Kulturministeren: Vet ikke hvor mange offentlige kroner big tech stikker av med

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Tirsdag kunne Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet melde at de har startet arbeidet med innføringen av EUs Digital Markets Act (DMA). 

DMA er én del av lovpakken innført i EU for å regulere de store tek-selskapene.

Og regulering trengs, mener presseorganisasjonene. I samme åndedrag som de roser oppstarten av arbeidet, maner de til høyere tempo fra regjeringen.

– Har vært et problem lenge

Journalisten har bedt kulturminister Lubna Jaffery kommentere hvordan myndighetene kan bedre konkurransevilkårene for norske medier i møte med de globale tek-selskapene, i kjølvannet av Dagbladet-redaktør Frode Hansens oppfordring om å «trykke på den store røde knappen».

– At redaktørstyrte medier mister annonseinntekter, har vært et problem lenge, og jeg er selvfølgelig opptatt av hvordan dette påvirker bransjen og medietilbudet, skriver Jaffery i en e-post til Journalisten. 

En svekket medieøkonomi påvirker ikke bare hver enkelt redaksjon, men også ytringsfriheten og den offentlige samtalen vår, fortsetter hun: 

– Derfor følger regjeringen utviklingen nøye, og vi har tett dialog med bransjen.

– Følger EUs ulike spor

Medieorganisasjonene er utålmodige i påvente av at EUs lovverk skal implementeres i Norge, noe de også ga utrykk for da regjeringen varslet at arbeidet med DMA var i gang. 

På spørsmål om regjeringen har tiltak de vurderer eller planlegger å iverksette, utover EUs direktiver, svarer Jaffery at dette er internasjonale problemer som mange andre land jobber med.

Big tech stikker av med pengene: – Helt absurd

– Vi følger derfor EUs ulike spor når det gjelder regulering av tek-gigantene. Som et første skritt i riktig retning tar vi sikte på å gjennomføre DSA (Digital Services Act) så snart som mulig i norsk rett. Når det gjelder arbeid for å skattlegge tek-selskapene, ligger det til Finansdepartementet, skriver hun.

DSA-forordningen er en annet del av den digitale lovpakken som er innført i EU-landene, og inneholder regelverk som blant annet skal beskytte brukere mot ulovlig og skadelig innhold, og desinformasjon. Regjeringen har tidligere varslet at forordningen skal på høring innen sommeren.

På tross av at annonseinntektene for norske medier stuper, og innføringen av nytt lovverk fortsatt lar vente på seg, understreker kulturministeren at man i internasjonal sammenheng må ha med seg at Norge er ganske godt stilt, og at mediemangfoldet er bredt. Ikke minst takket være pressestøtten, peker hun på.

– Vi har tillit til mediene, og en høyt utdannet befolkning. Og Norge er i verdenstoppen når det gjelder digital brukerbetaling – som er essensielt for at mediene skal ha en bærekraftig økonomi framover.

Mangler samlet oversikt

Da Journalisten nylig snakket med Dagbladet-sjef Hansen, som hadde slått alarm i et innlegg i Kampanje, nevnte han blant annet at myndighetene kunne vurdere om offentlige annonsekroner til en viss grad kan styres mot redaktørstyrte medier.

– Man har grep. Og dette er alvorlig, sa Hansen som også understreket at regjeringen jobber for sakte.

Journalisten har spurt kulturministeren om hvor stor andel av offentlige annonsepenger som faktisk går til tek-gigantene, sammenlignet med hva som går til norske, redaktørstyrte medier.

– Vi har ikke en samlet oversikt over hvordan offentlige instanser velger å annonsere, svarer Jaffery, som ikke uttrykker stor tro på det tenkte tiltaket.

– Selv om jeg selvsagt skulle ønske at en stor andel av offentlige kommunikasjonsbudsjetter gikk til de redaktørstyrte mediene, er det vanskelig å komme utenom at hver etat eller kommune selv må bestemme hvordan de best skal nå ut med informasjon og budskap til målgruppene de ønsker å nå, skriver hun.

Jaffery tror det mest hensiktsmessige er at offentlige instanser står fritt til å bruke alle tilgjengelige arenaer for å nå effektivt ut med viktig informasjon og budskap til befolkningen.

– I stedet for en indirekte og delvis «skjult» støtte til mediene gjennom slike føringer, mener jeg at andre virkemidler er bedre egnet til å styrke de redaktørstyrte mediene, for eksempel produksjonstilskuddet og støtte til innovasjon og utvikling, avslutter kulturministeren.

LES OGSÅ:

Nå vil regjeringen innføre EUs big tech-lovverk: – Burde skjedd tidligere