DEBATT:
Tenk, frilansere blir utkonkurrert av pensjonerte journalister!
Det er uforståelig at bransjen tillater at pensjonister arbeider for lavere honorarer enn det yrkesaktive trenger som ei lønn å leve av.
Frilansjournalist Ole Dag Kvamme mener det er usolidarisk av pensjonister som frilanser å ta lavere honorarer enn de frilansere som forsøker å leve av sitt arbeid.
Foto: Marte Vike Arnesen 2023
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Fredag hadde frilanserne i Norsk Journalistlag årsmøte. Den hardt arbeidende ildsjelen og lederen de fire siste år, Audun Hasvik, fikk avløsning.
Ett av tiltakene Hasvik arbeidet for, ble presentert gjennom en undersøkelse fra OsloMet-førstelektor Anders Graver Knudsen og OsloMet-dataforsker Ola Huse Ramstad.
De har forsøkt å gå gjennom millioner av artikler fra 2017 til 2023, for å finne ut hvor mye stoff norske frilansere står for.
Overraskende nok, viser det seg at pensjonerte journalister skriver langt mer i redaksjonelle medier enn både studenter og ekte frilansere, de som skal leve og skaffe seg et pensjonsgrunnlag gjennom frilansingen.
Her direkte fra rapporten:
«En annen ting å merke seg er at andre medlemsgrupper som pensjonister og studenter, samlet sett står for en vesentlig større andel av det som er publisert, enn frilansmedlemmene. Ser vi nærmere på tallene, finner vi at pensjonistmedlemmer i hele perioden bidrar med mellom 3,5 og 6,5 prosent av materialet, mens studentmedlemmer ligger stabilt på rundt 1,1 til 1,5 prosent. Medlemmene av NJ Frilans står til sammenligning for 2,8–2,1 prosent av det som er publisert, med en fallende tendens gjennom syvsårsperioden. Dette betyr at studentene jevnt over publiserer i nesten like stort omfang som frilanserne, og at pensjonistmedlemmer publiserer betydelig mer enn begge disse gruppene.
At studenter publiserer såpass mye, kan ses i lys av praksisordninger og sommer vikariater, som gir både muligheter til å jobbe seg inn i redaksjoner og verdifull arbeidserfaring. På den måten fungerer studentmedlemmer som en naturlig del av rekrutteringen til yrket. At pensjonistmedlemmer produserer mer enn frilansere kan derimot være mer problematisk. Pensjonistmedlemmene skulle i utgangspunktet være ute av arbeidslivet, men tallene tyder på at de fortsatt brukes aktivt av redaksjonene. Dette kan ses i sammenheng med at et stort antall fulltids ansatte journalister har blitt førtidspensjonert i løpet av de senere årene, og at pensjonistene blir sett på som en billig og fleksibel ressurs, som i noen tilfeller kan erstatte frilanserne, men der det ikke understøttes i det profesjonelle prosjekt. Utviklingen kan bidra til å utfordre tradisjonelle ansatteroller og oppfatningen av hva det er å frilanse – i stedet utføres arbeidet kanskje mer som oppdrag på deltid, etter at man er trådt ut av fast arbeid, eller gjøre arbeidet mer som en hobby.
Dette kan peke på et paradoks. Mens diskusjonen handler om frilansjournalistenes betydning, viser tallene at studentmedlemmer og pensjonistmedlemmer – altså grupper som egentlig står på vei inn i eller er ute av arbeidslivet – leverer en større del av produksjonen enn frilanserne.
Dette utfordrer både forestillingen om at det er frilanserne som i første rekke representerer de «atypiske» arbeidsformene i journalistikken, og at det er andre medlemsgrupper i NJ – som verken er ansatte eller frilansere – som står for en ikke ubetydelig del av produksjonen.»
Jeg har selv de siste årene, blitt utkonkurrert av pensjonerte journalister. Flere sier åpent ut at det er hyggelig å kunne gjøre nytte for seg, og at det er fint å spe på pensjonen og dieselpenger til båten og konserbilletter og gud vet hva, som en aktiv frisk, pensjonist kan ha lyst på.
Jeg har selv de siste årene, blitt utkonkurrert av pensjonerte journalister.
De fleste sier dessverre noe mer: de bryr seg ikke veldig mye om hva de får betalt, de forstår at arbeidsgiveren er presset på penger, og aksepterer ofte timesatser langt under etablerte minstesatser i bransjen.
Det er hyggelig å kunne være aktiv, bidra i arbeidslivet og spe på pensjonen. Jeg unner alle pensjonister å fortsette i yrket, om de vil og kan.
Det er også naturlig at arbeidsgivere tar inn pensjonister, som har rest-arbeidsevne, og mye erfaring å bidra med.
Men som en frilanser som de siste ti årene har kjempet hardt for ei lønn, er det uforståelig at bransjen tillater at pensjonister arbeider for lavere honorarer enn det yrkesaktive trenger som ei lønn å leve av.
Det er usolidarisk av pensjonistene, og det er påfallende at tidligere klubbledere aksepterer undergraving av lønnsdannelsen blant journalister.
Pensjonistene bør være med å dra nivået opp i bransjen, som representanter for en arbeidsgruppe som tilbyr fleksibilitet og unik erfaring.
Nå kjenner vi ikke lønns- og faktureringsgrunnlaget for denne store massen av redaksjonelle leveranser. Undersøkelsen har ikke gått inn i dette, ser det ut til.
Det finnes helt sikkert også pensjonerte journalister som er sitt ansvar bevisst, og tenker lenger enn at det er kos å bidra i miljøet og ha litt ekstra til ferien.
Jeg ser spent frem til nye undersøkelser, og håper Norsk Journalistlag, pensjonerte journalister og arbeidsgivere etablerer praksis som bransjen har godt av, og ikke pisser i buksa for å holde varmen i redaksjonslokalene.
Teksten ble først publisert på Facebook-siden til Ole Dag Kvamme Media