Et kjernespørsmål for hele prosessen er om Tinius Nagell-Erichsen lar seg overtale til å slå Aftenposten sammen med Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier, som eier av 26,1 prosent av aksjene i Schibsted, har negativ kontroll over Schibsted og Nagell-Erichsens ord har fortsatt avgjørende tyngde i Schibsted
Kilder påpeker overfor Journalisten at et eventuelt klarsignal fra Tinius nok vil avhenge av at Schibsted får eierflertall i Media Norge, som et eventuelt fusjonert selskap skal hete.
Det har ikke lykkes Journalisten å komme i kontakt med Nagell-Erichsen, som er på ferie denne uka. Dersom han skulle gå med på planene er det likevel urent farvann før fusjonskameratene er i havn. Blir Schibsted sittende i en flertallssituasjon, vil konsernet nemlig få bokført det samlede opplagstallet for alle de fem fusjonerte avisene.
Over grensen
Etter det Journalisten erfarer viser utredninger som er gjort i løpet av fusjonsprosessen at Schibsted dermed får en andel på 34-35 prosent av det samlede dagspresseopplaget i Norge. Med andre ord over medieeierskapslovens grense på 33,3 prosent. Konsernet eier aviser som samlet hadde 30,97 prosent av det totale dagspresseopplaget i 2004.
På grunn av VGs kraftige opplagsfall er trolig prosenten lavere for 2005 og videre inn i 2006, men Medietilsynet har ikke det offisielle 2005-tallet klart ennå. Tilsynet bruker en noe annet beregningsgrunnlag enn opplagstallene som offentliggjøres i februar.
Tor Erik Engebretsen i Medietilsynet bekrefter overfor Journalisten at flertallseieren i et eventuelt fusjonert avisselskap vil få tillagt det samlede opplaget for alle de fusjonerte avisene.
– Hvis man eier mer enn 50 prosent i et avisselskap så tilordnes hele opplaget selskapet. Lager de en avtale som medfører en eierandel på det samlede dagspresseopplaget i Norge på mer enn en tredjedel, så får Schibsted et problem, sier Engebretsen.
Dragkamp
I løpet av sommeren har det vært en dragkamp mellom Schibsted og regionavisene om Schibsted skal ha 49 eller 51 prosent av aksjene i Media Norge. Tidligere i sommer lå det an til 49 prosent, men etter salget av Orkla Media til Mecom skal regionavisene ha blitt mykere i kantene. Kombinert med behovet for en aksjon Overtal Tinius, synes det nå mest realistisk at Schibsted vil ende på 51 prosent.
Det innebærer uansett at Schibsted må selge seg ned i forhold til de øvrige fire avisene. Basert på driftsresultatene for siste regnskapsår, som er en vanlig målestokk ved fordeling av aksjer i et sammenslått selskap, skulle Schibsted hatt en eierandel på litt over 60 prosent i Media Norge.
Regionproblem?
Også lokalt i Stor-Oslo region kan Schibsted møte problemer. Her har konsernet en andel av dagspresseopplaget på nær 80 prosent (78,6 prosent i 2004). Den regionale grensen er på 60 prosent, men Schibsted ble ikke pålagt å selge seg ned da regionforskriftene ble innført i loven i fjor. Såkalt organisk vekst, altså ordinær opplagsvekst, utløser ikke tiltak. Medietilsynet kan imidlertid gripe inn dersom en eventuell fusjon oppfattes som et erverv.
– Kan en eventuell Media Norge-fusjon oppfattes som et erverv, altså oppkjøp, dersom Schibsted blir sittende med 51 prosent av aksjene?
– Jeg må nesten se hvordan en avtale er utformet før jeg kan uttale meg om det. Eventuelt kan jo noen be oss om en forhåndsklarering.
– Det har ikke kommet noen slik henvendelse foreløpig?
– Nei.
Håpe på Giske
For å slippe å selge seg ned i eksempelvis Harstad Tidende Gruppen kan jo Schibsted håpe på at kulturminister Trond Giske er såpass myk etter kritikken han møtte i forbindelse med salget av Orkla Media til Mecon, at han ser positivt på en eventuell søknad om dispensasjon fra medieeierskapslovens tredjedelsgrense.
Men også Konkurransetilsynet kan eventuelt ha synspunkter på konsekvensene av en sammenslåing av storavisene. En hovedhensikt med fusjonsønsket er, etter det Journalisten forstår, å sikre seg et bedre tak på det viktige markedet for nasjonale merkevareannonser.
Lokaliseringskamp
Når styrelederne i de fem avisene møtes onsdag vil også en annen dragkamp finne sted, nemlig lokalisering av det planlagte hovedkontoret for Media Norge. Bergen nevnes som en favoritt, men spesielt i Adresseavisen er de lokale aksjonærene ivrige på at hovedkontoret må legges til Trondheim.
Skepsisen mot fusjonsplanene har kommet sterkest til syne i Adressa, men spørsmålet er om avisa har noe valg. De fire andre kan, dersom Tinius og de lokale avisstyrene sier ja, eventuelt gå videre uten Adressa, påpeker en sentral kilde.
