- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Påstander om
Nammo-leveranser av våpen til Israel har vært gjenstand for betydelig
oppmerksomhet. Halvannet år etter krigsutbruddet på Gaza kan vi oppsummere:
- Våpen eller ammunisjon sendt fra
Norge til Israels væpnede styrker? Ingen
ting fra Norge, noen gang.
- Våpen eller ammunisjon sendt fra Nammos
fabrikker i andre land? Ingen ting om lag
de siste 10 årene.
Om man følger med på NRK kan man få et helt annet inntrykk; at Nammo sender
våpen fra Norge til Israel, eventuelt via en mellomstasjon i USA. Eller at vi
bruker barn i våpenproduksjon.
Ingen av disse tingene stemmer. NRK ble derfor nylig felt for brudd på
pressens etiske regelverk, i tre saker.
- Se svar fra NRK nederst i saken.
Ville
påstander
Etter utbruddet av krigen på Gaza i oktober 2023 kom flere organisasjoner
med en voldsom kritikk av Nammo. Bare hør på slagordene fra Palestinakomiteen: «Norske våpen dreper i Gaza», «Nammo dreper barn» og «Nammo støtter
folkemord».
Palestinakomiteen ser ut til å tro at Nammo løpende
eksporterer norske våpen til Israel, som så bruker dem til å drepe palestinere.
Noen av påstandene er eksplisitte og detaljerte: «Nammo er hovedleverandør av 25 mm ammunisjon til jagerflyene F35, som
Israel bruker.»
Men Nammo har aldri solgt norskproduserte våpen eller ammunisjon til
Israel, og vi har aldri levert ett eneste skudd av den aktuelle flyammunisjonen.
Det er andre usannheter også, men av plasshensyn nøyer vi oss med disse to i
denne teksten.
At aktivister opptrer slik er ille. Men det NRK har gjort er
antagelig verre.
Når aktivister blokkerer inngangene til våre fabrikker, når bannerne
vaier og kampropene runger om norske våpen i Gaza, hva gjør man da som
journalist?
Kommer det på noe tidspunkt en refleksjon eller et spørsmål: «Stemmer
dette?»
Total
mangel på faktasjekk
Utrolig nok har NRK bare antatt at aktivistenes beskyldninger er sanne.
Det er så tafatt og faglig svakt at man gremmes.
For
grunnpåstanden om norsk våpeneksport til Israel er meget enkel å sjekke. NRKs
journalister kunne for eksempel ha sett på Stortingets eller regjeringens nettsider.
Utenriksminister Espen Barth Eide sa det ganske tydelig: «Noreg har aldri opna for eksport av
forsvarsmateriell til Israel.»
Vi har
gjentatte ganger informert NRK om dette. De har valgt å se bort fra det.
Etter den siste demonstrasjonen her på Raufoss endte NRK opp med en sak
som var formulert omtrent slik: «Aktivistene sier det foregår eksport til
Israel - mens Nammo sier det ikke skjer.»
Et kjent munnhell blant journalister handler om at man skal sjekke, og
ikke la påstand stå mot påstand. «Når en part sier det regner og en annen sier
det er sol er det din fordømte jobb å se ut vinduet og sjekke hva som er sant».
Det er ikke bare Nammo som må tåle NRKs ubehjelpelige forsøk på
journalistikk. I mars ble folkerettsforsker Cecilie Hellestveit utsatt for et
stormløp av beskyldninger fra de samme palestinaaktivistene: Hun «støtter
folkemord», «forsvarer folkemord» og «støtter Israel i ett og alt». Dette er
faktapåstander som kan sjekkes. De er åpenbart uriktige. Men det brød ikke NRK
seg om, det
viktigste var å gjengi kritikken grundig. Ingen aktivister fikk noen
kritiske spørsmål.
NRK har etter hvert en del erfaring i sjangeren «ikke sjekk fakta». I 2019 kom
det høylytte krav om
stans av norsk norsk våpeneksport til Jemen, Men NRK sjekket ikke det grunnleggende: det
foregikk ingen slik eksport.
Vi kan legge til at kanalen også er felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU)
for å ha videreformidlet
russisk propaganda. Det er mulig å se et mønster her.
Uredelig og misvisende journalistikk
6. mars publiserte NRK nok en
kritisk sak om Nammo. Saken handler om at Nammo rundt 2008 solgte det skulderfyrte våpenet M141
BDM til den amerikanske hæren. Om lag 15 år senere har USAs myndigheter sendt
det videre til Israel.
NRK
intervjuet flere palestinere om saken. De er veldig kritiske til Nammos rolle –
her er ett eksempel:
– Vi vet
at Israel ikke kunne ha fortsatt folkemordet i femten måneder uten våpenhjelp
fra disse selskapene. Vi håper at den norske staten stanser våpeneksporten.
Plutselig
ser det ut som om det er Nammo som har eksportert våpen. Fra Norge til Israel,
og har en direkte rolle ved at selskapet forsyner en av partene i krigen.
Dette er
dypt uredelig.
Vi vet ikke
hva som er blitt sagt til de palestinske intervjuobjektene, men svarene stemmer
ikke med det som er realiteten i saken. Er intervjuobjektene blitt
feilinformert? Det er i så fall meget alvorlig, og da har NRK ført sine lesere
og seere bak lyset. Uansett, intervjuobjektene ble ikke konfrontert med at
deres påstander om norsk våpeneksport ikke stemte.
Også de
norske reaksjonene er preget av moralsk harme. Flere krever at Norge innfører sluttbrukererklæringer
i USA.
Men dette
kravet innebærer rent faktisk at man innfører norsk lov i USA.
Intervjuobjektene vil noe som er ulogisk, irrelevant og umulig.
NRK visste
dette godt før saken ble laget, men valgte å se bort fra det.
For ordens
skyld: Sluttbrukererklæringer brukes ved eksport fra et land til et annet. Og
innebærer at landet som selger, kan bestemme om kjøperen får lov til å selge
videre. I saken NRK har omtalt er det snakk om et salg fra USA til USA. Norge
kan derfor ikke stille noen slike krav.
Alvorlige konsekvenser
Vi skal
heller ikke ta lett på raseriet som oppstår, kanskje forsterket av usanne
påstander i flere saker. I juni i fjor deltok noen av Nammos ansatte på en
konferanse i Oslo. Utenfor stod 500-600 demonstranter og ropte navnene til våre
ansatte og «Hvor mange barn har du drept i dag?»
Ganske nylig
ble Nammo varslet av svenske havnearbeidere om en mulig blokade av Nammos
varer. De ville nekte å laste «krigsmateriell på vei til Israel». Fakta er at
verken Sverige eller Norge har slik eksport. Derimot kunne man risikere å
blokkere forsyninger til NATO-allierte eller Ukraina.
Vi har også
sett sabotasjeforsøk i Norge.
Dette er veldig
alvorlig. Statens viktigste oppgave er å opprettholde frihet og demokrati, om
nødvendig med våpenmakt. Forsvarsindustrien spiller en viktig rolle i å støtte
det, og bør ikke undergraves. Dette tjener aktører som ikke vil oss vel.
Debattene vi burde tatt
De som
beskyldes for å støtte folkemord eller drepe barn jobber i realiteten med å
lage for eksempel rakettmotorer til luftvern som beskytter Norge og allierte. I
Ukraina har det luftvernet antagelig reddet flere tusen liv og stoppet russiske
angrep på sivile og militære. Vi føler stolthet, snarere enn skam.
Vi tror også
at stadige harmdirrende beskyldninger skygger for gode diskusjoner vi kunne
tatt.
En slik
diskusjon handler om komponenter. Er man en norsk underleverandør av for
eksempel en rakettmotor til et amerikansk luftvernmissil? Da er maktfordelingen
slik: Norge bestemmer om rakettmotoren kan eksporteres til USA. USA bestemmer
om hele missilet kan eksporteres til andre land.
Kan vi ikke
bare nekte å levere motoren til USA? Da får man et problem med konsekvensene:
Forsyningskjeden – rakettmotorer til missiler – bryter sammen. Luftvernet i
Norge, NATO og Ukraina ville få drastisk færre missiler. Vi ville nok også stå
overfor en politisk krise, med rasende allierte.
Dette handler også om moral. Er det riktig å svekke vår egen sikkerhet?
Dette er
grunnleggende innsikt – som NRK knapt noen gang snakker om. Mange av debattene
handler ikke om godt mot ondt, men om hva et lite land som Norge kan gjøre. De
handler om avveininger mellom ulike hensyn, eller hva som er akseptable
sikkerhetspolitiske kostnader.
Dette
handler også om moral. Er det riktig å svekke vår egen sikkerhet? For å forsøke
å tvinge USA til å ikke støtte Israel?
Aktivistene
bryr seg ikke om slikt. De roper «nei!», men mangler egne løsninger. Og NRK
mangler kanskje kunnskapen til å forstå det. Så ender man i stedet opp med rent
tullball om å innføre norsk lov i USA.
Reglene for
produksjon, samhandling med og eksport av våpen er laget av myndighetene i
flere NATO-land, inkludert Norge. Systemet er svært viktig og noe av
fundamentet for alliansen. Men når det dukker opp etiske spørsmål som er en
konsekvens av de reglene, bør de i større grad besvares av de som lager og
forvalter reglene, ikke bare av Nammo som har som oppgave å følge dem.
Kunnskap
er viktig
Det er antagelig ikke så enkelt å være journalist og dekke
forsvarsindustrien. Det trengs mye kunnskap: Om NATO, sikkerhetspolitikk og
historie, om forsvarene i de ulike land, om eksportkontroll og lovgivning, og
ikke minst bør man vite noe om selve industrien og produktene.
Vi kan ikke kreve eller forvente at redaksjonene alltid stiller opp med
folk som kan alt dette. Men andre redaksjoner har lykkes veldig mye bedre enn
NRK, som ser ut til å starte på null hver eneste gang det skjer noe.
Det er i
absolutt alles interesse at sterke påstander gjennomgås og sjekkes. Også når de
kommer fra aktivister, demonstranter eller organisasjoner. Det er like selvsagt
at NRK ikke kan være verken partisk eller stå bak regelrett feilinformasjon. En
nasjonal kringkaster bør ha et minstemål av redaksjonell kvalitet og kontroll.
Vi ser fram til at det kommer på plass.
