DEBATT:

Assange-utvalget døpes om til Amerika-utvalget. Norsk PEN forteller hvorfor

Økende angrep på ytringsfriheten i USA og Latin-Amerika bekymrer Norsk PEN.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 3 min
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Angrepene på ytringsfriheten blir stadig sterkere på hele det amerikanske kontinentet. Både i USA og Latin-Amerika angripes både journalister, det frie ord og frie ytrere.

Assange-utvalget i Norsk PEN omdannes nå derfor til Amerika-utvalget. Erling Borgen blir leder for det nye utvalget og tidligere leder av Assange-utvalget, Rune Ottosen, fortsetter som utvalgsmedlem.

Julian Assange er nå en fri mann og bor i Australia sammen med sin familie. Han har fortsatt dårlig helse og er preget av en langvarig frihetsberøvelse. Desto mer gledelig at han deltok i pavens bisettelse, der han takket paven for støtten gjennom mange år. 

Assange inngikk i juni 2024 en såkalt plea bargain-avtale, der han formelt innrømmet skyld på et tiltalepunkt. Assange uttalte samtidig at han ikke innrømmer skyld i annet enn å drive journalistisk virksomhet, som normalt er beskyttet av ytringsfriheten og First Amendment.

Vi har advart mot konsekvensen av en rettsprosess der han risikerte livstid i fengsel under lover som var ment å ramme spioner under første verdenskrig.

Dette er også grunnen til at Norsk PEN og de aller største journalist- og ytringsfrihetsorganisasjoner i verden gjennom mange år har protestert mot behandlingen av Assange. Vi har advart mot konsekvensen av en rettsprosess der han risikerte livstid i fengsel under lover som var ment å ramme spioner under første verdenskrig. 

Det er fortsatt et paradoks at ingen av de mange krigsforbrytelser WikiLeaks og Assange har avslørt i blant annet Afghanistan og Irak har fått rettslige konsekvenser for de skyldige.

Det har vært underkommunisert i norsk offentlighet at Europarådets parlamentarikerforsamling i oktober 2024 fattet et vedtak som i realiteten var en full oppreisning av Julian Assange. Her blir Storbritannia kritisert for å holde ham som politisk fange i nærmere fem år i Belmarsh høyrisikofengsel. 

USA blir i samme vedtak kritisert for å bruke spionlovgivning mot journalister, og advarer mot den nedkjølende effekt slik maktmisbruk har på all kritisk journalistikk.

Det er gode grunner til at Norsk PENs nye utvalg skal følge årvåkent med på maktmisbruk, vold mot journalister og knebling av ytringsfrihet på hele det amerikanske kontinentet, både i USA og i Latin-Amerika. Utvalget vil fortsette å arbeide for full benådning av Julian Assange og Edward Snowden, og arbeide videre med beslektede saker. Vi frykter det kan bli mange av dem i tiden som kommer.

Vi ser en skremmende utvikling for ytringsfrihetens vilkår i USA og internasjonalt under president Trumps styre de 100 første dagene. De største amerikanske menneskerettighetsorganisasjonene Human Rights Watch og Amnesty International konkluderer begge med at Trumps regime angriper og motarbeider menneskerettigheter både ute og hjemme. 

Paul O’Brien, lederen for Amnesty International i USA har oppsummert utviklingen på denne måten: 

«President Trump har med grusomhet og kaos, skapt en menneskerettighets­situasjon som har påvirket millioner av mennesker ved å undertrykke dissens, undergrave rettsstaten og utrydde normer og institusjoner som er avgjørende for beskyttelse av menneskerettigheter».

Human Rights Watch har laget en liste over «100 ødeleggende menneskerettighets­tiltak fra Trump-regimet». Organisasjonen er dypt bekymret over hvordan Trump har påbegynt «enorme ødeleggelser» når det gjelder menneskerettigheter over hele verden.

Trump truer presse- og ytringsfriheten gjennom forfølgelse av journalister, og ved å starte rettssaker mot media.

I USA har Trump gått til krasse angrep på universiteter, studenter, forfattere, store museer og ytringsfrihetsinstitusjoner.

Trump truer presse- og ytringsfriheten gjennom forfølgelse av journalister, og ved å starte rettssaker mot media. Han angriper dommere og advokater. I en sum er dette statsfinansierte sensur-inngrep. 

I februar i år ble 177 arresterte personer fra Venezuela sendt med fly til torturbasen Guantanamo. Der var de i 15 dager, før de ble fraktet tilbake til Venezuela via Honduras.

Myndighetene har også de siste ukene fraktet hundrevis av immigranter fra Venezuela og direkte til El Salvador. Der er de blitt slengt inn i landets nye skrekkfengsler – på ubegrenset tid og uten muligheter til å snakke med sine familier eller få rettslig hjelp. El Salvador har fått minst 70 millioner kroner fra USA for å gjennomføre disse fengslingene.

Andre asylsøkere fra brutale og undertrykkende land som Cuba, Nicaragua og Haiti trues nå med å bli sendt tilbake til sine hjemland. Der venter mørke fengselsceller.

Nylig mottok Trump presidenten i El Salvador, Nayib Bukele, på sine kontorer i Det hvite hus. Bukele, som karakteriserer seg selv som «verdens kuleste diktator», er den første Latin-Amerikanske statslederen som er invitert inn til Trumps kontorer siden valget i fjor. Siden han kom til makten i 2019 har Bukele arrestert og fengslet 109.000 mennesker, de fleste uten lov og dom.

Den internasjonale Pen-bevegelsen har 100 ulike avdelinger og kontorer spredt over hele verden. Norsk PEN har en rekke forskjellige utvalg, men har tidligere ikke hatt noe eget utvalg for Latin-Amerika. I Latin-Amerika har Pen-bevegelsen blant annet kontorer i Guatemala, Chile, Brasil, Bolivia, Peru, Colombia, Venezuela og Argentina. Pen-bevegelsen aksjonerer mot ytringsfrihets-situasjonen i mange latin-amerikanske land.

Fra det nye utvalget i Norsk PEN skal vi nå følge utviklingen på det amerikanske kontinentet. Vi frykter at det blir travle tider.

Powered by Labrador CMS