MEGLING: Det er intern misnøye i NJ over resultatet de oppnådde i årets lønnsoppgjør. Her er partene fotografert i forkant av årets første forhandlingsmøte. Foto: Martin Huseby Jensen

Lokal misnøye med MBL-oppgjøret

Lokallag mener NJ burde hentet ut mer sentralt enn de 10.000 kronene journalistene fikk.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

10. mai ble NJ og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) enige om årets sentrale lønnsoppgjør. Resultatet ble et flatt tillegg på 10.000 kroner til alle. Det er noe høyere enn tidligere år.

Megling

Forskjellen fra tidligere er at det i år ble brudd i forhandlingene, som senere gikk til Riksmekleren. I dagene før meglingen forberedte partene seg på mulig konflikt.

– NJ mobiliserte kraftig foran dette oppgjøret, og det har gitt resultater. Jeg skulle gjerne ønsket meg en enda tydeligere sosial profil. Men vi valgte å akseptere et flatt, generelt tillegg på 10.000 kroner til alle medlemmene i MBL-bedriftene, sa NJ-leder Thomas Spence til Journalisten etter at oppgjøret var i havn.

Han la til at lokalforhandlingene i MBL-bedriftene blir nøkkelen til å ta igjen lønnsetterslepet NJ hevder medlemmene har sammenlignet med andre grupper i samfunnet. 

Lokal misnøye

Men at mobiliseringen ga resultat, er det uenighet om internt i hans egen organisasjon. I en e-post til NJ-leder Thomas Spence og landsstyret uttrykker organisasjonens to minste lokallag misnøye med oppgjøret.

– Kampviljen var stor blant de små i år. Og streikeviljen var mer markant enn det vi har merket - på lenge. Derfor var nok også skuffelsen desto større, da resultatet ble 10.000 flatt for alle. Mange har henvendt seg til oss, og sagt de heller ville gått i streik, skriver lederne Geir Bjarte Hjetland og Rosa Irèn Villalobos i henholdsvis Sogn og Fjordane Journalistlag og Haugesund Journalistlag i e-posten.

Men det er ikke noe stort opprør de to representerer med drøyt 200 av NJs totalt 9.400 medlemmer, eller vel to prosent. Lederne hevder mange av deres medlemmer er «veldig skuffet over sluttresultatet». De to lagenes distrikter preges av mange små avisredaksjoner.

– Dette er redaksjoner som nærmest aldri har reelle, lokale forhandlinger om lønn. Det journalistene i disse redaksjonene får, er det som blir forhandlet frem sentralt, heter det i brevet.

– Liten vilje lokalt

Overfor Journalisten utdyper Villalobos at lønnsgapet vil fortsette å vokse mellom de store og de minste redaksjonene med oppgjøret. 

– Arbeidsgiverne vil hevde at det er nettopp den enkelte lokale bedrifts evne til å gi lønnsøkning som er årsaken til at man har lokale forhandlinger?

– Ja, men de fleste av våre medlemmer har ikke reelle forhandlinger. Det hjelper ikke om det går godt. Det er ingen vilje til å gi mer, og det er det som er så trist, sier Villalobos.

Hun understreker at hun selv og Hjetland begge jobber i NRK, og derfor ikke er en del av MBL-oppgjøret. De tar opp saken på vegne sine medlemmer.

Villalobos sier utspillet ikke er koordinert med andre i NJ. 

– Vi er de to minste lokallagene, samarbeider om Hauststormen og har jevnlig og god kontakt.

Forstår reaksjonen

NJ-leder Thomas Spence tar utspillet fra Sogn og Fjordane og Haugesund som et bevis for det organisasjonen argumenterte med i årets oppgjør.

– Vi er fornøyd med at medlemmene følger med og reagerer. Jeg skjønner godt at de gjør det. Det viser det NJ har dokumentert, at vi har sakket akterut lønnsmessig i ti år, sier Spence. 

I brevet spør lokallagene hvorfor NJ godtok riksmeklerens skisse. Til det svarer NJ-lederen at forslaget som kom på bordet var det beste generelle tilbudet som var gitt noensinne.

– Vi måtte akseptere eller gå i streik. Etter en helhetsvurdering valgte vi å akseptere. Selv om det ikke var noen jubel over resultatet.

Lokale forhandlinger

Spence sier det sentrale oppgjøret nå må følges opp i lokale forhandlinger for at NJ-medlemmene skal oppnå et godt resultatet.

– Men det er nettopp det lokallagene her skriver, at det ikke er lokale forhandlinger, og at det er det sentrale de får?

– De skal forhandle først, og det skal skje ut fra bedriftens økonomiske situasjon. Skjer det ikke relle forhandlinger kan de bringe det inn for hovedorganisasjonene. 

– Var årets årets mobilisering en måte å forberede organisasjonen på mulig storstreik neste år?

– Vi håper alltid på å komme fram til løsninger i forhandlinger.

– Viser tilbakemeldingen fra Haugesund og Sogn og Fjordane at det i år ble skapt for store forventninger ute på grasrota?

– Jeg tror heller det viser at folk er misfornøyd med å ha sakket akterut lønnsmessig. Og at de møter ledere i lokale forhandlinger som får langt høyere lønnstillegg. 

Her er hele e-posten

Dette er e-posten i sin helhet:

«Kjære Landsstyre/ forhandlingsutvalg i NJ

Vi vet dere har hatt en krevende oppgave i oppgjøret med MBL i år, og at det var liten vilje fra motstanders side. Samtidig føler vi det er rett å si i fra - etter en rekke henvendelser fra medlemmer - som er veldig skuffet over sluttresultatet.

Vi er ledere for de to minste lagene i Norge, og har en geografi som gjør at vi har mange små avisredaksjoner i våre distrikt.

Dette er redaksjoner som nærmest aldri har reelle, lokale forhandlinger om lønn. Det journalistene i disse redaksjonene får, er det som blir forhandlet frem sentralt.

Kampviljen var stor blant de små i år. Og streikeviljen var mer markant enn det vi har merket - på lenge. Derfor var nok også skuffelsen desto større, da resultatet ble 10.000 flatt for alle. Mange har henvendt seg til oss, og sagt de heller ville gått i streik.

For oss som lagledere i små lag- er det utrolig viktig å ivareta de minste. Vi som jobber i større redaksjoner/ mediekonsern, klarer oss alltid. Men for folk i distrikts-Norge er de mindre lokalavisene veldig viktige, og det er derfor viktig at vi klarer å beholde de gode journalistene i disse redaksjonene. Derfor sender vi denne e-post.

Når også NJ går ut og sier at organisasjonen selv ikke var fornøyd med oppgjøret, så stiller vi oss spørsmålstegn med hvorfor en godtok riksmeklingsmannens ultimatum.

Som sagt: streikeviljen var stor blant de små, og skuffelsen desto større. De lavest lønte blant oss blir hengende etter. Og det er flere hundre av dem.

Lønnsforskjellen mellom journalistene i de minste og de større redaksjonene vokser år for år, og det kan vi ikke godta.

Vi tenker det er noe NJ også bør notere seg - og ikke ignorere. Det er viktig at vår fagorganisasjon tar slike signaler med seg videre.
Det er viktig å beholde de små lokalavisene -og journalistene der- som gjør en fantastisk jobb i sine lokalsamfunn.

Beste hilsen

Geir Bjarte Hjetland

Leder, Sogn og Fjordane Journalistlag

&

Rosa Irén Villalobos

Leder, Haugesund Journalistlag»

 

 

Powered by Labrador CMS