VG fikk hjelp av jurist under Lysglimt-rettssak
– Det mest avgjørende for oss er hva vi skal gjengi for å kunne gjøre leserne i stand til å forstå alvoret, sier VG-redaktør Gard Steiro.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Tirsdag møtte Alliansen-leder Hans Lysglimt Johansen opp i Oslo tingrett tiltalt for grovt økonomisk bedrageri og hatefulle ytringer.
VG-kommentator Shazia Majid har fulgt rettssaken mot partilederen, og publiserte onsdag en kommentar med tittelen «Rystende jødehat i retten»
Ønsket om å gjengi noen av Lysglimts uttalelser fra rettssalen gjorde at VG hentet inn juridisk hjelp i saken.
Må forstå alvoret
VG-redaktør Gard Steiro sier til Journalisten at de tok inn en advokat fordi de ønsket en vurdering om det kunne være juridiske utfordringer ved å gjengi ordrett fra rettssaken.
– Det Lysglimt
har sagt ordrett, er jo noe påtalemyndigheten til dels mener er straffbart, sier Steiro.
Samtidig handlet noen vurderinger om Lysglimts uttalelser om navngitte personer, som tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, Ervin Krohn, og hvorvidt det kan være problematisk å gjengi ordrett fra retten i den forbindelse.
– Uttalelsene er så spesielle at det er greit å ta en juridisk vurdering.
– Grovt og rystende
Temaet kom også opp under VG-podkasten Mediebobler lørdag, der blant andre Majid var gjest. Hun la vekt på at det er vanskelig å forstå hvor ekstremt jødehat kan bli, når man ikke kan formidle det direkte, og at det ble flere diskusjoner med redaktør under arbeidet med kronikken.
– Det er så grovt og så rystende at jeg føler behov for å formidle hvor grovt det er. Man skjønner det ikke før man hører. Dette var så drøyt at noen andre måtte se på det, sa hun i podkasten.
Enige
Både juristene og VG har imidlertid vært ganske enige, ifølge Steiro, som forteller at de ganske ofte har inne jurister i saker som tenderer mot juss.
– Det mest avgjørende for oss er hva vi skal gjengi for å kunne gjøre leserne i stand til å forstå alvoret, og samtidig ikke videreformidle uttalelser som er egnet til å være vanskelig for sårbare grupper, som for eksempel jødiske barn.
Problemstillingen i denne saken er litt spesiell, vedgår Steiro, i og med at det handler om hatefulle ytringer. Men den er likevel ikke så annerledes enn vurderinger VG tar i saker om seksuelle overgrep, sier han.
– Vi gjør en redaksjonell vurdering. Jeg mener vi lander ganske fint her, og det var aldri snakk om å gjengi ordrett fra tiltalebeslutningen, eller ikke å gjengi noe. Vi landet et sted jeg er komfortabel med, som ikke hadde noe med juristens vurdering å gjøre.
Nylige artikler
20 år etter vet vi fremdeles ikke hvem som sto bak drapet
Har analysert Watch Media: – Synes det er spesielt
Redaktørens avgang overrasket: – Skaper ikke akkurat ro
Noen ganger er sorg bare sorg
Frode Rønning blir ansvarlig redaktør i LO Media inntil videre
Mest leste artikler
NRK ba ansatte slutte å strømme gravferden på nettet
Oslo-redaksjon tilbyr gratis journalistikk som går i dybden – regninga tar amerikansk milliardær
NRK rettet konklusjon fra covidstudie – så måtte de rette rettelsen
Forkaster Se og Hørs anke etter Høiby-rettssaken
Journalistisk FOMO og sutring