– Tenk dere grundig om

En svært engasjert Fredly var lettet etter at Pressens Faglige Utvalg i forrige uke ga ham medhold på alle viktige punkter i klagesaken mot Dagens Næringsliv. Også en rekke andre profilerte personer har påført norske medier sviende nederlag i PFU de siste årene.

Blant de mest kjente er Olav Thon, som fikk felt Nettavisen for «Olav Thon i farskapssak», Kjell Inge Røkke mot TV 2 i saken «Aker og Røkke var mistenkt for avlytting under kampen om Kværner», Øystein Stray Spetalen mot Dagbladet om «Kjendismilliardær amok på utested», Stein Erik Hagen mot Finansavisen om «Arveløs Hagen-sønn» og Stig Inge Bjørnebye mot Agderpostens nettutgave om sjikanøse debattinnlegg.

Lærdom

Hvilken lærdom bør mediene trekke etter denne serien med prinsippavgjørelser i PFU? Har norske redaksjoner, i sin jakt på publikum og annonseinntekter, vippet over en trakasseringsgrense i forhold til kjente personer?

Fredly oppfordrer mediene til å ta denne debatten, i kjølvannet av sin egen sak.

– Også journalister må forholde seg til personvernet og den beskyttelsen som vi alle ønsker oss mot udokumenterte, alvorlige beskyldninger. Vi kan ikke tillate alvorlige faktafeil, løse spekulasjoner, paparazzimetoder og grafsing i detaljer fra folks privatliv, sier Fredly.

Fredly sier at hans mål er at redaktører og journalister skal tenke seg grundig om, hvis de vurderer å publisere udokumenterte anklager og ondsinnede løgner.

Ønsker seg bøter

– Det er åpenbart at kritikk fra PFU ikke virker preventivt nok. Jeg er redd det eneste som virkelig vil kunne nytte, er høye bøter og tap av retten til å utøve journalistyrket, mener finansmannen.

– Er ikke det vel dramatisk? Ser du ikke en fare for at det kan svekke den kritiske journalistikken?

– Nei, seriøse journalister som holder seg innenfor pressens egne etiske regler, har jo ingenting å frykte. Jeg antar at de fleste journalister uansett ønsker å komme slike metoder til livs. Dessuten må du ikke glemme at konsekvensene ofte er langt mer dramatiske for de personene som blir rammet av pressens overgrep.

Nytt regime?

Fredly sier at han ikke følte han hadde annet valg enn å klage til PFU og å gå til injuriesøksmål mot DN, på bakgrunn av innholdet i de seks artiklene han ble omtalt i.

– Overtrampene var så grove. Metodene DN har benyttet i mitt tilfelle er urettferdige overfor andre journalister, som holder igjen og ikke framsetter denne typen påstander uten dokumentasjon. Hvordan skal det gå med journalistikken, hvis PFU skulle akseptere slike metoder? Det vil bety et nytt regime i Medie-Norge hvis PFU godtar udokumenterte påstander og slurv, mener Fredly.

Han er tilfreds med at PFU-klagen hans har fått såpass bred medieomtale, men mener det er synd at ikke langt flere av pressens overgrep får den samme oppmerksomheten.

– Ikke glem at dere journalister representerer en betydelig maktfaktor, og feilgrep og maktmisbruk fra deres side kan få enorme følger for den som blir rammet. Det er helt sikkert kjedelig nok å bli utsatt for en arrogant og urimelig byråkrat, men jeg ville heller valgt hundre slike tilfeller av maktmisbruk, framfor å bli urettmessig uthengt som lovbryter i en riksdekkende avis, sier Fredly.

Manglende selvkritikk

Finansmannen kommer med følgende utfordring til mediene:

– Vi har sett mange eksempler på at norske journalister er flinke til å avdekke overgrep og maktmisbruk i andre deler av samfunnet, men dessverre virker dere ikke like ivrige etter å avsløre feil og skitne metoder i egne rekker. I løpet av hele fjoråret uttalte PFU seg om 165 påståtte brudd på god presseskikk, og omtrent halvparten av sakene endte med fellende konklusjoner og kritikk av norske medier. Likevel skal du lete lenge for å finne avisartikler om disse sakene hvor klageren ikke heter enten Olav Thon, Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen eller Øystein Stray Spetalen, sier Arne Fredly.