– Journalistikken er så full av taus kunnskap
Hindrene for å levere gode idéer er mange. OsloMet-lektor Tine Eide har samlet tips fra dem som likevel får det til, gang etter gang.
Foto: Nils Martin Silvola
– Så mye av kunnskapen i bransjen vår er taus. Mye tar vi for gitt, og har vi kommet opp på et visst nivå tenker vi kanskje at det er sånn for alle. Men for de studentene jeg møter hver dag er det ikke slik i det hele tatt.
Det sier Tine Eide, frilansjournalist, forfatter og lektor på journalistudiet ved OsloMet i en fersk episode av Journalistens podkast.
Eide står bak den ferske fagboka «Idéer! Journalistisk idéutvikling», der hun har samlet helt konkrete verktøy til idéarbeid på bakgrunn av samtaler med en lang rekke «idéeksperter» fra ulike deler av journalistikken.
Stygge blikk
Idéer har ikke vært en mangelvare for Eide personlig, men hun forteller om å møte mange journaliststudenter som synes nettopp idéutvikling er veldig vanskelig.
Ved morgenmøter for redaksjonen i nettavisa studentene produserer på internpraksis er det mange som har sviktende tro på at de selv kan levere gode idéer, beskriver Eide.
– Jeg har tenkt mye på hva som gjør at det kan være sånn, og hvordan går det an å hjelpe noen til å utvikle og forstå idéer bedre.
Noen grunnbetingelser øker sjansene for at gode idéer oppstår, og at de blir satt ut i live, tror Eide. I boka skriver hun om viktigheten av psykologisk trygghet i redaksjonene og redaksjonsmøter.
– De redaksjonene der det er rom for å gjøre feil eller ikke lykkes, der man ikke er redd for å få stygge blikk, gjør en viktig jobb. Jeg husker fortsatt blikkene til kollegaene mine da jeg kom med en dårlig idé på et morgenmøte for 15 år siden. Sånt setter seg litt, iallfall hos meg, sier Eide i podkastintervjuet.
– Kan lure oss
Den «tause kunnskapen» som har satt seg hos erfarne journalister og som blir som et instinkt for eksempelvis å skille på gode og mindre gode idéer, er noe Eide må jobbe for å sette ord på i møte med studentene, forteller hun.
«Den tause kunnskapen kan lure oss til å tro at det vi vet, er etablerte sannheter alle burde ha, når sannheten heller er at vi lærer det meste gjennom erfaring. Når du ikke har erfaringen som skal til, er det vanskelig å treffe idéspikeren på hodet. Enklere blir det når du har opplevd mange nok dårlige og mange nok gode ideer til å forstå hva som fungerer og ikke», skriver hun i boka.
For studenter og andre på vei inn i bransjen tror Eide at det ikke kan overdrives hvor viktig det er å utsette seg selv for journalistikk, for å opparbeide sjangerforståelse og sin egen smak for hva man synes er bra eller dårlig.
Mange studenter blir bedre og tryggere på idéarbeid i løpet av et bachelorløp, men mange blir det ikke, observerer Eide.
– Da blir jeg eksistensiell over hvor lang tid det faktisk tar å modnes i et felt. Det skal vi ha respekt for, hvor lang tid det tar å lære seg noe ordentlig.
Nylige artikler
Er det en reell kjøtt-trend i samfunnet – eller er trenden i mediene?
Da avisspaltistene var superstjerner
Datatilsynet: 43 klagesaker mot Schibsted
Atter et nei til pressestøtte for Shifter
Satt fem år i straffekoloni, nå reiser han snart tilbake
Mest leste artikler
Datatilsynet: 43 klagesaker mot Schibsted
Anna sprang mot bomba i 2011, éin ting angrar ho på
Politiet reagerte på journalister under brannen: – Noe vi ser alvorlig på
Journalister stusser etter politiets refs: – Ingen sperringer noe sted
Satt fem år i straffekoloni, nå reiser han snart tilbake