1. Europabevegelsens Grete Berget leter i papirene sine. Hun prøver å finne den høyeste prosentandelen for et norsk «Ja» til EU i de siste meningsmålingene. Hun puster tungt i telefonrøret.
Jeg er glad for at jeg ikke må intervjue henne i et møte. Hun aner ikke hvem som puster i det andre øret mitt. Min toårige sønn. Etter planen skal han se på en Mummivideo mens jeg gjør dette telefonintervjuet, men en slange er kommet for å angripe Mummitrollene, og min sønn er redd.
Jeg er redd for å virke useriøs i jobben min. Hjemmekontorets velsignelser! Den tidligere barne- og familieministeren snakker om en måling i januar og en i oktober, og jeg strekker meg etter mitt kamera, slik at barnet har noe å leke med, og dermed avledes i flere krav på oppmerksomhet fra meg. Grete Berget fortsetter uforstyrret.
Det går helt greit å skrive om kvelden, etter god natt sangen, men telefonintervjuene må tas på dagtid, i «kristen» arbeidstid. Mannen fra Helse- og sosialdepartementet var veldig forståelsesfull den gangen da sønnen min var syk og gråt høylytt i bakgrunnen. Jeg fikk ikke med meg navnet hans, og artikkelen i avisen min ble litt rar på grunn av det.
Vi står i barnehagekø i Tønsberg kommune. Og min sønn ser på videoer mens jeg snakker med folk som skal hjelpe til med å danne et bilde av Norge for avisen og leserne mine i Latvia. I februar ble det en stor mediasak om en latvisk au pair som ble kastet ut av Norge av uklare grunner. Jeg arbeider her helt lovlig, men dessverre er jeg nødt til å oppføre meg som en dårlig norsk dagmamma fra en NRK Brennpunkt-dokumentar en gang i blant – Tove Janssons figurer passer på min toåring.
Jeg skrev en gang om lotteriloven i Norge, men glemte å beskrive uttaket til barnehagene som av befolkningen i visse kommuner oppfattes nettopp som et lotterispill. Jeg undres over at de to tingene som jeg drømte om i barndommen har kollidert så kolossalt i mitt liv nå, når jeg er blitt voksen. Jeg ville bli journalist, og jeg ville bli mamma. Nå er min person i begge rollene rimelig redd hver gang et intervjuobjekt puster i mitt telefonrør parallelt med en uforutsigbar rakker i hans bløte nærvær.
2. Min sønn begynner i barnehage! Mange glade utropstegn!!! Jeg har to barn, og begge to går nå i privat barnehage. Uttrykket «å jobbe som gal» får en ny dimensjon i mitt liv. Kostnadene skal dekkes. «Fastpris» er vel et synonym til «narresmokk»? Og jeg kan bare takke Norge for at dette er et så rart og viktig land for oss i Latvia at det alltid er noe å skrive om herfra.
Hvis regjeringen skulle falle på grunn av barnehagekonfrontasjonen, vil jeg få inn en ekstra artikkel og mer honorar. Og hvis regjeringen består, kommer jeg til å skrive om økningen i kontantstøtten fra august. Norge er et vidunderlig land for latvierne, (selv ikke balalaikapåfunnet i Melodi Grand Prix har svekket interessen), og det er mange eventyr å formidle herfra.
Som sagt – nå trenger jeg honorarene enda mer, og håper at politikerne står på!
