- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
I henhold til EØS-avtalen må all EU-lovgivning
som faller innenfor rammen av EØS-avtalen implementeres, og rammen inkluderer
store reguleringer av det digitale markedet. Prosessen som skal følges er en
felles beslutning om gjennomføring, etterfulgt av at Stortinget vedtar
gjennomføringslover.
DSA har som mål å skape et tryggere nettmiljø
ved å håndtere ulovlig innhold og beskytte grunnleggende rettigheter i
leveringen av digitale tjenester, inkludert nettmarkeder, sosiale nettverk,
innholdsdelingsplattformer, appbutikker og andre nettplattformer.
Den prøver å
forbedre brukersikkerheten ved å ta tak i ulovlig innhold, desinformasjon og
algoritmisk åpenhet.
Rettferdig konkurranse
DSA er en del av en bredere pakke som
inkluderer Digital Markets Act (DMA), en annen lov som søker å sikre rettferdig
konkurranse og åpne markeder ved å regulere oppførselen til store
nettplattformer. Denne loven har som mål å hindre at tilsynsmyndigheter
urettferdig favoriserer sine egne tjenester, sikre mer kontroll for brukerne
over deres data og legge til rette for interoperabilitet slik at brukerne
enkelt kan bytte mellom plattformer.
Det kan hevdes at begge EU-lovene er viktigere
for Norge enn for de fleste andre EU-land. Hvorfor? Norge er et av de mest
digitaliserte landene i verden. Norge er i verdenstoppen når det gjelder
internettaktivitet, mer enn 90 prosent av nordmenn bruker digitale offentlige
tjenester eller kontakter offentlige etater på nettet. De fleste nordmenn
bruker digitale tjenester til forretninger og nyter noe av det beste tilgang
til mobilnettverk og bredbåndsforbindelse i Europa.
Mer ansvarlige
For nå er fokuset på DSA. Det skaper et
begrenset «mellommannsansvar»; nettjenester kan holdes ansvarlige for
skadene brukerne påfører hverandre. I USA betyr seksjon 230 i Communications
Decency Act at digitale plattformer ikke er pålagt å overvåke brukernes
ytringer.
Det er forståelig at mange ønsker å gjøre
Meta, Google, Apple, TikTok, Twitter/X og andre teknologigiganter ansvarlige
for sine brukeres handlinger, som trakassering og desinformasjon. Men det
egentlige problemet er at nordmenn har blitt helt avhengige av disse digitale
plattformene.
Etter hvert som livene våre blir stadig mer digitalisert, oppnår
teknologigigantene enestående rikdom og makt ved å kontrollere enorme mengder
data om oss. Dette er hvor Norges suverenitet blir undergravd.
Avhengig av big tech
Problemet med Europas og Norges avhengighet av big tech siden valget av president Trump har blitt mer presserende.
Tidligere i
år utstedte Det hvite hus et memorandum som truet med ytterligere tollsatser på
grunnlag av påstander om at europeiske land utpresset den amerikanske
teknologisektoren med urettferdige bøter og straff. Visepresident Vance, hvis karriere har blitt finansiert av elementer innen
Silicon Valley, har også rettet kritikk mot EUs digitale regulering og sagt at
Trump-administrasjonen «ikke kan og vil akseptere» forsøk fra
utenlandske regjeringer på å stramme grepet om «amerikanske
teknologiselskaper med internasjonale fotavtrykk».
Yanis Varoufakis, den tidligere greske
finansministeren, argumenterer i sin bok fra 2023, «Technofeudalism: What Killed
Capitalism» at kapitalismen blir erstattet av noe fra
fortiden – føydalisme i digital drakt.
Han sier at skyen, big data og digitale
plattformer har blitt «landet» i denne nye epoken, kontrollert av
teknologigigantene. På samme måte som middelalderens herrer kontrollerte land
og arbeidskraft, har teknologiselskaper enorm makt over data og tilgang til
digitale rom. Det vi har er et system der noen få eliter kontrollerer
ressursene som alle andre er avhengige av.
Ta utfordringen
Man kan være uenig med Varoufakis'
karakterisering, men hver borger i et demokratisk land bør kritisk undersøke
teknologiselskapenes innflytelse i våre liv, spesielt ettersom vi tilpasser oss
en æra dominert av kunstig intelligens (KI).
Vi bør ta opp utfordringen med å
tenke på hvilken type digital fremtid vi ønsker å skape for oss selv – og hvem
som vil ha makten i den.
Problemet er at DSA paradoksalt nok styrker
posisjonen til teknologigigantene. I Storbritannia pålegger Online Safety Act
folk som tilbyr nettfora for ytringer å overvåke og kontrollere brukernes ord.
Imidlertid er det bevis for at uavhengige nettfora, som nå er forpliktet til å
overvåke innholdet, blir flyttet til Facebook. Det er Facebook som har
budsjettet og ressursene til å utføre overvåkningen og kontrollen som loven
krever.
Ta bort makt
Cory Doctorow, en kjent blogger, journalist og
science fiction-forfatter, sier det godt. For ham er det ikke mulig å fikse big tech ved å få det til å bruke sin makt
mer klokt, den eneste måten er å ta bort dens makt.
Han bruker eksemplet med
aldersverifiseringslover:
«[D]ette krever at
alle nettfora utøver total kontroll over sine brukere, fordi de krever at
plattformer vet hvem en bruker er, at de knytter den brukeren til hver
interaksjon, og til slutt, at de verifiserer brukerens alder. Men du kan ikke
verifisere en brukers alder med mindre du vet hvilken bruker som er i den andre
enden av en online forbindelse. Dette påvirker alle brukere, ikke bare barn,
fordi den eneste måten å bevise at du er en voksen på, er å bevise at du ikke
er et barn».
Som sådan, å håndheve mellomleddets ansvar på
alle nettplattformer, som DSA gjør, virker mot interoperabilitet eller bytte
mellom plattformer hvis utgående brukere fortsatt ønsker å holde kontakten med
sine kontakter som blir igjen. Det er ikke mulig for en plattform å
identifisere, overvåke og kontrollere brukere og samtidig la brukere forlate
plattformen mens de opprettholder kontakt med sine kontakter som blir værende.
Motstridende
I tillegg forhindrer disse tiltakene «motstridende interoperabilitet»: Prinsippet om at en bruker av en
teknologi skal ha lov til å reverse-engineere og modifisere den, for eksempel
for å blokkere annonser eller sporing, sideloade apper eller hente ut dataene
deres.
Det finnes et ordtak: «USA innoverer,
Kina replikerer, og EU regulerer», og selv om det ikke er helt sant – Kina
innoverer og regulerer absolutt. Likevel må Norge og resten av Europa bygge en
digital fremtid som aktivt motarbeider den nåværende kontrollen big tech har
over oss.
I stedet, hvis vi ønsker å redusere avhengigheten av utenlandske
teknologigiganter (og sikre digital suverenitet), må vi skape et
reguleringsøkosystem som ikke favoriserer etablerte leverandører.
Jakten på noe annet
Vi må forestille oss noe annet. Hva med en
eller flere norske App Stores? En butikk som norske programvareutviklere kunne
bruke til å selge norske apper til norske kunder, med mer konkurransedyktige
betalingsbehandlingsgebyrer.
Forestill deg en app som brukes til å kjøpe og selge målrettet
reklame, på norske medier uten at de betaler 30 prosent utenlands?
Ikke mulig? Tenk
på Spond og Finn, flotte apper som trenger kun et større økosystem for å få
fotfeste.
