Leve Dagbladet!

Vi står vel i kø. Alle tråkker på Dagbladet etter dommen i Spetalen-saken. Jeg har gjort det selv og sagt det er uforståelig at avisas ledelse ikke lot kampen for Dagbladets omdømme gå foran den juridiske taktikken. En taktikk som dessuten var tåpelig. Avisa burde beklaget amokflausen for lenge siden, med stor forsidehenvisning og grundig diskusjon av kildebruk og faktasjekk. Det ville gitt respekt.

Neste gang, da. Det var vanskelig å tolke Anne Aasheims kroppsspråk annerledes enn at hun helst slipper en slik runde igjen. Svaret kan lett bli forsiktighet, men det kler Dagbladet usedvanlig dårlig.

Jeg jobbet i nettavisa db.no i noen år og opplevde at oppslagståke vekslet med utabloid tilbakeholdenhet. Selv om noen av bladets gamle kjernelesere er blant de mest moralistiske kritikere av identifisering i kriminalsaker og nærgående karakteristikker, kan etter min mening en radikal tabloidavis ikke overleve på å være forsiktigere enn NTB og Aftenposten, slik Dagbladet utrolig nok har vært mange ganger det siste tiåret.

Du tror det ikke? Det er sant, men slikt blir verken husket eller belønnet. Nettopp derfor er det et villspor.

Dagbladet skal være rølpete, radikal, utfordrende, nærgående, frekk, småpornografisk, blasfemisk og hipp. En avis for grunerjåler og kulturradikale arkitekter, og en tabloidavis frekk nok til at 140.000 vil plukke den fra stativet.

Det krever en tydelig kurs, en sjefredaktør med jerngrep, en reformert desk og nyhetsledelse og åpen dialog med leserne om avisas kurs. Men ikke minst mot til å gjøre feil, få kjeft og samtidig: Beklage overbevisende når man tråkker over.