Det er ikke bare deltakerne i reality- og såpeserier som Big Brother, Robinson-ekspedisjonen og Hotel Cæsar som må underskrive strenge kontrakter, med forbud mot å uttale seg på egen hånd om interne forhold.
Journalisten har fått tilgang til en ansettelseskontrakt for internettredaktører i World Online, et selskap som tilbyr bedrifts- og privatkunder internett-tilgang og en rekke nettbaserte produkter og innholdstjenester.
Internasjonalt selskap
World Online har tre hovedeiere: Intel, som er verdens største produsent av computerchips, Sandoz Family Foundation i Sveits og Regeeborgh Beheer, et av Nederlands største industrikonserner. I tillegg har selskapet strategisk samarbeid med multinasjonale medieselskaper som Microsoft, Netscape, Bertelsmann, Oracle og Reuters.
Ansettelseskontrakten for internettredaktørene inneholder svært strenge bestemmelser om taushetsplikt. I tillegg til et generelt forbud mot å videreformidle eller utnytte informasjon av drifts- og forretningsmessig art, også etter ansettelsesforholdets opphør, heter det:
«Arbeidstaker er klar over at brudd på bestemmelsene i dette punkt kan medføre både erstatningsansvar og straffansvar. Ved overtredelse av denne klausul skal arbeidstaker betale en konvensjonalbot på 100.000 kroner for hver overtredelse. I tillegg kan arbeidsgiver kreve erstatning for eventuelt tap som overtredelsen har medført.»
Store betenkeligheter
En tidligere internettredaktør i World Online forteller til Journalisten at han hadde store betenkeligheter med å underskrive kontrakten.
- Men jeg fikk fem minutter å bestemme meg på, og jeg hadde veldig lyst på jobben. Ledelsen sa at det var vanlig med denne type kontrakter. Så da skrev jeg under, selv om skepsisen var stor, sier han.
Både mens han arbeidet i World Online, og etter at han forlot bedriften, har vårt intervjuobjekt valgt å være svært forsiktig i sine uttalelser om forhold knyttet til selskapet. Trusselen om bøter på sekssifrede kronebeløp har gjort inntrykk.
- Jeg har heldigvis ikke opplevd noen problemer i forhold til taushetsplikten. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg er bundet av kontrakten, og det gir en ekkel følelse, sukker han.
NJ overrasket
NJ-advokat Ketil Heyerdahl er svært overrasket over innholdet i World Online-kontrakten. Han har aldri tidligere hørt om noen liknende avtale i mediesammenheng.
Heyerdahl velger å tro at slike kontrakter ikke er utbredt i norske medier. Det er imidlertid vanskelig å få innsikt i avtaleforhold i internettbaserte selskaper, der organisasjonsgraden blant de ansatte er beskjeden og individuelle kontrakter svært vanlige.
Heyerdahl sier til Journalisten at det i utgangspunktet ikke kan slås fast at World Online-kontrakten er ulovlig. Avtaler reguleres kuriøst nok fremdeles av den såkalte Kong Christian Femtes lov fra 1687. Den slår fast at alle avtaler som er inngått frivillig mellom myndige personer, er bindende.
Rimelighetsbetraktning
- Men det kommer også en rimelighetsbetraktning inn i bildet. Punktet om bøtelegging i denne kontrakten virker veldig bastant.
- Det er spørsmål om 100.000 kroner vil være rimelig, sier Heyerdahl, og viser i den forbindelse til Avtalelovens § 36. Der heter det:
«En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. (…) Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.»
- Denne paragrafen kunne eventuelt komme til anvendelse, dersom truslene i kontrakten blir satt ut i livet.
- En avtale skal i prinsippet inngås mellom to likeverdige parter. Ifølge tidligere rettspraksis regnes en arbeidsgiver for å være en sterkere part enn arbeidstakeren, sier Heyerdahl.
Hvilken lov?
NJ-advokaten mener samtidig at det burde vært spesifisert i kontrakten hvilke lovparagrafer World Online mener kommer til gyldighet hvis arbeidstakeren bryter taushetsplikten.
- Det står bare at brudd kan medføre straffansvar. Det er også et åpent spørsmål hvor lenge en slik taushetsplikt skal gjelde etter at arbeidstakeren har sluttet i selskapet, mener Ketil Heyerdahl.
- ANSATTE HAR STRAFFEANSVAR
Administrerende direktør Olav Sande i den norske avdelingen av World Online bekrefter at ansatte i selskapet er underlagt erstatnings- og straffeansvar ved brudd på taushetsplikten.
Han er svært betenkt over at Journalisten har fått tilgang til en av selskapets ansettelseskontrakter, noe han mener er en overtredelse som klart grenser opp mot den kontraktfestede taushetsplikten.
Ifølge Olav Sande har selskapet en klausul om taushetsplikt i de fleste ansettelseskontrakter. Formuleringen om bot i 100.000-kronersklassen ble kun benyttet i enkelte tilfeller før han selv overtok direktørjobben i World Online for et knapt halvår siden, opplyser han. Setningen er nå tatt ut av «standard» ansettelsesavtaler.
- Den enkelte står selvfølgelig helt fritt til å diskutere og forhandle innholdet i ansettelseskontrakten før denne signeres, sier Sande.
Straffeansvar
Han legger til at følgende normalt presiseres under punktet om taushetsplikt:
«Arbeidstaker er klar over at brudd på bestemmelsene i dette punkt (taushetsplikt. Red.anm.) kan medføre både erstatningsansvar og straffeansvar.»
- Dette er en tekst som jeg finner helt naturlig, både som arbeidstaker og fra selskapets side. Hvis en ansatt bryter taushetsplikten kan dette få alvorlige følger for ethvert selskap, sier Sande, og understreker at alle ansettelsesavtaler normalt er strengt konfidensielle og en sak mellom den enkelte ansatte og selskapet.
Ingen saker
Sande ønsker ikke å kommentere hvilke lovparagrafer World Online mener kommer til anvendelse ved brudd på taushetsplikten. Han er heller ikke villig til å si noe om hvor lenge ansatte som slutter i selskapet skal være bundet av taushetsplikten.
- Har dere kjørt noen saker mot ansatte angående brudd på taushetsplikten?
- Nei, og vi forventer heller ikke at det kommer til å bli nødvendig i framtiden, svarer Olav Sande.
