MORGENRUTINEN:
... og et «Mystisk hardpornofunn» er noe av det gøyeste hun har opplevd på jobb.
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Regine Stokstad er journalist i Dagens Næringslivs D2.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Kaffe på morgenen og gjennom dagen, så «tea time».
– En brukt kaffekopp, og noen halvt påbegynte bøker. Akkurat nå: snakkisen «Conversations with friends» av Sally Rooney, «How to live: Or A Life of Montaigne in One Question and Twenty Attempts at an Answer» av min favorittformidler om dagen, Sarah Bakewell. Og sist «Letters of Virginia Woolf Vol. 2», som jeg låner av Sarah Hambro i D2, hvis forfar faktisk brevvekslet med Woolf! Som akkurat ferdig med en master i litteratur om Woolf, så er det stas.
– Før jeg engang har stått opp pløyer jeg meg gjennom sosiale medier og push-varsler, og kikker gjerne på morgenoppdateringen til New York Times på e-post. Til frokost skummer jeg DN, Aftenposten og Klassekampen. Fredag er det Morgenbladet. Også er jeg innom de store nettavisene i løpet av dagen. Er hodet klart nok hører jeg på gårsdagens Dagsnytt 18 på vei til jobb.
– Morna, korona!
– Litt underbevisst tenker jeg nok hele tiden: «Kanskje dette er en sak?». Det starter ofte i samtaler med venner og bekjente, eller som tendenser i sosiale medier. Venner av foreldrene mine har også vist seg å ha noen gode innspill. Det har ikke blitt noen saker av tiden brukt på Jodel ennå, men det gir et inntrykk av hva folk er opptatt av om dagen – for ikke å si hvem.
– Det må være en sak jeg skrev om hva vi burde grille – i grillforbudets tid sommeren 2018. Før saken gikk i trykken kom noen på grillforbudet, og jeg rakk akkurat å innlemme en setning som sa noe sånt som at grillforbudet kanskje hadde satt en stopper for sommerens mange middager i parken, «men blir det litt mer regn nå, får vi kanskje en ny grillsesong». Uheldigvis tror jeg det ble forsidesak.
– Jeg skulle gjerne ha intervjuet hun liberale niesen til Trump, Mary Trump, som nå kommer med bok om familien og har fått rettskjennelse for at hun får lov til å snakke om boken. Litteraturviter, og psykolog er hun også! Galskapen har en historie.
– Jeg kan etter hvert skilte med en stjernespekket kontaktliste. Snoop Dogg sitt telefonnummer er mitt glins. Takk til min tidligere sjef Marcus Husby! Utover det, så tror jeg at jeg er tillitvekkende. Sjefer har gitt meg sjanser, og jeg tror de jeg intervjuer opplever at de kan prate med meg.
– En gang oppdaget en venninne og jeg en pose med pornoblader i et kjellerrom på Blindern. På Universitas-kontoret fortalte vi hva hadde sett, noe som kulminerte i saken «Mystisk hardporno-funn på Blindern», herlig tabloid av Birk Tjeldflaat Helle. Det ble merkelig nok – eller kanskje ikke så rart – den mest leste saken det tiåret!
– Arkitektenes hytter-serien i D2 inspirerer meg hver uke med sine fine skildringer av hyttene og områdene rundt. Også får jeg veldig lyst til å gifte meg til en fet hytte. Det gjør nesten litt vondt.
– Dårlig økonomi er vel felles over hele fjøla – også i «Sjøfarten». Jeg husker da moren min hadde eget kontor som kunstanmelder i Aftenposten. Det var andre tider den gangen.
– Jeg har lyst til å si at man bør unngå å undervurdere leseren, men så har jeg jo nettopp fortalt om pornopose-saken som ble mest lest i Universitas i 2016… Kanskje tilliten ikke er så dårlig?
– I en D2-sak om sommerminnene til diverse kjendiser ventet vi på et fotografi av forfatter Tove Nilsen fra 60-tallet. Ukene gikk og D2 gikk i trykken. 19 timer for sent lander fotografiet på kontoret etter noen runder i posten. Jeg tror fotoet rørte de fleste på kontoret den dagen. Det rakk ikke trykken, men ligger heldigvis i nettsaken, sammen med mange andre fine, nostalgiske sommerbilder.
– Litt for lenge etter at lyset er slukket er jeg redd. Jeg forbanner den som fikk meg til å laste ned Tiktok.
