom alt én måned før publisering, men kun hadde svart generelt. PFU påpekte at generelle svar kan gi mer ensidig omtale og svakere opplysningskontroll, og blir mer skjev enn nødvendig – også for den kritiserte.
Les mer: Emanuel Holmberg mot Sunnmørsposten
Nettavisen og 15 Amedia-aviser ble klaget inn av Dyrebeskyttelsen Norge i omtale av en konflikt. De fikk forelagt kritikken i god tid, men valgte å svare med en kort, generell uttalelse. Også her konkluderte PFU med at det ikke var presseetisk brudd – men at den manglende deltakelsen gjorde saken mer skjev enn nødvendig.
Både i denne klagesaken, og klagen mot Sunnmørsposten, påpekte PFU at det var mange gode poenger som klagerne la frem i PFU-behandlingen, som de burde kunne lagt frem for mediene før publisering, noe som hadde gjort saken bedre for klager, og for publikum. .
I klagen mot Nettavisen påpekte PFU to ting som mediene kan huske på:
PFU var i denne saken kritisk til enkelte oppfølgingsartikler. De advarte mot å videreformidle kritikk fra hovedsaken uten forbehold eller referanse til tidligere imøtegåelser.
Videre viste PFU til at avisen sendte over veldig mange spørsmål på én gang, noe utvalget forsto kunne virke overveldende for mottaker (klager). PFU påpekte i diskusjonen at det er redaksjonens ansvar å være tydelig i sin kommunikasjon med kilder: Hva som er kontroll av fakta (VVP 3.2), og hva som er mulighet til imøtegåelse (VVP 4.14).
Les mer: Dyrebeskyttelsen Norge mot Nettavisen og 15 andre Amedia-aviser
Ikke en sterk beskyldning
En klagesak mot Dalane Tidende gjaldt avisens omtale av en konflikt mellom en kommune og en utbygger om en mur. Diskusjonen gikk i hovedsak på 3.2, og at ansvarlig søker ble omtalt som utbygger. Ansvarlig søker mente avisen kom med grove og feilaktige påstander som de ikke fikk mulighet til å kommentere.
Påstanden i artikkelen handlet om at kommunen hadde vedtatt at muren skulle rives, og at dette kunne få store konsekvenser for utbygger. Utvalget mente at det var dekning for det omtalte, og at påstanden om konsekvenser, ikke var en sterk beskyldning som utløste plikt til samtidig imøtegåelse etter VVP 4.14.
Les mer: Sentrum Bygg mot Dalane Tidende
Journalistens opptreden
Glåmdalen publiserte en artikkel om et redningshelikopter som hadde landet i Kongsvinger. Selve omtalen var uproblematisk. Det PFU diskuterte i denne saken, handlet om journalistens opptreden.
Journalisten hadde oppsøkt en privat eiendom der helsepersonell hadde tatt seg inn, og møtte et barn der. Ifølge klager skal journalisten ha spurt barnet om det visste hva som hadde skjedd.
Journalisten på sin side forklarte at hun kun hadde gjort seg til kjenne som journalist, og at hun forlot stedet straks hun ble kjent med at det handlet om en privat, helserelatert hendelse.
I dette tilfellet måtte PFU konstatere at det sto ord mot ord om hvordan journalisten faktisk opptrådte på stedet. Utvalget hadde ikke grunnlag for å tro mer på den ene parten enn den andre, og tok derfor ikke stilling til hva som faktisk skjedde.
PFU påpekte imidlertid at journalister må kunne oppsøke hendelser og undersøke hva som skjer, men at det alltid må være en forutsetning at journalister viser respekt og tar de nødvendige hensyn de ulike situasjonene krever.
Les mer: Nils J. og Kristin H. Vanebo mot Glåmdalen
Annonse med Hegseth og VGs integritet
På onsdag behandlet PFU også en klage mot VG og VGs publisering av en annonse. Annonsen gjaldt strømmetjenesten Max, og Morten Hegseth figurerte i kampanjen. Klager mente at Hegseth er tett knyttet til VG, og at hans medvirkning i reklamen undergraver avisens troverdighet.
VG svarte at Morten Hegseth ikke er ansatt i VG, men frilanser, og at han har en samarbeidsavtale om en podkast. Hva Hegseth gjør utenom dette, mente VG at de ikke kan holdes ansvarlig for.
PFU mente heller ikke at dette var i strid med god presseskikk. Utvalget vurderte at det ikke forelå noen dobbeltrolle eller bindinger som skapte interesse- eller habilitetskonflikt for VG, og konkluderte med ikke brudd.
Les mer: Erland Bakke mot VG
Identifisering
En klagesak mot Fædrelandsvennen gjaldt identifisering av en forsvarer i en drapssak som ble pågrepet i retten og siktet for narkotikalovbrudd. Spørsmålet var om det var presseetisk forsvarlig å navngi advokaten.
Det som talte mot identifisering, var at det skjedde på et tidlig tidspunkt i prosessen, og at advokaten befant seg i en sårbar situasjon på hjemmebane – noe avisen var kjent med.
PFU var i tvil, men landet på at identifiseringen likevel var innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget la avgjørende vekt på at advokaten hadde en offentlig rolle som forsvarer i en alvorlig sak – en drapssak. Det var altså hans profesjonelle rolle som gjorde at identifisering kunne forsvares, til tross for tidspunktet og sårbarheten.
Les mer: NN mot Fædrelandsvennen
Navn i sitat – ikke bruddI en annen klagesak mot KRS Avisen Kristiansand, gjaldt klagen et sitat fra en kollega av advokaten. Kollegaen hadde navngitt advokaten i et intervju, før han visste hva som hadde skjedd. Da han senere ble klar over situasjonen, ba han mediene om ikke å bruke navnet, og mente at publisering av sitatet var i strid med god presseskikk.
Mediet lot imidlertid sitatet stå, noe som ga inntrykk av at kollegaen identifiserte sin egen advokatkollega i en alvorlig sak.
PFU mente at det ikke forelå brudd på god presseskikk. Sitatet var korrekt gjengitt, og det fremgikk at uttalelsen ble gitt tidligere på dagen – før klageren ba om anonymisering.
Les mer: NN mot KRS Avisen Kristiansand
