Gard Steiros avgang passet perfekt inn i Journalistens strategi

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter. 

Da jeg sommeren 2018 overtok som ansvarlig redaktør i Journalisten, var det ikke alle telefoner og henvendelser som ble returnert raskt. Men en person skilte seg ut.

Gard Steiro var tilgjengelig fra dag én. Om ikke på første forsøk – medieledere elsker å sitte i møter – så på forsøk to eller tre. Eller han ringte tilbake.

Det finnes redaktører i Norge med betydelig mindre ansvar enn Steiro, som aldri tar telefonen når vi ringer. All kommunikasjon foregår via sms.

Men det hjelper ikke at VG-sjefen tar telefonen hvis journalisten i andre enden ikke har vett nok til å stille de riktige spørsmålene.

Riktig svar, feil spørsmål

I januar 2019 hadde jeg avtalt et telefon­intervju med Steiro om en sak jeg ikke lenger husker. Samme dag hadde det blitt kjent at VGs daværende kommentator Frithjof Jacobsen sluttet på dagen, «fordi jeg har lyst til å gjøre noe annet», som han sa til Medier24.

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

Dette ble en av de store mediesakene den vinteren, fordi det handlet om mer enn bare «lyst til å gjøre noe annet». Steiro beskrev senere at bruddet kom fordi Jacobsen hadde «en relasjon som ikke er forenlig med rollen som kommentator i VG».

Den siste delen visste jeg ingenting om da VG-sjefen ringte tilbake, litt forsinket til vår avtale. Et møte hadde gått litt over tiden, forklarte han.

Jeg klarte å spørre om forsinkelsen hadde noe med Jacobsen å gjøre. Det avkreftet han – og jeg lot saken ligge. Svaret var ikke feil: Jacobsen-konflikten hadde vært håndtert på et annet møte. 

Vi ble aldri nyhetsledende på den saken, og jeg bidro så godt jeg kunne til nettopp det.

Lyktes med nedturen 

Til slutt gikk Jacobsen-saken over. Men det var ikke nødvendigvis til VGs fordel.

For en drøy måned senere kom det som i ettertid fremstår som den største ripen i lakken for Steiro og VG i nyere tid.

21. februar 2019 publiserte avisen den første artikkelen om Trond Giskes kveld på utestedet Bar Vulkan i Oslo. Deretter gikk det bare nedover.

VGs daværende styreleder Torry Pedersen konkluderte med at Steiro skulle få fortsette i jobben etter en intern evaluering med påfølgende rapport. Men slik jeg tolket stemningen den gang, var det ikke gitt at det skulle bli resultatet. Søsteravisen Aftenposten mer enn antydet på lederplass at Steiro skulle levere inn sitt adgangskort. 

Den gang var jeg usikker, men tiden har vist at styrelederen tok den riktige beslutningen.

Som jeg skrev noen år senere: «Han burde kanskje gått av, men det er ikke sikkert at det hadde vært riktig». For mitt klare inntrykk er at Steiro lærte av nedturen – noe som gjorde ham til en bedre redaktør og VG til en bedre avis. Gravejournalistikken er løftet flere hakk, nye fortellerformer er tatt i bruk – og kanskje viktigst: Det er blitt større åpenhet om redaksjonelle prosesser.

I tillegg har mediehuset i stor grad lyktes kommersielt. VG+ er opplagsvinneren år etter år. 

Steiro er kun en notis

I forbindelse med at vi har justert Journalistens strategi det siste året, med større vekt på grundigere saker, har jeg brukt følgende eksempel internt:

Hvis Steiro slutter som redaktør i VG, er det i første omgang kun en notis eller kort omtale hos oss. For dette er en fellesnyhet. Vår oppgave er å tilføre noe annet. Da gjerne også noe mer enn en enquête der alle forteller hvor flink han er og hvor mye han vil bli savnet.

Dette eksemplet har jeg gjentatt til døde. I redaksjonen, i styremøter og i andre sammenhenger. Jeg fortalte også om det i et intervju med Fagpressen for en drøy uke siden. Dermed burde vi selvsagt vært godt forberedt da nyheten kom mandag formiddag. Men min første tanke da vi fikk tips om avgangen, var: Hva gjør vi nå?

Da vi hadde summet oss, inviterte vi den avtroppende VG-sjefen til vår podkast. Et par timer senere var han på plass i studioet vårt. Den episoden kan du lytte til blant annet her.

Lenge på toppen

Det er cirka 11 år siden Torry Pedersen hentet Gard Steiro til VG som nyhetsredaktør. Pedersen, som på det tidspunktet var VGs toppsjef, sikret seg dermed en etterfølger. Etter litt over ett år overtok Steiro det som kanskje er den mest intense toppjobben i norsk mediebransje.

I en kort prat før han gikk inn i vårt podkaststudio, sa Steiro at arbeidspress over tid ikke var årsaken til at han takket ja til ny jobb. Det handlet mer om at ti år er lenge, og det er bedre å gå av før folk blir lei ham. Økonomisk går det også bra for VG akkurat nå.

Internt i VG – og for øvrig også resten av Schibsted-universet – finnes det gode kandidater til å ta over. Disse bør ikke vente i all evighet. Da risikerer Schibsted at de ikke lenger er tilgjengelige.

Kjedelig og deilig

Mange oppgaver venter Steiro som sjef for News Media-divisjonen i Schibsted, hans nye stilling med ansvar for det vi tidligere kalte aviser i både Norge og Sverige.

Han vil kanskje ikke innrømme det selv, men jeg tror at han kommer til å kjede seg litt. I hvert fall i starten. Ikke fordi arbeidsoppgavene ikke blir interessante, men fordi han ikke lenger skal være så tett på nyhetsbildet. Samtidig høres det også deilig ut.

I det tidligere nevnte intervjuet med Fagpressen ble jeg spurt om det var et spørsmål jeg skulle ønske at jeg ble stilt. Mitt svar var:

«Vi har en jobb hvor du kan tjene mer og jobbe mindre – og slippe personalansvar, interessert?» Og jeg la til at jeg har familiemedlemmer som ønsker at det spørsmålet skal bli stilt.

Uten å vite hva som står i arbeids­kontrakten til den nye News Media-sjefen – han slipper nok ikke helt unna verken personalansvar eller lange dager – føler jeg likevel at han har fått en sånn jobb.

Kanskje har også han familiemedlemmer som ønsker at et slikt spørsmål skal bli stilt.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.