– Var for opptatt av jakten på Valla

– Mediene klarte ikke å gå dypt nok inn i Valla-saken. De ble preget av jakten på LO-lederen, og det var få som valgte andre veier enn hovedsporet. Summen av alle oppslagene ga et massivt inntrykk, mener Torstein Tranøy.

Han har dekket fagbevegelsen tett som fagligpolitisk journalist, først for Klassekampen i tre-fire år og deretter for DN siden 1997. I boka «Vallas fall», som ble lansert onsdag, presenterer Tranøy tre hovedårsaker til at Gerd-Liv Valla måtte trekke seg som LO-leder i mars i år:

* Vallas håndtering av Ingunn Yssen-saken.

* Vallas lederstil, som flere i LO-systemet opplevde som krenkende og ubehagelig.

* Valla var blitt et politisk problem for sterke krefter på høyresiden i Arbeiderpartiet.

Tranøy har intervjuet om lag 100 personer i og utenfor LO, men har ikke funnet belegg for påstander om at det fant sted en koordinert prosess for å fjerne Valla.

Ville først ikke

– Jeg begynte å jobbe med boka i påsken. Først tenkte jeg «Dette vil jeg ikke gjøre». Men jeg har ikke angret. Målet med boka har vært å forsøke å finne ut hvorfor Valla måtte gå. Det har vært utrolig spennende, fortalte Tranøy på en godt besøkt pressekonferanse onsdag formiddag.

Tranøy er skuffet over at Valla trakk sine uttalelser til ham, etter å ha gjennomført det forfatteren betegner som «hyggelige samtaler» i forbindelse med bokarbeidet.

– Det var veldig synd. Valla mistet dermed muligheten til å svare på kritikken som framkommer mot henne i boka mi. Jeg mener hun burde ha kommentert kritikken og bidratt med andre ting. Men jeg måtte jo bare forholde meg til at hun mente å ha gitt sin versjon i sin egen bok, sier forfatteren.

Jakt på negative ting

På spørsmål om hvilken innflytelse han oppfatter at mediene hadde under Valla-saken, svarer Tranøy:

– Det er jo litt spesielt for meg å uttale meg om dette, ettersom jeg selv var med på å dekke saken som journalist. Derfor blir det vanskelig å gi en helt objektiv vurdering av medienes rolle. Men det er ingen tvil om at de spilte en helt sentral rolle, og at de dro saken stadig videre. Redaksjonene jaktet på negative ting om Valla.

Ikke enkelt å balansere

På den annen siden påpeker Tranøy at det var vanskelig for mediene å få Vallas støttespillere på banen.

– Det har vært interessant, i ettertid, å se hvordan mediene kunne ha vinklet saker annerledes enn de gjorde. Det var et voldsomt kjør, og noen burde ha frigjort seg fra jakten på Valla og tatt opp andre forhold. For eksempel hvilken rolle Yssen egentlig spilte, utover statusen som Valla-bøddel. Men som sagt var det ikke enkelt å finne personer med et annet syn på det som skjedde, poengterer Tranøy.

– Ekstremt kontrollbehov

I boka beskriver Tranøy blant annet forløpet til den første pressekonferansen etter at Yssen gikk ut i VG. Tidligere journalist, nå kommunikasjonsrådgiver Ivar Hippe hadde jobbet for Valla. I boka forteller Hippe at han ringte LOs informasjonssjef Jenny Ann Hammerø da han så VG-oppslaget:

«Hun ringte tilbake litt over elleve og sa det var bestemt at det skulle være pressekonferanse. Jeg syntes det var veldig overraskende. Valla som alltid hadde et ekstremt behov for kontroll med mediene, skulle møte pressen i en slik sak. Å nei, da må hun i hvert fall utvise et minimum av ydmykhet, sa jeg».