Hvor stort er frilansernes bidrag i norske medier, er spørsmålet OsloMet-førstelektor Anders Graver Knudsen og OsloMet-dataforsker Ola Huse Ramstad har satt seg fore å undersøke.
Den ferske rapporten som nå foreligger, er basert på kvantitativ analyse av ikke mindre enn 6 millioner artikler, publisert i 369 norske medier, fra 2017-2023. Forskerne har rett og slett sett på artiklenes byliner, og koblet dem opp mot kategoriene i NJs medlemsregister.
Ikke kartlagt tidligere
I underkant av 7 prosent av NJs samlede medlemsmasse er frilansere, og de utgjør rundt 9 prosent av yrkesaktive norske journalister, opplyser rapporten.
«Omfanget av hva de produserer og hvilke typer medier de leverer til, er ikke blitt kartlagt tidligere. Ambisjonen med dette prosjektet er å gi en kvantitativ beskrivelse av disse forholdene, og dermed et mer utfyllende bilde av frilansernes betydning for den samlede norske medieproduksjonen», skriver forskerne.
Fredag formiddag presenteres rapporten for første gang, under NJ Frilans-seminar og årsmøte på Litteraturhuset i Oslo.
Sentrale i fagpressen
En hovedkonklusjon for rapporten er at frilansere står for en forholdsvis liten andel av den norske medieproduksjonen, og at deres andel er vesentlig lavere enn i andre europeiske land.
Ikke veldig overraskende, mener Graver Knudsen.
– Norge ligger også stabilt lavt i andel frilansere i forhold til andre europeiske land. Vi har en medie-infrastruktur og en type støtteordninger som gjør at fast ansatte fortsatt er normen, påpeker han overfor Journalisten.
Blant konkrete nøkkelfunn er at frilansere har en spesielt sentral rolle i fagpressen.
- Frilansere har bidratt med rundt 13 prosent av teksten, og nesten 30 prosent av bildene, i de undersøkte fagpresseartiklene.
- Hos nasjonale nisjeaviser står frilansere for 5 prosent av teksten og 16 prosent av bildene.
- I riksavisene utgjør frilansandelen rundt 3 prosent av teksten og 16 prosent av bildene.
- For datamaterialet i sin helhet står NJ Frilans-medlemmer for mellom 2 og 3 prosent av tekst og mellom 6 og 10 prosent av bildene som er blitt publisert i årene som er kartlagt.
Bruker pensjonister og studenter
Andelen frilansstoff er relativt stabil gjennom den undersøkte perioden, men har gått svakt ned siden 2017.
«Dette har en sammenheng med at pensjonister og studenter bidrar med en betydelig og økende andel av stoffet som publiseres i norske medier. Deres andel er i flere av de undersøkte årene like stor eller større enn frilansernes», melder forskerne i rapporten.
Pensjonistene og studentene som dukker opp i analysen, er altså NJ-medlemmer med henholdsvis pensjonist- eller studentmedlemskap. Forskerne tror disse funnene kan gå inn i både faglig og politisk diskusjon om frilansernes betingelser og vilkår.
– Kanskje særlig funnet om at pensjonistmedlemmer utgjør en ganske stor andel av artiklene i materialet, kan inngå i diskusjon om hvem redaksjonene faktisk bruker utenom fast ansatte. Det kan også være en interessant diskusjon for NJ, sier Graver Knudsen.
Markante svingninger
Fagpresse, nisjemedier og til en viss grad riksaviser og nettmagasiner er de største oppdragsgiverne for frilanserne, finner forskerne, mens lokalaviser, regionaviser og kringkastingenes nettutgaver bruker lite frilansstoff.
Fagpressen, som har høyest andel frilansbruk, har også de mest markante svingningene, med topper som kan ligge godt over 20 prosent og en bunn ned mot 5-6 prosent. Også nettmagasiner svinger fra perioder med 2-3 prosent til topper opp mot 10 prosent, påpekes det i rapporten.
I fagpressen finner man også publikasjonene som er mest avhengig av frilansstoff:
«Enkelte titler har en frilansandel på over 70–80 prosent, mens andre har bygget opp små faste redaksjoner og bruker frilanserne mer selektivt», skriver forskerne.
Kultur dominerer
Kunst, kultur og underholdning er det mest dominerende stoffområdet for frilanserne, tett fulgt av sport. Deretter kommer økonomi, næringsliv og finans, og vitenskap og teknologi, mens politikk er det femte største området.
De fire største temaene utgjør til sammen nærmere 70 prosent av den samlede frilansproduksjonen, og forskerne setter kulturdominansen i sammenheng med at mange redaksjoner har bygget ned kulturredaksjonene.
«Sport som nest største tema samsvarer godt med erfaringen med at mange frilansere dekker idrettsbegivenheter i helgene, samtidig som at sport er en sentral del av dekningen i nyhetsmediene», skriver forskerne.
Analysen inngår som del av et undersøkelsesarbeid rundt frilansernes kår, som har pågått i årevis, og først ble initiert av nåværende NJ Frilans-leder Audun Hasvik. Fritt Ord og Norsk Journalistlag har bidratt med blant annet finansiering.
– Science fiction
Rapporten ble presentert på et seminar på Litteraturhuset i Oslo i dag forbindelse med NJ Frilans' årsmøte.
På scenen fortalte Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås at han var litt overrasket over det lave andelen frilanssaker.
Han hadde også sitt å si om hva han har inntrykk at frilansjournalister får betalt.
– Frilanssatsene virker som science fiction, og dette er anekdotisk, så vi har ikke statistikk på det, men det er mange bedrøvelige honorarer å se der ute. Lyspunktene er få blant de mediehusene som bruker frilanssatser.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.
