Ledige stillinger:
PODKAST-EPISODER:
KORTE VIDEOER:
- Siste
- Mest lest
Mener journalister bør kunne snakke med alle.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen. Nå i påska har vi justert litt på spørsmålene.
Ann-Kristin Hanssen er journalist og vaktsjef i Fremover i Narvik. For tida i permisjon for å være Stup-hostpitant i Faktisk.no.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Det kommer helt an på tid og sted. Men det blir nok mest kaffe.
- Ja. Vi har et lite, gammelt og veldig koselig hus i Gratangen som vi bruker som hytte. Deler av ferien blir der, og deler blir i Salangen hos mine foreldre.
– Hodet startet egentlig å tenke jobb med en gang vi har stått opp. Vi har vi radio i nesten alle rom. Så morgenen starter med morgensendingen til NRK Nordland og P3 Morgen. Så leser jeg Fremover, Nordlys, Avisa Nordland, VG, Dagbladet, Aftenposten, og kikker innom Harstad Tidende og Facebook for å se om det er noe vi bør lage sak på. Har jeg morgenvakt blir også svenske Norrländske Socialdemokraten, samt Lofotposten, VOL og andre medier i Nord-Norge.
– Fremover, VG, Dagbladet, NRK, Aftenposten og TV 2 - og Facebook.
– Jeg leser mye bøker, er sammen med familie og venner og i påsken blir det normalt et par skiturer (selv om det ikke er min favorittaktivitet). Er været fint blir det lange gåturer, fyr i bålpanna og en tur i fjæra.
– Helst en god krim - og det beste er når jeg ikke skjønner plottet før boken er ferdig.
– Rekordpåske. Ingen tatt av snøskred i år.
– Jeg snakker med folk, er nysgjerrig på det jeg ser og det jeg leser. Som lokalavisjournalist får man mange tips direkte, og jeg finner også mange gode saker på sosiale medier.
– Barack Obama, uten tvil. Han har vært verdens mektigste mann, og har fremdeles mye makt. Jeg er sikker på at det kunne blitt et veldig spennende og interessant intervju.
– Jeg er uredd og har ingen problemer med å ta kontakt med mennesker, helt uavhengig av hvem de er og hvilken rolle de har i samfunnet. Jeg synes journalister skal ha et åpent sinn og kunne snakke med alle.
– Det er ikke lett å svare kort på. Jeg har vært så heldig å ha fått gjøre mange morsomme ting, som å hoppe tandemhopp og få være med å kjøre i lokomotivet på et malmtog fra Kiruna til Narvik.
– Jeg kommer heller aldri til å glemme da jeg hadde sommerjobb i Nordlys, og ble sendt til Bardufoss for å ta bilde av en pilot inne i et militært helikopter. Det var sommer, og jeg hadde på kort skjørt. For å få tatt bilde måtte jeg klarte høyt opp i et stillas. Under sto en gjeng soldater.
– Jeg følte meg heller ikke særlig smart da jeg kom med kjole og sandaler for å lage reportasje på sporprøve for hund. Jeg fikk beskjed om at det foregikk i skytefeltet på Setermoen. I mitt hode var skytefelt en grusbane. Det hele foregikk langt inne i skogen.
– VG sin reportasjeserie om brødrene på Tolga. Saken har berørt hele Norge. Den er et godt eksempel på hvorfor det er viktig med en fri og uavhengig presse som kan sette søkelys på ting som ikke fungerer som det skal i samfunnet vårt.
– Jeg var på et foredrag i Oslo Kameraklubb hvor Marcel Leliënhof viste flere av sine arbeider. Jeg lot meg særlig fascinere av et av bildene fra en corwboy-ranch i Texas.
– Helt ærlig, alt for sjelden. Men jeg legger vekk telefonen når jeg er sammen med venner.