Minst 132 færre årsverk i norske aviser på ett år

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Dette kommer fram i rapporten «Økonomien i norske aviser 2021-2025», som Medietilsynet la fram i dag.

Blant avisene som rapporterte antall årsverk både i 2024 og 2025, falt antallet med 132 årsverk, tilsvarende 3,5 prosent.

Samlet rapporterte avisene 3793 årsverk i 2025. Det var 168 færre enn året før, tilsvarende en nedgang på 4,2 prosent.

Forskjellen skyldes at 168 er endringen mellom de samlede innrapporterte årsverkstallene for de to årene, mens 132 gjelder avisene som rapporterte begge år. Rapporten forklarer ikke nærmere hvilke endringer i datagrunnlaget som utgjør forskjellen. Årets rapport omfatter 251 aviser, mot 253 i rapporten året før.

«Talet på årsverk blei redusert i alle aviskategoriane. Flest årsverk blei borte i dei nasjonale nisjeavisene og nasjonale avisene, frå 1 397 i 2024 til 1 272 i 2025, noko som svarer til 8,9 prosent, mens talet på årsverk i lokalavisene blei reduserte med 43, tilsvarande 1,7 prosent, til 2 521 årsverk», skriver Medietilsynet i rapporten.

Tilpasser seg

Medietilsynet peker ikke på én bestemt årsak til bemanningsnedgangen, men setter den lave kostnadsveksten i sammenheng med innsparingene i mediehusene.

Ifølge rapporten økte driftsmarginen til norske aviser fra 3,8 prosent i 2024 til 5 prosent i 2025 før statlige tilskudd. Driftsresultatet var 613 millioner kroner, 156 millioner kroner mer enn året før. 208 av 251 aviser gikk med overskudd før skatt.

Samlet ble 2025 et bedre driftsøkonomisk år enn de tre foregående.

Driftsinntektene økte med 265 millioner kroner, eller 2,2 prosent, til 12,4 milliarder kroner. Justert for prisveksten var inntektene likevel 106 millioner kroner lavere enn i 2024. Fra 2021 til 2025 økte inntektene nominelt med 307 millioner kroner, eller 2,5 prosent.

– Norske aviser har evnet å tilpasse seg et krevende marked, men inntektsgrunnlaget er fortsatt under press, og videre omstilling blir nødvendig. Dette stiller krav til bransjens evne til å utvikle seg, samtidig som de mediepolitiske rammevilkårene må støtte opp under den demokratiske funksjonen de redaktørstyrte mediene har, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, i en pressemelding.

Digitalt dominerer

Ikke overraskende, men som rapporten påpeker: Det digitale skiftet fortsatte.

Digitale inntekter økte med 896 millioner kroner, eller 13,8 prosent, til 7,4 milliarder kroner og utgjorde 59,7 prosent av driftsinntektene. Papirrelaterte inntekter falt med 631 millioner kroner, eller 11,2 prosent, til cirka fem milliarder kroner.

Brukerinntektene steg med 3,3 prosent til vel 8,1 milliarder kroner og utgjorde 65,5 prosent av driftsinntektene.

De digitale brukerinntektene økte med 787 millioner kroner, eller 20,6 prosent.

Kraftig prisvekst

I rapporten kommer det også fram at det er blitt mye dyrere å abonnere på enkelte aviser.

Prisene på digitale lokalavisabonnement med e-avis økte samlet om lag fem ganger mer enn den generelle prisveksten. For tilsvarende abonnement i nasjonale aviser var prisøkningen mer enn tre ganger så høy som den generelle prisveksten.

«Lokalavisene hadde ein prisauke som var meir enn dobbelt så høg som den generelle prisauken i både 2023 og 2024 og fem gonger så høg som prisveksten i 2025 for abonnement på digital med eavis. Det er Amedia-avisene som aukar prisane mest når det gjeld dette abonnementsproduktet», heter det i rapporten.

Annonsefallet fortsetter

Annonseinntektene falt med 48 millioner kroner, eller 1,3 prosent, til 3,7 milliarder kroner.

På fem år er nedgangen 550 millioner kroner, eller 12,9 prosent. Globale aktører hadde anslagsvis 47 prosent av det norske annonsemarkedet, mens avisene hadde 13 prosent.

– Denne utviklingen viser varige strukturelle endringer i mediemarkedet, sier Medietilsynet-direktør Velsand.

Kutter kostnader

Kostnadskontroll er ifølge rapporten en viktig årsak til resultatforbedringen.

Driftskostnadene økte med 109 millioner kroner, eller 0,9 prosent, til 11,7 milliarder kroner. Justert for prisveksten falt de med 248 millioner kroner, eller 2,1 prosent.

Kostnadene til papir, trykking og distribusjon er redusert med 917 millioner kroner siden 2022, til 1,9 milliarder kroner.

Papiret er likevel fortsatt viktig. Medietilsynet anslår at driftsresultatet for 201 abonnementsaviser ville vært 1,3 milliarder kroner lavere uten papirutgaver.

Uten papiravisene ville de 201 abonnementsavisene samlet gått fra et driftsoverskudd på 583 millioner kroner til et driftsunderskudd på 764 millioner kroner før produksjonstilskudd.

– Avisene har kommet langt i den digitale omstillingen, men papiravisen har fremdeles mye å si for driftsresultatet, sier Velsand.

Trenger støtte

Utviklingen varierer mellom de ulike avistypene, påpeker Medietilsynet.

Mellomstore og små lokalaviser styrket lønnsomheten i 2025, mens de største lokal- og regionavisene og de nasjonale breddeavisene fikk svakere lønnsomhet.

Også de minste lokalavisene og de nasjonale nisjeavisene forbedret lønnsomheten, men begge kategoriene hadde fortsatt negativ driftsmargin før støtte.

For avisene som faktisk mottar produksjonstilskudd, viser rapporten hvor avgjørende støtten er for lønnsomheten.

De 157 støtteavisene i tallgrunnlaget hadde et samlet driftsunderskudd på 349,8 millioner kroner før produksjonstilskudd. Etter støtte hadde de et overskudd før skatt på 173,6 millioner kroner. 120 av de 157 avisene gikk med overskudd etter støtte.

Aviser uten produksjonstilskudd hadde til sammenligning en driftsmargin på 9,9 prosent. Støtteavisene hadde en margin på 3,3 prosent etter at produksjonstilskuddet var regnet inn.

Regnskapstallene for 2025 er ikke revidert og kan bli korrigert i den utvidede økonomirapporten som kommer i oktober 2026.