Departementskontor reagerte på Schibsted-grep: – Urimelig

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

I slutten av juni tok DSS, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, kontakt med Schibsted i et brev Journalisten har innsyn i.

DSS, som organiserer fellestjenester for de tusenvis av ansatte i departementene, reagerte på innretningen av Schibsteds omdiskuterte «samtykk eller betal for å slippe»-løsning for sporing og adferdsbasert markedsføring.

Journalisten fikk først kun innsyn i en versjon der brorparten av brevet var sladdet. Etter forespørsel om utvidet begrunnelse ble innsyn i hele innholdet innvilget.

Ber om felles løsning

«Innføringen av «Schibsted annonsevalg» har utløst diskusjoner om hvorvidt endringen er i tråd med personvernregelverket (GDPR). Selv om avtalen ikke er til hinder for en slik for innføring mener vi det er uheldig for brukerne av avtalen, innledes det i brevet signert direktør Torgeir Strøm og fungerende avdelingsdirektør Bjarte Nygård.

43 klage­saker mot Schibsted

Reaksjonen fra DSS handler om at samtykk eller betal-valget må tas, og eventuelt betales, av hver enkelt bruker.

«Siden avtalen er inngått ut fra hensyn til tjenstlig behov i departementene mener DSS det er urimelig at den enkelte ansatte selv må betale for å unngå bruk av data til personalisert annonsering», heter det i brevet, der kontoret ber om en løsning der de faktureres for kostnadene det vil medføre at den enkelte ansatte kan unngå personlig annonsering.

DSS opplyser til Journalisten at de ikke har ytterligere kommentarer til saken.

Vil la arbeidsgiver dekke

Schibsted har svart på brevet og har en «god og konstruktiv dialog med DSS om innføringen av Schibsted annonsevalg», skriver kommunikasjonssjef Bjørn-Martin Bache Nordby i en e-post til Journalisten.

– Er det riktig at enkeltansatte i departementene, og eventuelt andre virksomheter, selv må betale for å unngå bruk av data til personalisert annonsering?

– Vi har stor forståelse for at virksomheter med mange brukere kan oppleve utfordringer, og at det er lite hensiktsmessig for ansatte å måtte håndtere utlegg dersom virksomheten ønsker å dekke kostnadene, skriver Bache Nordby.

– Vi arbeider derfor nå med en løsning som vil gjøre det mulig for arbeidsgiver å dekke kostnadene for ansatte som velger bort personlig tilpasset annonsering.

– Selger ikke noen data

Kommunikasjonssjefen understreker på generelt grunnlag at innføringen gjøres for å sikre bærekraftig finansiering av uavhengig journalistikk i møte med konkurransen fra de globale plattformgigantene.

– Schibsted er den første i Norge som gjør dette, men bygger på en modell som benyttes av en rekke store europeiske mediehus, skriver Bache Nordby.

Forsvarte Schibsted-grep – og fikk motbør fra Forbrukerrådet

– Det er viktig å understreke at vi ikke henter sensitive data, og vi selger heller ikke noen data. Det vi gjør er at vi henter inn device, nettleser, IP-adresse, kontorelatert informasjon samt hvilke artikler du klikker på. Personvernreglene er de samme uansett, og vi opplever å ha en god dialog med våre kunder om dette. Det gjelder også DSS/departementene, skriver kommunikasjonssjefen.

Schibsteds beskrivelse av at de ikke selger data har blitt utfordret av Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør for digitale rettigheter i Forbrukerrådet.

– Det er et argument vi har hørt mange ganger før fra selskaper som deler personopplysninger for markedsføringsformål. At denne påstanden gjentas, gjør den dessverre ikke mer korrekt, har Myrstad skrevet.

Utsatte valg for Stortinget

DSS-kontakten er ikke den eneste dialogen Schibsted har hatt med offentlige kontorer om datagrepet.

Stortingets forvaltningsavdeling ba Schibsted om en løsning der de kunne si nei til innsamling og bruk av data på vegne av alle brukerne i avtalen.

– Det er av stor prinsipiell betydning for oss å ha en bedriftsavtale som ikke insentiverer stortingsrepresentantene til å akseptere lagring og bruk av deres persondata på måter som vi ikke har kontroll over, har stortingsdirektør Kyrre Grimstad uttalt til Altinget.

I sommer har avisa dekket at Schibsted har gått med på å utsette annonsevalget for Stortingets ansatte, til 1. oktober.

Journalisten kunne i forrige uke fortelle at Datatilsynet talte 43 klagesaker mot innføringen av Schibsteds annonsevalg.