– Du dokumenterte at godt voksne somaliere som er motstandere av integrering, får statsstøtte til å drive ungdomsklubber som skal fremme nettopp integrering. Hvordan fikk du ideen?

– La meg aller først si at jeg har en meget privilegert jobb i TV 2 som gjør at jeg kan jobbe opp mot et halvt år med en spesiell sak. Det gir fantastiske muligheter til seriøs journalistikk. Jeg er veldig interessert i ungdom og fritidstilbud, og jeg har tidligere jobbet fem år på Lambertseter ungdomsklubb. Der har jeg været vitne til privatiseringen av fritidstilbudene og den såkalte prosjektstøtten til private klubber, som jeg finner meget vilkårlig. Systemet er blitt ganske vilt, og jeg fikk tips om at det blant somalierne knapt finnes en voksen person som ikke har sin egen interesseorganisasjon.

– Men du gikk løs på ungdomsklubben Riyo & Rajo på Grønland i Oslo.

– Ja, jeg tok den største av de somaliske klubbene og da begynte likene å falle ut av skapene.

– Er det vanskelig å jobbe mot et innvandrermiljø som dette?

– Ja, du får mange problemer i forhold til kildene. Somalierne er en liten gruppe, der alle kjenner alle. Jeg hadde til og med vanskeligheter med å skaffe meg tolk. I tillegg kommer klanproblematikken. Men det blir feil å framstille det som om de er umulige å samarbeide med. De er uvant med at mediene henvender seg til dem, men når jeg først tok kontakt, så var mange helt greie.

– Hvordan unngå å havne i rasismegrøften i en slik sak?

– Ja, det var et viktig poeng for oss. I redigeringsrommet hengte vi opp en plakat, der det sto: «Vi skal ikke ødelegge mer for somalierne enn vi hjelper dem». Det prøvde vi å leve etter. Og vi fikk jo hjelp. Noen av våre viktigste kilder ble de somaliske fotballguttene som åpent kritiserte forholdene. Dessuten gjaldt dette en privat ungdomsklubb, så Frp hadde problemer med å henge seg på.

– Var du betenkt med henblikk på din egen sikkerhet?

– Ja, det ville være dumt å si noe annet. Jeg var betenkt. Likevel var min største sikkerhetsbetenkning forholdet til kildene. Vi tok en del forholdsregler. Min arbeidsgiver har et system for slike ting og tar dette veldig seriøst. Hvis noe hadde skjedd, så ville jeg umiddelbart blitt tatt hånd om av systemet.