Fra artikler på VG Netts mat- og drikkeseksjon kan man klikke seg direkte til produktomtaler med innlagt bestillingsknapp for Vinmonopolet. Norsk Presseforbund konkluderer med at VG Nett dermed gjør seg til selger av vin og brennevin.
– Presseforbundet er gammeldags og lite progressiv i forhold til nettets muligheter, mener de ansvarlige redaktørene Torry Pedersen i VG Nett og Jan H. Amundsen hos samarbeidspartneren Apéritif.
Bestillingsknapp
I tillegg til å benytte artikler fra VGs egen vinekspert Stig Lundberg inngikk VG Nett for et par år siden en avtale om å kjøpe mat- og drikkestoff fra det delvis bransjeeide bladet Apéritif. Ved å klikke på produktenes navn og andre lenker i artiklene på VG Nett og Apéritifs nettutgave, havner man i produktomtaler med priser og knapper. Knappene fører til oversikter over Vinmonopolets utvalg og tilhørende bestillingsskjemaer. Det samme skjer når man på VG Netts oppfordring klikker på lenken «Les Apéritifs vurdering» i omtalene av drikkevarer i VG Netts vinguide.
De store nettavisene her i landet opererer med priser, og enkelte også med navn på importøren, i sine vurderinger av vin og brennevin. Men bare Apéritif tilbyr en knapp som leder leserne rett til bestillingsskjema for Vinmonopolet.
Regelbrudd
Denne typen lenking er ikke tidligere prøvd for Pressens Faglige Utvalg, og derfor finnes det ikke presedens for hvor grensene går. Men etter å ha vurdert Apéritifs produktomtaler og VG Netts lenking til dem, på forespørsel fra Journalisten, mener Norsk Presseforbund at begge mediene bryter det presseetiske regelverket.
– Det er vårt bestemte inntrykk at VG Nett bryter en barriere ved å lenke til Apéritifs produktomtaler. Man går fra å være journalist til å bli selger ved å lenke direkte til bestillingstjenesten, sier organisasjonssekretær Egil Sundvor i NP.
Sundvor fastslår at det ikke var slike tjenester som var intensjonen bak endringene i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten i 2001, da man blant annet innarbeidet bruken av eksterne nettkoblinger.
– Slik vi tolker forarbeidet og intensjonene bak tekstreklame og lenking, så mener vi at dette representerer et brudd på reglene. Både når det gjelder Tekstreklameplakatens paragrafer 1 og 5, samt Vær Varsom-plakatens paragraf 2.7, framholder Sundvor.
– Konservativt
– Det synes jeg er en gammeldags og konservativ holdning. Vi tar jo bare i bruk nettets muligheter. Apéritif og VG Nett har i fellesskap vurdert dette. Presseforbundet vet ikke hva de snakker om, er kommentaren fra Apéritif-redaktør Jan H. Amundsen.
Han forteller at bestillingsknappen ble innført på slutten av 90-tallet, før Vinmonopolet hadde etablert en tilsvarende tjeneste på nettet og det var langt færre utsalgssteder enn i dag.
Også VG Nett betrakter bestillingstjenesten som en service overfor leserne, og har foreløpig ikke sett noen grunn til å endre sin bruk av Apéritifs stoff.
– Ingen har reagert negativt. Tvert imot har trafikken på Mat- og drikkeseksjonen økt med 226 prosent siden mai, sier Torry Pedersen.
Heller ikke han er imponert over NPs konklusjoner.
– Jeg vil ikke akkurat beskylde presseforbundet for å være de mest progressive i å utvikle forståelsen av mediet internett. Vi må skille mellom hva som ligger på VG Nett og hva som ligger på Apéritif. Det ligger ingen bestillingsknapper hos VG Nett. Hensikten med internett er lenking til andre, og jeg kan ikke ta redaktøransvaret for alt vi lenker til, sier han.
Ansvarsløs?
Ved lenking fra Apéritifs artikler på VG Nett ligger det en fast erklæring der det heter at «VG Nett tar ikke ansvaret for innholdet på eksterne nettsteder».
– Hvis man klikker seg videre fra VG Nett så havner man jo hos Apéritif. Vi linker også til eksempelvis New York Times når vi omtaler det amerikanske presidentvalget. Der tror jeg man kan kjøpe bøker direkte fra bokomtalene. Så lenge man beveger seg ut av VG så kan ikke jeg ta ansvaret, understreker Pedersen.
NP mener derimot at VG Nett ikke kan fraskrive seg redaktøransvar for stoffsamarbeidet med Apéritif på denne måten.
– En redaktør er ansvarlig for alt som publiseres. I og med at Apéritifs artikler ligger på VG Nett, er det VG Nett som har redaktøransvaret. VG Nett publiserer en direkte lenke til salg. Det mener vi er såpass uryddig at det strider mot intensjonene bak endringene i etikkreglementet, sier Egil Sundvor.
Både Torry Pedersen og Jan H. Amundsen i Apéritif argumenterer med at monopolet på salg av vin og brennevin i Norge gjør bestillingstjenesten uproblematisk, fordi det ikke er noen konkurrenter på markedet. Derfor avviser de at det er en sammenliknbar problemstilling hvis man eksempelvis skulle bytte ut vinflaskene med tv-apparater.
Alle produktleverandørene blir også likebehandlet, påpeker redaktørene, ved at samtlige produkter er utstyrt med bestillingsknapp. De understreker at Apéritif og VG Nett ikke har noen form for provisjon av salget som skjer via bestillingstjenesten.
Betalte turer
VG og VG Nett har strenge regler for såkalte invitasjonsturer, og insisterer på å betale alle kostnader selv. Apéritif-redaktør Amundsen innrømmer derimot at bladets medarbeidere og frilansere deltar på turer der leverandører og produsenter betaler.
– Men det skjer veldig sjelden, kanskje en gang eller to i året, for vi har ikke kapasitet til å reise mye. Vi reiser derimot en del på egen regning, ofte kombinert med ferier. Jeg skriver ikke vinstoff selv. Jeg synes det er altfor mange dårlige vinjournalister som det er, om ikke jeg skal bli enda en, sier Amundsen.
På spørsmål om han er trygg på at Apéritif-artikler som er skrevet etter deltakelse på betalte turer ikke havner på trykk hos VG Nett, svarer Torry Pedersen nei.
– Men jeg må stole på at stoffet er innenfor det regelverket vi pleier å følge, og at den framstillingen som gis er korrekt. Jeg har jo et visst inntrykk av at Apéritif oppfattes som en seriøs aktør i markedet, sier han lakonisk.
– Er det uproblematisk for VG Nett at Apéritif er deleid av bransjeorganisasjonen VBF?
– Til syvende og sist handler det om den journalistikken som bedrives framstår som troverdig. Vi har ikke fått en eneste klage, svarer Torry Pedersen.
