Å gå fra The Sun til The Times var enkelt for Tony Gallagher: – Jepp, kun én etasje opp

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det sies at han aldri sover. At han er den første som ankommer redaksjonen, og den siste som går. At de ansatte kan motta e-poster fra ham til alle døgnets tider.

Kanskje er det derfor han ser litt trøtt ut på scenen i Stockholm.

Svarene er lavmælte. Setningene korte. Selv om energinivået tar seg litt opp etter hvert.

Men dette er altså mannen som ifølge dem som har jobbet med ham, skal ha et umenneskelig energinivå og et manisk detaljfokus.

Noe råttent i kongeriket

Britiske aviser har ikke hatt det lett de siste tiårene. Lokalavisene råtner på rot, tabloidene er fremdeles helt avhengige av papirutgavene – og selv journalistiske flaggskip som The Guardian, en av de virkelig store digitale suksessene internasjonalt, taper penger. Mindre enn før, men likevel et stykke fra å gå i null. 

Noen unntak fra denne miserable oppsummeringen finnes heldigvis. Aviser som lykkes både redaksjonelt og økonomisk. The Times har de siste årene tilhørt denne kategorien.

Det var det ikke gitt at den skulle. The Times har i mange tiår – lenge før internett ble noe alle hadde tilgang til – gått med store tap. Avisen har kostet eier Rupert Murdoch mange hundre millioner pund etter at han overtok den og søsteravisen Sunday Times i 1981 (de to redaksjonene er etter hvert slått sammen).

Nå går ting bedre. Mye takket være denne angivelige energibunten på scenen foran meg.

Helt grei CV

Svenske Media Summit pleier alltid å ha en stor internasjonal stjerne på programmet. I år var det Tony Gallagher som hadde tatt turen til Stockholm.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

På denne siden av Nordsjøen er han ikke et veldig kjent navn, men på de britiske øyer er han en ruvende skikkelse i mediebransjen. 

Her har han vært sjefredaktør i ikke mindre enn tre riksaviser: Daily Telegraph, The Sun og The Times. Sistnevnte har han styrt siden 2022.

– Dette er en ganske imponerende CV?

Slik innledet Thomas Mattsson, tidligere sjefredaktør i Expressen og nå seniorrådgiver i Bonnier News, praten på scenen.

– Den er grei, svarte Gallagher – og la til det som trolig er verdens eldste journalistvits:

– Bedre enn å jobbe.

Rupert er størst

Både The Sun og The Times eies i dag av News Corp, mediekonsernet til 95 år gamle Rupert Murdoch.

Forfatter og journalist Gabriel Sherman, som er aktuell med den Murdoch-kritiske boka «Bonfire of the Murdochs», pekte i et intervju med Journalisten på at den aldrende mediemogulen har gjort sitt for å ødelegge både sannhet og anstendighet i media.

Gallagher har et annet syn på den saken:

– De ba meg komme og jobbe for Rupert og redigere The Sun. Det var en mulighet jeg ikke kunne si nei til, fordi jeg på avstand hadde beundret ham som den største avismannen i sin samtid, den største avismagnaten i historien, sannsynligvis.

– Jeg tenkte at det var en fantastisk mulighet til å lære ved hans side, og det er en beslutning jeg ikke angrer på, la han til. 

– Hvor ofte ringer han deg? ville Mattsson vite.

– Han sender e-post oftere enn han ringer. Trolig to ganger den siste uken om krigen, som han er veldig interessert i. Han ringer kanskje annenhver uke, men han er jo i Amerika mesteparten av tiden, så han ringer ikke hele tiden.

Men, la Gallagher til, når han er i London, vil han snakke hver eneste dag.

– Og han vil gå gjennom avisen, gå gjennom nettstedet, se på kommentar­stoffet, se på de kommersielle tingene, annonsene. Han elsker sladder. Han vil vite det vi ikke trykker.

Working class hero

62 år gamle Gallagher har arbeiderklasse­bakgrunn og var den første i familien som gikk på universitetet. Etter en start i lokalaviser kom han til Daily Mail, der han som journalist og senere nyhetsredaktør var sterkt involvert i dekningen av prinsesse Diana, fram til hennes død i Paris.

Ikke alle oppslag og metoder har holdt seg for ettertiden.

Kritikere mener at Gallaghers tid i Daily Mail skapte en presedens for en type kjendisjournalistikk som ikke respekterer privatlivets fred.

Først som nestkommanderende, senere sjefredaktør, i Daily Telegraph hadde Gallagher ansvaret for en av de mest legendariske «sjekkheftejournalistikk»-historene i nyere tid. 

Dette skjedde da avisen i 2009 betalte 110.000 pund for tilgang til en harddisk som inneholdt fire millioner dokumenter og kvitteringer. Disse avslørte hva britiske parlamentsmedlemmer hadde krevd refusjon for. Blant annet kravet om 1645 pund fra en politiker for et spesialbygd, flytende hus til endene i hagedammen hans.

Gallaghers sjef på denne tiden var for øvrig Will Lewis, som nylig måtte gå av som publisher i Washington Post.

Både The Sun og The Times, avisene Gallagher noen år senere skulle sette sitt preg på, takket nei til harddisken, enten av etiske grunner eller fordi prisen var for høy (selgeren skal opprinnelig ha krevd cirka 300.000 pund).

Kort vei fra tabloid

Overgangen fra The Sun til The Times var mindre enn man skulle tro, ifølge Gallagher. Rent fysisk var veien veldig kort.

– Jepp, én etasje opp.

Mattsson ba ham om å utdype.

– Vel, The Sun, som den markedsledende tabloiden, er avhengig av løssalg, særlig på papir. Derfor må den ha den enkleste, mest spennende saken på forsiden hver eneste dag. På mange måter er det mye lettere i The Times, fortsatte han. 

– Fordi det som premieres, er de viktigste sakene. Det er ingen stor gevinst i å ha en stor, skandaløs sak på forsiden.

Så la han til, kanskje litt overraskende, at veldig mye av det mer generelle nyhetsstoffet like gjerne kunne stått i begge avisene.

– Sannsynligvis kunne 80 prosent av det jeg gjør hver dag gå rett inn i The Sun.

Og motsatt, la han til.

– Vi er en bred folkekirke.

Usikker avisfremtid

På spørsmål om tabloidene er mer utsatt enn aviser som The Times, svarte Gallagher:

– Mm-hm.

Han la til at han var usikker på om alle avisene ville overleve. The Times har han imidlertid stor tro på.

– Vi leses nå av flere mennesker enn noensinne. Vi har rundt 659.000 abonnenter som betaler opptil 30 britiske pund i måneden for oss. Det er nesten like mye som Netflix og Spotify til sammen. Og så har vi et ganske sunt papiropplag.

The Times var en av de første avisene som forsøkte seg med digital betalingsmur. Det skjedde allerede i 2010. 

Men abonnentene var ikke helt med på dette, og avisen testet mange forskjellige strategier før ting begynte å sette seg. I 2014 leverte avisen positive tall for første gang på veldig lenge.

Før den digitale abonnementsløsningen ble skrudd på, tapte avisen anslagsvis 70 millioner pund i året.

– Jeg kan ikke komme på en eneste eier som ville ha holdt ut de tapene, men Rupert gjorde det fordi han trodde på det.

Høyreavis i midten

The Times blir sett på som en konservativ avis, men selv mener Gallagher at de «ligger i midten».

– Jeg liker å kunne si til reporterne mine, og egentlig til alle andre, at hvis du er ferdig med å lese The Times hver morgen, trenger du ingenting annet. Du skal kunne få alt du trenger fra den ene avisen.

Målet er én million digitale abonnenter.

– Det er ledestjernen vår.

Han la til at det finnes mange ulike måltall man kan bruke når man driver en avis, og mange ting som utgjør suksess – enten det er inntekter, EBITDA eller papiropplag.

– Men for meg er det viktigste, det aller viktigste, at vi må nå én million abonnenter.

Markedsføring på radio

I Sverige satser Schibsted-avisen Aftonbladet nå på radio. Det har The Times gjort i flere år.

– Times Radio lanserte vi for seks år siden. Den er nå solid etablert i det britiske mediemarkedet. Det vi i praksis gjorde, var at vi brukte markedsføringsbudsjettet vårt til å skape en radiostasjon, og så bruker vi den til å promotere journalistikken.

Kanalen er ikke langt unna å gå i null, ifølge redaktøren. Overskudd er imidlertid ikke det viktigste. 

– Hovedformålet er å prøve å sikre at folk kommer til oss som abonnenter. I en gjennomsnittsuke er sannsynligvis 100 av reporterne mine på Times Radio. Noen av dem har sine egne radioshow. BBC har nappet til seg et halvt dusin av mine medarbeidere de siste 12 månedene fordi de hører dem på radioen.

Løper fra ansvaret

På scenen viste Mattsson frem et bilde av Gallagher som jogger sammen med Boris Johnson. På den tiden bildet ble tatt, var den tidligere statsministeren utenriksminister.

– Bildet har fulgt meg rundt i omtrent 15 år, sa Gallagher og la til at han løper hver dag. 

– Dette var på en partikonferanse, og Boris så meg løpe, og han sa: «Kan jeg løpe sammen med deg?» Og så ble vi fotografert. Han er en veldig langsom løper, og han løper heller ikke særlig langt.

– Men for å være rettferdig: Jeg har også løpt med Labour-politikere.

Uflaks med laks – men hell i kjærlighet: Schibsted og den svenske annonsaffären

Mattsson valgte å ikke dvele ved dette, men bildet av Gallagher og Johnson på joggetur blir i Storbritannia ofte trukket fram som et eksempel på de tette båndene mellom redaktøren og konservative politikere.

Kritikerne, som ofte befinner seg på venstresiden, mener Gallagher har dratt avisen mot en tøffere, mer høyreorientert profil, spesielt i spørsmål om innvandring, kulturkrig og økonomi. Kritikerne mener også at han har holdt en beskyttende hånd over enkelte – blant annet joggekompis Johnson.

I juni 2022 publiserte The Times en avsløring om at Johnson hadde forsøkt å ansette en elskerinne i en toppjobb i utenriksdepartementet.

Artikkelen ble senere fjernet fra nettsiden (den var også kun med i førsteutgaven av papiravisen). Dette skjedde uten at leserne fikk noen forklaring. 

Internt i redaksjonen skal det ha blitt sagt at artikkelen ikke holdt høy nok standard, men dette er blitt møtt med skepsis. Saken ble ytterligere pinlig for Gallagher da The Guardian og senere Daily Mail fulgte den opp og bekreftet opplysningene.

Ut av Europa

Som redaktør i svært EU-skeptiske The Sun sto han i 2016 bak den kontroversielle forsiden «Queen Backs Brexit».

Artikkelen hevdet at dronning Elizabeth II hadde uttrykt sterke EU-kritiske holdninger under en lunsj i 2011. Gallagher skal selv ha godkjent tittelen, og har i ettertid insistert på at saken var basert på to uavhengige og troverdige kilder.

Slottet reagerte kraftig og klaget inn oppslaget til The Independent Press Standards Organisation (IPSO). Utvalget konkluderte med at overskriften var «betydelig villedende», og pekte på at det ikke fantes bevis for at dronningen faktisk støttet Brexit, som ikke engang var et begrep i 2011.

The Sun ble tvunget til å trykke en rettelse, men Gallagher nektet å be om unnskyldning. 

Han forsvarte saken i årevis og uttalte i intervjuer at han «visste at saken var sann», og at overskriften var en legitim tolkning av dronningens frustrasjon over EU. 

Inn i EU

Brexit eller ikke, The Times tenker nå internasjonalt, og da på å nå lenger ut enn det indre markedet i EU.

– Vi har lansert en stor ekspansjon i USA. Det bor 300 millioner mennesker der, og det store flertallet snakker engelsk. Vi mener det finnes et marked for The Times’ journalistikk i USA.

– De neste fem årene vil jeg gjerne at det ikke bare skal være et høyt respektert britisk merke, men et globalt merke.

Muligens på flere språk enn engelsk.

– Vi har snakket om å bruke KI til å gjengi noe av innholdet vårt på spansk. Hvorfor skulle vi ikke gjøre det? De tingene vi er virkelig gode på, enten det er utenriks­nyheter, kongefamilien, Premier League, livsstil, helse, kultur – alt dette fungerer i USA, og det burde fungere for oss på spansk også. 

Setningene er blitt lengre nå. Energinivået på scenen har tatt seg opp flere hakk. Kanskje er det tanken på en KI-trigget «el Brexit» (eller «Spexit»?) på det europeiske fastlandet som har fått fart på blodomløpet. Men så er det slutt.

– Gi ham en applaus. Tony Gallagher!

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.