– Tenkte at vi drepte ham

Den 19. oktober 2001 begikk Willy Strube, gruppeformann for Danmarks nest største fagforbund, SID, selvmord. Ti dager tidligere hadde TV-avisen i Danmarks Radio sendt det første innslaget om svindelsaken. Etter flere måneders research kunne Jesper Knudsen og Michael Elsborg legge fram dokumentasjon på at Strube hadde svindlet til seg store beløp gjennom falske regninger og hvitvasking av penger. Underveis hadde de to journalistene forgjeves forsøkt å få Strube i tale, og fra fagforeningen ellers var reaksjonen at Elsborg og Knudsen var løgnere uten troverdighet.

Men den 18.oktober erkjenner Strube svindelen og får sparken.

– Dagen etter kom fire sjefer inn på kontoret vårt og lukket døra. De forteller at Strube samme morgen har hengt seg i sitt hjem. Det for mange tanker gjennom hodet. I lang tid etterpå tenkte jeg at vi hadde drept ham med vårt kamera. Det var det eneste som sto klart for meg den gangen, sier Elsborg.

– Min reaksjon var også at hadde vi ikke laget saken ville han levd i dag. Vi orket ikke møte noen og gikk under jorda de første dagene, sier Knudsen.

Ingen debatt

Strube-saken likner på Tønne-saken, men det er også forskjeller. For det første tilsto Strube sin skyld. Dernest utløste ikke selvmordet voldsomme reaksjoner fra publikum, ei heller rapporter eller bred presseetisk debatt slik som i Norge. Bortsett fra en e-post til alle ansatte der nyhetsdirektøren slår fast sakens viktighet, og at Danmarks Radio ikke kan klandres for Strubes selvmord, har det ikke vært noen intern evaluering.

Halvannen måned etter selvmordet lar tv-reporterne seg utførlig intervjue av danske Journalisten.

– De første dagene tenkte vi ikke klart. Derfor sa vi nei til medier som kontaktet oss. Men vi er selvsagt forpliktet til å stille opp slik at det blir anledning til å stille kritiske spørsmål. Intervjuet med Journalisten var naturlig siden saken først og fremst har prinsipiell interesse for journalister, sier Elsborg.

Tvil

– Dagbladet har latt redaktører fronte Tønne-saken. Er det riktig å skjerme journalistene i en slik situasjon?

– Jeg mener at når det rettes kritisk søkelys mot dekningen av en sak må også journalistene være beredt til å stille opp og bidra i debatten. Vi krever jo selv åpenhet av andre. Årsaken til at Strubes selvmord ikke skapte særlig debatt eller kritikk mot oss var nok hans tilståelse, mener Knudsen.

– I lang tid var jeg i tvil om jeg hadde lyst til å være journalist hvis dette var risikoen. Det som gjør at jeg i dag fortsatt er det, er at vi gjennomgikk saken grundig og kom fram til at vi ikke hadde gjort noen feil.

– Vi gjorde alt etter boka, dobbeltsjekket alle opplysninger, og rådførte oss både med redaktører og jurister. Men hadde vi gjort så mye som en kommafeil ville jeg ikke vært journalist i dag, sier Elsborg.

– Vi spisset heller ikke historien, vi underspilte den faktisk. Men det er klart, den kostet en mann livet. Men det var ikke fordi vi framstilte ham feil. Vi hadde aldri forestilt oss at en sterk fagforeningsmann som Strube ikke kunne takle det, sier Knudsen.