Medier bidrar selv i system som kan ramme journalister: – Burde ringe alarmbjeller

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

«Ingenting å skjule? Flott, for alle reisene dine er til salgs på nett», er den oversatte tittelen på en artikkel av journalisten Nicolas Baudoux i belgiske L'Echo.

Der forteller han hvor enkelt han kunne identifisere og spore bevegelsene til høytstående europeiske byråkrater, og presist spore telefoner som befant seg ved kjernekraftverk og høysikkerhetsfengsler. Eller ved NATOs eller Europakommisjonens hovedkvarter.

Opplysningene fikk han gratis tilgang på fra en dataforhandler i USA. Sporingsdata for to uker i 2025 lot journalisten identifisere flere personer i datasettet som inneholdt en million enheter og 100 milioner lokasjoner.

Kan ramme journalister

L'Echo-artikkelen er del av det internasjonale graveprosjektet Databroker Files, der flere europeiske medier sammen har belyst den globale brukerdata-bransjen de siste to årene.

Undersøkelsene viste risikoene ved de lett tilgjengelige brukeropplysningene for byråkrater og diplomater. Men også enkeltjournalister, deres kilder og pressen som institusjon, løper i fare, understrekes det i en fersk rapport utført ved Carr-Ryan Center for Human Rights ved Harvard-fakultetet Harvard Kennedy School.

Det er ikke nødvendigvis bare kommersielle krefter som er interessert i hva brukerdataene kan fortelle.

– Alle disse opplysningene kan bli overlevert til myndigheter, som ikke ønsker å tjene penger på deg. De vil ha kontroll på journalister. De vil vite hvem journalister møter, hvem de snakker med, hvem kildene deres er og hva de jobber med, siteres gravejournalist Robert Flummerfelt på i rapporten.

Fremveksten av KI-tjenester har dessuten bare gjort det enklere å knytte sett med opplysninger til navngitte personer.

– Medieselskaper del av problemet

Databroker Files, og Havard Kennedy-rapporten, beskriver en hel brukerdatabransje, et marked, med en størrelse på rundt 900 milliarder dollar.

Så kommer den store ironien; medieselskaper som tjener penger på nettannonser bidrar selv til å fylle markedet med brukeropplysninger via RTB-systemet, Real time bidding. Der sendes dataprofiler ut på et marked, så annonsører kan by på rettighetene til å vise frem sine annonser til akkurat de brukerne de ønsker.

– Mediehusets egen app kan være en del av dette farlige økosystemet. Når de deltar der, er medieselskaper en del av problemet selv, uttaler Netzpolitik.org-redaktør Sebastian Meineck, som har ledet arbeidet med Databroker Files, i Harvard Kennedy-rapporten. 

Fagdirektør Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet synes det er synd at også mediene selv er del av systemet.

– Det er synd, for mediene er også ofre for en ulovlig annonsemodell som har fått lov til å vokse frem uten at noen har blitt holdt til ansvar, over veldig lang tid, sier han til Journalisten.

– Utrolig paradoks

Myrstad peker på at myndighetskontorer selv har tatt grep mot systemet:

– Vi har sett at amerikansk etterretning har blokkert for sporing og målrettede annonser basert på brukerens personopplysninger på sine tjenester. Det sier sitt, sier Myrstad om det han kaller «et utrolig paradoks»: 

– Vi som samfunn er blitt avhengige av et system som så fundamentalt bryter med grunnleggende rettigheter. Det er helt uholdbart. 

Sivilombudet forlater Facebook og Instagram

Forbrukerrådet har i lang tid argumentert for at systemet som baserer seg på massiv overvåkning av brukere må forbys. 

– Vi ønsker ikke å forby digitale annonser, heller ikke nødvendigvis de som er basert på personopplysninger, men omfattende sporing og massiv deling av data i et system som baserer seg på profilering av brukerne, det må vi bort fra, sier fagdirektøren.

Han forteller at de ser at sporingsmulighetene blir brukt for å målrette markedsføring basert på sårbarheter.

– Det er også eksempler på at denne informasjonen er benyttet til å for eksempel ramme menneskerettighetsaktivister. Denne informasjonen kan da også brukes til å spore og kartlegge journalister. Det burde ringe noen alarmbjeller for medieselskapene. 

– Mediene i vanskelig skvis

Diskusjonen om sporing og målrettet markedsføring har vært oppe i den norske dagen dette året, mest knyttet til Schibsteds innføring av en «pay or ok»-løsning for brukerdatainnhenting: Enten godtar brukeren at medieselskapet samler og deler opplysninger med tredjeparter som vil annonsere på Schibsteds flater, eller man kan slippe mot å betale mer for abonnementet.

Mye har vært sagt om innføringen, blant annet fra nettopp fagdirektør Myrstad i Forbrukerrådet. Forbrukerrådet har klaget Schibsted til Datatilsynet, som er i gang med tilsyn.

Forsvarte Schibsted-grep – og fikk motbør fra Forbrukerrådet

Selv har mediekonsernet understreket at de ikke anser sin praksis som å selge brukerdata, at de ikke samler inn sensitive personopplysninger, ikke gir annonsører tilgang til informasjon som kan identifisere enkeltpersoner og at de ivaretar brukernes personvern uansett.

Men hvis Schibsteds nye samtykkemodell aksepteres, vil dette bidra til å legitimere dagens annonsesystem, mener Myrstad.

Han understreker at Forbrukerrådet ikke er ute etter å «ta» de norske mediene, og mener politikere må ansvarliggjøres i diskusjonen. 

– Dagens annonsesystem setter mediene i en vanskelig skvis mellom egen inntjening og brukernes beste. Vi trenger en diskusjon om hvordan man kan sikre en bærekraftig mediebransje som ikke baserer store deler av inntekten på et annonsesystem som bryter med brukernes grunnleggende rettigheter.  

Håper på våkne politikere

– Hva er det Schibsted gjør nå, som andre norske medier ikke gjør? 

– De aller fleste store medieselskap deltar i dette annonsesystemet. Men vesensforskjellen er at brukerne, iallfall teoretisk, har en mulighet til å si nei til sporing. Schibsted krysser en viktig prinsipiell grense når man må betale for å få lov til å si nei, sier fagdirektøren.

– Vi ser i andre europeiske land at disse løsningene sprer seg, og vi frykter at vi ender opp med at alle nettsider gjør det samme. Da vil personvernet i realiteten være dødt. Det sier seg selv at ingen vil eller kan betale for dette, sier Myrstad. 

Forbrukerrådets håp er at «pay or ok»-praksisen kan bli kjent ulovlig. 

– Håpet er at Schibsted blir tvunget til å endre praksis. Samtidig: Viser det seg at forretningsmodellen avisene har basert livsgrunnlaget sitt på er lovstridig, håper jeg politikerne er våkne og oppmerksomme på det, avslutter Myrstad.