Skattebøkene skal på bordet

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Norge vil åpne de multinasjonale selskapenes skattebøker for offentligheten, i tråd med EU/EØS-regler.

Ifølge et forslag som nå er på høring («Offentlig land-for-land rapportering om skatt»), må de største multinasjonale selskapene offentliggjøre hvor de driver virksomhet, hvor de rapporterer overskudd, og hvor de betaler skatt.

Dette gir utenforstående innsyn i informasjon som tradisjonelt bare har vært tilgjengelig for skattemyndighetene.

Mer åpenhet

Spør du folk flest hvor et multinasjonalt selskap tjener overskuddet sitt og betaler skatt, er det få som kan svare med særlig sikkerhet.

Informasjonen finnes allerede. Firmaene har i årevis rapportert dette til skattemyndighetene. Det som har manglet, er offentlig tilgang. Frem til nå har opplysninger om hvor de multinasjonale selskapene rapporterer overskudd og betaler skatt, i stor grad vært forbeholdt skattemyndighetene.

Nå har Finansdepartementet sent forslaget på høring, med frist 17. september.  

Jeg støtter forslaget, ikke fordi jeg tror offentliggjøring plutselig vil sette en stopper for skatteunngåelse, men fordi flere får tilgang til informasjon som gjør det mulig å stille selskapene til ansvar. 

Om reformen faktisk vil lykkes, er et annet spørsmål.

Ingen automatikk

I den offentlige debatten tas det ofte for gitt at mer åpenhet automatisk fører til større ansvarlighet. Flere studier tyder på noe annet. I min forskning på Storbritannias krav om offentliggjøring av skattestrategier fant jeg at selskapene svarte med å publisere mer informasjon, men ikke nødvendigvis mer nyttig informasjon.

Rapportene ble lengre, samtidig som de ofte besto av standardiserte formuleringer som gjorde det vanskelig å føre reell kontroll. Mer rapportering førte altså ikke nødvendigvis til større åpenhet.

Forslaget «Offentlig land-for-land-rapportering» har bedre forutsetninger for å lykkes.

I motsetning til rapportering som hovedsakelig består av fritekst, bygger denne ordningen i stor grad på standardiserte tall. Selskapene må oppgi inntekter, overskudd, betalt skatt og antall ansatte. Det gir mindre rom for vage formuleringer og PR-språk. Men også denne typen rapportering har bare verdi dersom noen faktisk bruker informasjonen.

Et sentralt offentlig register

Etter mitt syn er tre forhold avgjørende.

For det første må folk vite at informasjonen finnes. Åpenhet kan bare påvirke adferd dersom investorer, journalister og innbyggere kjenner til opplysningene. Myndighetene bør derfor se kommunikasjon og offentlig oppmerksomhet som en del av selve reformen, ikke som noe som kommer i tillegg.

For det andre må informasjonen være enkel å finne og analysere. Her treffer det norske forslaget godt på en viktig detalj. I stedet for at rapportene spres på hundrevis av selskapers nettsider, foreslår regjeringen et sentralt offentlig register. Kombinert med maskinlesbare rapporteringsformater vil dette gjøre dataene langt mer anvendelige for journalister, investorer og forskere. Det kan høres ut som en teknisk detalj, men er i realiteten noe av det viktigste for om reformen lykkes.

For det tredje må informasjonen kunne sammenlignes. Harmoniserte rapporteringsstandarder gjør opplysningene lettere å tolke og reduserer kostnadene både for selskapene og for dem som skal analysere informasjonen.

Forskjellen er selve tilgangen

Betyr dette at norske selskaper bør frykte de nye reglene? Nei, det trenger de ikke.

Forslaget innfører ingen ny skatt. På mange måter skaper det heller ikke særlig mye ny informasjon. Mye av dette rapporteres allerede til skattemyndighetene. Forskjellen er at samfunnet får tilgang til deler av informasjonen. Reformen handler først og fremst om åpenhet, ikke om skattlegging.

Den offentlige rapporteringen bør gi alle tilgang til overordnet informasjon. Samtidig bør godkjente journalister, forskere og organisasjoner i sivilsamfunnet få kontrollert tilgang til de mer detaljerte rapportene som skattemyndighetene allerede sitter på, under strenge vilkår.

Et slikt system vil gjøre det mulig å kontrollere opplysningene uavhengig, samtidig som forretningssensitiv informasjon skjermes fra konkurrenter.