Moms er ikke moro. Men 2,5 milliarder er heller ingen spøk

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Du må få sjefen ned fra scenen. Stoppe vedkommende før mer blir sagt. Ring HR om nødvendig. Få sjefen erklært sinnssyk i gjerningsøyeblikket.

Dette handler ikke om å spare deg selv og omverdenen for digitale floskler fra en «moderne medieleder», men om jobben din. Jeg overdriver litt, men ikke så mye. 

Angriper fra flanken

Hvorfor er dette så viktig?

La meg starte med å si at når du kommer til neste setning, er sjansen stor for at du får et akutt behov for å skrolle videre – men gi artikkelen en sjanse. Selv om nesten hele teksten handler om § 6-1 i merverdi­avgiftsloven. Altså, moms.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Moms er ikke moro, og er du lei av artiklene om mediemoms, er du ikke alene. Det tar heller aldri slutt. Etter enhver seier, som plattformnøytral moms i 2016, kommer det tilbakeslag, som da plattform­nøytralitet uventet ble fjernet i 2023.

Og mens mediebransjen kjemper en innbitt kamp for å få omgjort dette siste vedtaket, nylig med en liten delseier i Stortinget, angrep en ny motstander uventet fra flanken. 

Ordet er «avis»

Ting tyder på at Skatteetaten hadde planlagt fremstøtet en stund, og de kom raskt på offensiven. Først med et konkret krav mot VG+, som kan koste eier Schibsted en halv milliard for gamle publiseringer, og som – kanskje mer utfordrende – kan rokke ved hele fundamentet til det som er blitt Avis-Norges største abonnements­­suksess.

Parallelt er det blitt klart at Skatteetaten også har henvendt seg til både Amedia og Aller Media.

Før vi går videre må vi derfor se nærmere på § 6-1, og hva det faktisk står i denne paragrafen om hvem – eller hva – som har nullmoms:

«Omsetning av aviser, herunder elektroniske aviser, som inneholder en overveiende andel tekst og stillbilder, er fritatt for merverdi­avgift.»

Nullmoms er kanskje den viktigste, og i hvert fall den største, delen av mediestøtten. I kroner og øre utgjør dette cirka 2,5 milliarder kroner i året. Vi kan alltids diskutere bruken av de drøyt 450 millionene som går til direkte presse­støtte, men forsvinner nullmomsen, kan det bli trangt på aviskirkegården.

Det bør også legges til at dette har vært hovedprinsippet i norsk momspolitikk fra 1935 (merverdiavgift kom i 1970, men vi hadde tidligere omsetningsavgift).

Det viktige ordet i lovteksten over er «avis». Det er aviser som har nullmoms. Ikke medier.

Men hva er så en avis? Og hva er overveiende?

Skjønnsmessig kriterium

Det finnes selvsagt også en forskrift.

I § 6-1-1 fastslås det, litt forenklet, at for å være en avis må det være snakk om produksjon og publisering av i hovedsak nyheter og aktualitetsstoff. Det må også være en redaktør og noen andre kriterier.

Her er det viktig å understreke at en avis alltid har vært mer enn nyheter.

Så lenge vi har hatt aviser, eller i hvert fall så lenge vi har hatt en momslignende avgift, har avisene inneholdt ulike elementer som har falt utenfor det klassiske nyhets- og aktualitetsbegrepet.

Det har vært meldinger om hvem som er født og hvem som har dødd. Det har vært kryssord og quiz. TV-programmer og oversikt over arrangementer. I tillegg er det selvsagt også mulig å diskutere hva som er en nyhet og en aktualitet. Er sport nyheter? Kultur? Og hva er aktualitet? Er artikler om 17. mai kun nyhet i mai? 

Jurist, tidligere advokat og nå konserndirektør for stabsfunksjoner i Amedia, Petter Høiseth, har sett på forarbeidene. De gir begrenset veiledning, forteller han.

– De er åpne på at dette er et skjønnsmessig kriterium, og sier at det vesentligste kriteriet er det etterlatte inntrykket. Da er jeg veldig enkel i min tilnærming og sier: Gå inn på Nordlys – det er min avis – og se. Er dette en avis?

For å avklare ordet overveiende. Tidligere sto det i hovedsak. Det siste er blitt tolket som 80 prosent. Med overveiende er det snakk om at det må være mer tekst og bilder enn for eksempel video og lyd. 51 vs. 49 prosent vil derfor være innenfor.

Denne endringen kom i 2024 etter at hele bransjen fikk et momssjokk da regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 gikk bort fra plattformnøytralitet – og fikk gjennomslag for det.

Forskriften som forsvant

Ulike mediehus har ulike moms­utfordringer. 

TV 2, som har fått mye oppmerksomhet etter det tidligere nevnte 2023-sjokket, er ikke en avis. Det er utfordringen deres nå i momssammenheng.

De hadde tidligere momsfritak etter § 6-2, som ga elektroniske nyhetstjenester som ikke er omfattet av § 6-1, momsfritak. Eller enklere: Nyhetsmedier som ikke er avis. Men denne paragrafen ble fjernet med endringen i 2023.

Hva med TV2.no? Er ikke det en nettavis? Jo, det kan man selvsagt si, men en nettavis som er en del av en TV-kanal, og ikke et selvstendig produkt. Det er heller ikke mulig å abonnere på kun TV2.no. Dermed er det heller ikke noen moms å betale.

Bør TV 2 få tilbake momsfritaket? De fleste partiene på Stortinget ser ut til å mene det. Motviljen er derimot stor i Finansdepartementet, inkludert den politiske ledelsen.

Svaret er for øvrig ja. TV 2 bør få tilbake momsfritaket. Vil de få det? Som jeg har skrevet om tidligere, virker ikke sjansen veldig stor med dagens regjering.

Er VG en avis?

Hva med VG? Er VG en avis? Selvsagt. Men hva med VG+?

Det er ikke så lett å få full oversikt i denne saken. Skatteetaten peker på taushetsplikt, og VG har gått ut med hard kritikk, men den er naturlig nok farget av at VG er part i saken.

Slik jeg tolker det, ser Skatteetaten kun på VG+. Det er en logikk her, for det er jo ikke moms på det åpne innholdet på VG. Alt som krever abonnement, ligger på VG+. Samtidig blir det også rart å se på VG+ uavhengig av «åpne» VG. De er en del av samme produkt.

Nøkkelen til suksessen, men utfordringen i denne settingen, er at VG+ er blitt mye mer enn journalistikk. Det er ganske mye underholdning. Veldig mye. Og selv om underholdning alltid har vært en viktig del av VG – og andre tabloidavisers forretningsmodeller – kan det, for produktet VG+ isolert, kanskje bli for lite journalistikk.

Kokainrotta og de dårlige hjelperne

Snart kommer for eksempel «Love Island», som trolig ikke er et program som Skatteetaten vil se på med kjærlig blikk.

Ifølge VG har Skatteetaten også gitt uttrykk for at de måler avspillingstid på video opp mot tekst. Siden en lang video veier tungt i det regnskapet, må den motvirkes av et stort antall tekstsaker – ellers tipper balansen over mot levende bilder, og momsen slår inn.

Og fordi Skatteetaten – igjen ifølge VG – bare teller det som ligger inne på VG+, blir øvelsen nokså bakvendt:

For å slippe moms kan VG måtte lukke mer journalistikk – ikke for å tjene penger på tiltaket, men for å få tekstvekta opp og videovekta ned. Andre medier som strømmer lange arrangementer, kan havne i samme klemme. 

Fra et redaksjonelt ståsted er dette en merkelig tilnærming, men byråkratiet liker å telle. De har også en rettssak som kan ha gitt dem blod på tann. Mer om den om litt.

Det bør også nevnes: Trolig vil flere medier teste ut dynamiske betalingsmurer; da kan en artikkel være både innenfor og utenfor muren samtidig, avhengig av hvem som klikker på den. Hvordan skal den i så fall telles?

Dialogen skremmer

Den siste aktøren som har kommet inn i manesjen mot sin vilje i dette skattesirkuset, er Amedia. Som tidligere nevnt har de også fått en henvendelse fra Skatteetaten. De har imidlertid ikke fått noe krav. 

I Amedia er de veldig opptatt av avisbegrepet. At avis skal ha nullmoms. Og at avis alltid har bestått av mer enn kun nyheter.

– Selv om avisene har ting som faller utenfor nyhetsdefinisjonen, er det et godt slingringsmonn for norske aviser til å ha også annen type innhold før de er utenfor fritaket, sier Amedias Høiseth.

Han bekrefter at mediekonsernet fikk et brev fra Skatteetaten i slutten av februar – og på et senere tidspunkt også hadde et møte med dem, hvor etaten kom med en del spørsmål. Mange handlet om +Alt-produktet, litt om Direktesport og noen spørsmål om podkasttjenesten Untold. Denne har vært momsbelagt siden 2023. 

Høiseth forteller at i utgangspunktet er Amedia ganske trygge på at produktene de leverer, er godt plassert innenfor aviskategorien, og dermed innenfor momsfritaket. 

Likevel er det ting som har kommet fram fra dialogen mellom VG og Skatteetaten som bekymrer. Det samme gjør uttalelser fra enkelte politikere.

Under konferansen Medieleder i Trondheim tidligere denne måneden ble det fra scenen sagt at momsfritaket ikke bør gjelde for fotball og underholdning, etter at Romerikes Blad-redaktør Mads Yngve Storvik trakk fram viktigheten av Direktesport for å rekruttere yngre abonnenter.

Selv om de i konsernet tror på sin tolkning, er de redde for å bli dratt med i dragsuget.

Mediekrise – minutt for minutt

– Bare for å ta noen tall, sier Høiseth:

– I 2025, hvis du summerte opp alle avisene som inngår i +Alt, så ble det produsert 588.000 skriftlige artikler. Summerer du opp det som var av video, inkludert det som inngår i Direktesport, så er tallet 54.000. Så i forhold til 50-prosentsgrensen opplever vi at det er klart at dette er en avis i forhold til formatkravet som er oppstilt her. Og det er et poeng, for det som selve lovteksten oppstiller, er et formatkrav for elektroniske aviser.

Sport har også alltid vært en del av miksen i avisene, skyter han inn.

Men så er det spørsmål om hvordan Skatteetaten mener at ting skal telles.

Her kommer en nylig rettsavgjørelse inn i bildet, den såkalte Telia-dommen.

Kort fortalt mente Telia at de hadde krav på nullmoms etter den gamle § 6-2, den som ble fjernet og skapte problemer for TV 2. Telia argumenterte for at deres kanalpakker, som også inneholdt noen rene nyhetskanaler, hadde krav på nullmoms. Skatteetaten mente nei og krevde derfor etterbetaling for fem år. Og Skatteetaten vant.

Hvorfor er dette aktuelt for avisene? Det ene er at dommen slår fast at «i hovedsak» betyr 80 prosent. Men kanskje først og fremst fordi Skatteetaten her fikk medhold for sin metode, nemlig å telle minutt for minutt.

Økonomisk usikkerhet

Ifølge Høiseth er ikke dette relevant for dem. Telia argumenterte aldri for nullmoms etter § 6-1 – den som slår fast at aviser har nullmoms. Han mener at utgangspunktet må være at enten er man i riktig kategori – altså avis – eller så er man utenfor.

Det som har lekket ut fra dialogen Skatteetaten har med VG om VG+, hvor det snakkes om å telle minutter, bekymrer imidlertid litt, selv om dette etter hans syn er feil tilnærming.

Endringen fra 2024, som åpner for inntil 50 prosent med lyd og video, har i mediebransjen hele tiden blitt tolket som antall publiseringer. Ikke antall minutter.

Hvis minutter skal telles, hvor viktig er da løsninger som Direktesport for Amedia?

Her bør det legges til at det ikke er mulig å kjøpe dette produktet alene i dag. Det er en del av det ordinære digitalabonnementet. Ikke et tilleggsprodukt, som for eksempel +Alt. Skulle det få moms, må det også få en verdi som brukeren eventuelt skal betale for.

Di

Jeg har sett noen tall på hvor mange som ser disse sendingene, og med tanke på ressurser og krefter som brukes på Direktesport, er jeg usikker på om noen med økonomiutdanning har vært med på å godkjenne satsingen.

Tar vi utgangspunkt i fotball, er seertallene for mange av sendingene – og da særlig nedover i divisjonene – for lave til at dette direkte gir vesentlige inntekter. Samtidig er Direktesport en del av et økosystem der det kan selges annonser, og der det også lages tekstsaker og klipp til sosiale medier. I tillegg handler det selvsagt om å bygge nye medievaner hos grupper som det ellers vil være vanskelig å nå.

Moms på Direktesport vil ikke knekke Amedias forretningsmodell. Noe konsernsjef Anders Opdahl også var inne på da selskapet presenterte årsresultatet i forrige uke.

Han og Høiseth peker heller på at dette kan føre til redusert investeringsevne og -vilje til å utvikle produktene fremover. Noe som bidrar til en forvitring av aviskonseptet, slik Amedia ser det.

– I en tid hvor momstiltaket etter mitt syn aldri har vært så viktig, sier stabssjefen. 

***

Nå er det åtte år siden jeg sluttet som lokalavisredaktør. Men trolig, uten at jeg kan huske det direkte, har jeg stått på en scene et eller annet sted – og om ikke det, så har jeg i hvert fall stått foran min daværende redaksjon og sagt at avisen ikke lenger var en avis. Men noe nytt. Noe moderne. Noe mer.

Jeg skulle bare visst hvilken risiko jeg tok.

Har du opptak av sjefen din som sier at avisen du jobber i, ikke lenger er en avis, send det til oss. Men kanskje ikke til Skatteetaten.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.